Krav om profittfri velferd er «kvinnefiendtlig» hevdet Frp-leder og finansminister Siv Jensen i en bredside i Dagbladet i mai. «De fleste som rammes av jakten på de såkalte velferdsprofitørene er kvinner», slo hun fast og hevdet at disse kvinnene blir «hetset» av venstresiden. Verken mer eller mindre.
Med bakgrunn i disse uttalelsene sendte SV et skriftlig spørsmål til finansministeren der de spør om hun kan dokumentere at flere kvinner enn menn tar ut profitt fra barnehager, barnevern, eldreomsorg og asylmottak, sektorer der kommersielle selskaper er sentrale aktører. I svaret, som ble gjengitt av Klassekampen i går, skriver Jensen at hun «er ikke kjent med at det utarbeides detaljert statistikk over andelen kvinner og menn som tar ut overskudd fra barnehager, barnevern, eldreomsorg og asylmottak». Med andre ord: Hun har ikke belegg for sin påstand.
Ja, det er mange kvinner som eier barnehager, men for det første har SV-leder Audun Lysbakken rett når han i Klassekampen argumenter med at dette ikke sier noe om hvor profitten går. Mange barnehager drives ikke kommersielt og tar ikke ut utbytte. At også kvinner sitter på eiersiden i kommersielle selskaper som driver for eksempel barnehager eller asylmottak, er dessuten ikke et holdbart argument for å si nei til profittfri velferd.
Å hevde at krav om profittfri velferd er «kvinnefiendtlig» og «hets» er en avsporing fra de som forsvarer at disse selskapene skal kunne fortsette med å ta ut profitt fra barnehager, eldreomsorg, barnevern og asylmottak. Vi har høy skattevilje i Norge. Og vi har en stabil oppslutning om velferdsstaten. Det er dessuten bred oppslutning om at det vi betaler inn i skatt skal gå til velferd for de mange, ikke til privat profitt for de få. Der ligger nok også noe av forklaringen på at et rettmessig og nødvendig krav om profittfri velferd møtes med denne avsporende retorikken.