ANNONSE
knut arild hareide
Vis bildetekst
Foto: Siri Dokken (tegning)

Venstre går til høyre

Budsjettet er en god søknad om regjeringsmedlemskap.

Trine Skei Grande gjør seg klar for Erna Solberg med Venstres forslag til statsbudsjett. Partiet byr på store skattelettelser, kutt i velferdsordninger og slanking av offentlig sektor. Venstre går løs på fagbevegelsens hellige kuer som AFP, skattefradraget for fagforeningskontingenten og den sjette ferieuka for 60-åringene. Barnetrygden skal behovsprøves og Venstre utfordrer ikke regjeringen med nye bensinavgifter.

Budsjettet er lett gjenkjennelig liberal Venstre-politikk. Profilen som sådan er klart borgerlig. Budsjettet er vendt mot partiet Høyre og ligger denne gangen ganske langt unna KrFs opplegg. Høyre-folk i Oslo og Bærum som stemte Venstre for å berge regjeringen Solberg, får godt betalt.

Med dette budsjettet tar Venstre et langt skritt mot medlemskap i regjeringen.

Parallelt med budsjettforhandlingene i Stortinget foregår det samtaler mellom Erna Solberg, Siv Jensen og Trine Skei Grande om regjeringsutvidelse før jul. Det blir ikke noe fart i disse samtalene før statsbudsjettet er i havn.

I fjor høst svingte Venstre svøpen over finansministeren på grunn av svak grønn profil. Det holdt på å ende med regjeringskrise. Til tross for at forslaget til neste års statsbudsjett er like grått som sist, blir det neppe like mye støy denne høsten. Forhandlingene blir ikke enkle. Det er det aldri med mindretallsregjeringer. Men denne gangen skal det ikke stå på Venstre.

Regjeringen må ha med KrF for å skaffe flertall for statsbudsjettet. KrF blir en hardere nøtt å knekke for regjeringen enn Venstre. Knut Arild Hareide vil prøve ut KrFs vippeposisjon i Stortinget for alt det den er verdt. Han vil ikke gå så hardt ut at regjeringen vippes av pinnen. Den øvelsen vil KrF vente med. Ingen ønsker regjeringskrise så kort tid etter stortingsvalget. De tidligere samarbeidspartiene kommer til å bli enige om statsbudsjettet for neste år.

Med budsjettet i havn kan Venstre legge ut på veien mot regjeringskvartalet uten KrF. Det blir en historisk tur. KrF og Venstre har hengt sammen i sentrum i alle år. Med Venstre i regjering og KrF utenfor risikerer de å bli hengt hver for seg. Sentrums død har vært proklamert mange ganger. Denne gangen blir er det sant. KrF har verken politikk, krefter eller nok velgere til å fylle tomrommet i sentrum når Venstre slår seg sammen med høyresiden.

KrF kan skaffe seg innflytelse fra sak til sak ved å støtte seg vekselvis på regjeringen og opposisjonen. Slik øvelser er slitsomt over tid. KrF vil trolig velge en av blokkene – opposisjonen eller regjeringen – i løpet av stortingsperioden. Med sentrum ute av historien blir det i praksis etablert et toblokk-system i norsk politikk.

Resultatet av kommunevalget om to år og utviklingen på meningsmålingene blir avgjørende for KrFs vei videre.

Hvis meningsmålingene plasserer KrF på den trygge siden av sperregrensen, blir partiet i opposisjon. Faller KrF under grensen kan det hende at partiet søker nødhavn i regjeringen. Skulle Venstre få suksess med sin regjeringsdeltakelse, kan det hende at det smitter over på KrF. I øyeblikket er det opposisjonstilværelsen og vippeposisjonen som gjelder for KrF.

Lysten på regjeringsmakt tok seg voldsomt opp i Venstre etter valget. Partiet ser på seg selv som valgvinner. Det er forståelig siden partiet lenge var truet av utryddelse. Venstre gikk inn i regjeringen Bondevik II i 2001 med et valgresultat under sperregrensen. Partiet kom ut igjen med et resultat godt over grensen. Venstre satser på at regjeringsdeltakelsen også denne gangen vil øke oppslutningen.

Den store forskjellen er at Bondevik II hadde en sentrumsprofil fordi både KrF og Venstre var med i tillegg til Høyre. Frp sto utenfor. Den politiske avstanden mellom KrF/Venstre og Frp var den gangen altfor stor til at de kunne sitte i samme regjering.

Venstres avstand til Frp er blitt mindre med årene, men på viktige områder som for eksempel innvandring og miljø, er avstanden like stor. For mange Venstre-folk må regjeringssamarbeid med Frp være som å gå til sengs med en mangeårig fiende.

Koalisjonsregjeringer i mindretall er en skjør konstruksjon. Med unntak av Bondevik II, som hadde en avtale med Frp om støtte, og Solberg-regjeringen som hadde en samarbeidsavtale med KrF og Venstre, faller mindretallskoalisjoner etter en tid. Det skjedde med Willochs regjering da flertallet gikk tapt ved valget i 1985, med Syse-regjeringen (1990) og Bondeviks sentrumsregjering (2000).

Dagen Solberg-regjering lever farlig selv med Venstre på laget. Regjeringens eneste mulighet for et trygt liv stortingsperioden ut er at den får med seg KrF på laget. Det er lite trolig at det vil skje.


nyemeninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!