Venstre-folk er i humør om dagen. Valgresultatet (4,4 prosent) gjorde godt for det utryddelsestruede partiet. Partileder Trine Skei Grande har styrket sin posisjon i partiet etter valget. Abid Raja kan slutte å drømme om å bli partileder slik han gjorde før valget. Maktkampen om Venstre-tronen er utsatt på ubestemt tid.
Partiets landskonferanse sist helg ga Trine Skei Grande blankofullmakt til å åpne veien for regjeringsdeltakelse før jul. Mens mange Venstre-folk tvilte tidligere, er det nå ingen som vil stanse Trine Skei Grande hvis hun vil inn i Høyre/Frp-regjeringen.
Venstre i regjering gjør ingen forskjell. Hvis ikke KrF går med, og det gjør ikke KrF, må Solberg-regjeringen streve videre som en mindretallsregjering. Det blir ikke lettere å skaffe flertall i Stortinget når Venstre bryter sitt historiske samarbeid med KrF.
Den regjeringsvennlige delen av partiet viser til at årene i opposisjon ikke har brakt Venstre framgang. Tida er inne for å forsøke noe nytt. Kanskje kan regjeringstaburetter føre Venstre vekk fra dødens posisjon – sperregrensen – og over på trygt land. Partiet trenger å få fram nye folk i framskutte posisjoner som statsråder og statssekretærer.
Venstre er dessuten ikke hva det var. Partiet er blitt mer borgerlig og høyrevendt. Om Ap er det sagt at det er Venstres ektefødte barn. Dagens Venstre har en skarp profil mot venstresiden og spesielt Ap. Trine Skei Grande lider av et Ap-kompleks. Det er en arv fra Odd Einar Dørums tid. Ikke noe parti har vært så ofte i strid med seg selv som landets eldste parti. Det er egentlig forunderlig at Venstre ikke er borte for lengst. Venstre lever, men nå på lånte Høyre-stemmer.
Partiet er nesten utryddet i Nord-Norge og langs kysten av Vest- og Sørlandet. Velgerne befinner seg for det meste i byene, i Oslo, i Bergen og i Trondheim pluss i Akershus fylke. Det var tidligere Høyre-velgere på Oslos vestkant og i Akershus som ved valget fikk Venstre over sperregrensen på fire prosent. Høyre-folk stemte på Venstre for å redde statsminister Erna Solberg.
Erna Solberg vil ha Trine Skei Grande med på regjeringslaget. Og når de begge er enig om å utvide regjeringen med Venstre, vil det være et stort nederlag om de ikke fikk det til.
Erna og Trine kan ikke bestemme det alene. Den tredje hovedpersonen i regjeringskabalen, Siv Jensen, må være enig. Siv Jensens tale til Frps landsstyre i helgen ble tolket som en utstrakt hånd til Venstre. Nestleder Per Sandberg er også positiv. Han sa til NTB at han overhodet ikke frykter at et tettere samarbeid med Venstre vil utvanne Frps egen politikk. Nestleder Ketil Solvik-Olsen vil heller ikke protestere. Hvis han skulle si noe i sakens anledning, vil det være for å ønske Venstre-folkene hjertelig velkommen til regjeringens bord.
Det blir uansett ikke så mange Venstre-folk i regjeringen. Venstre må nok nøye seg med tre statsråder, som for eksempel næringsministeren, kulturministeren og klimaministeren. I dag er det Høyre som har disse statsrådene. Men ingen av dem er uunnværlige, for å si det pent.
Regjeringsforhandlinger fører vanligvis til et resultat. Bordet fanger. Det er et voldsomt prestisjenederlag å bryte regjeringsforhandlinger. Men det har hendt, og det skjedde sist for fire år siden med akkurat de samme forhandlerne pluss Knut Arild Hareide fra KrF. Da var det Erna Solberg som satte foten ned for Venstres siste krav. Det kan ikke utelukkes at statsministeren tvinges til det samme denne gangen. Venstre går nemlig til forhandlingene med flere tøffe krav, blant annet vern mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Både Høyre og Frp ivrer for konsesjonsutredning av nettopp disse områdene. Og på papiret er det flertall i Stortinget for konsekvensutredning av deler av Lofoten siden Ap har det i sitt program. Jeg tror Erna Solberg i forhandlingene likevel vil si nei til oljeboring i Lofoten for å få et ja fra Trine Skei Grande.
Med Venstre i regjering kuttes det historiske båndet mellom KrF og Venstre. De to har hengt sammen som erteris i hele etterkrigstida. Går de hver sin vei, er det over og ut med sentrum i norsk politikk. KrF vil bli tvunget til å finne nye venner på venstresiden. De andre opposisjonspartiene vil ønske KrF hjertelig velkommen til å danne flertall mot regjeringen av Høyre, Frp og Venstre.
Venstre gjør det slutt med KrF for å berge sitt politiske skinn. KrF blir igjen i Stortinget for å berge sitt. KrF er ifølge målingene så langt nede at det ikke går an å komme lenger ned. Venstre er for tida så høy på seg selv at det ikke ser hvor farlig det kan være for et liberalt parti å gå i seng med Frp. Hvem som vinner og hvem som taper på skilsmissen, er det opp til velgerne å bestemme.