Kronikken er skrevet i samarbeid med Thomas Mørch, sjef forretningsutvikling, Norsk Gjenvinning, og Vibeke Hammer Madsen, adm. dir. i Hovedorganisasjonen Virke
Delingsøkonomien er bare en del av framtidas økonomiske systemer, og Norge er allerede på etterskudd.
Delingsøkonomi er blitt en snakkis. Tre uker inn i 2016 er begrepet omtalt flere ganger i norske medier enn i løpet av hele 2015. Mye takket være NHOs årskonferanse hvor delingsøkonomi var et sentralt tema, og NHO-leder Kristin Skogen Lunds mye omtalte taxi-tur med bildelingstjenesten Uber. Det vi har sett så langt av delingsøkonomien er imidlertid bare et frampek for hva som er i vente. Uber er en del av en større og enda mer fundamental omveltning: Den sirkulære økonomien.
Men hva er sirkulær økonomi? Dagens økonomiske system beskrives ofte som lineært. Et produkt lages for å selges, deretter forbrukes, før det blir til avfall. Poenget med den sirkulære økonomien er at ressursene forblir i økonomien, selv om produktet de inngår i ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Man vil bort fra en bruk-og-kast-økonomi. Målet er å «lukke sirkelen», og utnytte ressursene på en så optimal måte som mulig. I ytterste forstand betyr det at avfall som konsept forsvinner. Avfall blir råvare.
Sirkulær økonomi handler ikke bare om resirkulering, men i like stor grad om økt kapasitetsbruk. Et eksempel på dårlig ressursutnyttelse er at en drill i gjennomsnitt brukes i 12 minutter i løpet av sin levetid. Det handler også om smarte løsninger som er lønnsomme for næringslivet. I en sirkulær økonomi stilles større krav til produktdesign og materialbruk, reparasjon og økt ressursutnyttelse. Å øke kapasiteten til enkeltprodukter handler om å legge til rette for mer leasing og utlån. Det er her delingsøkonomien kommer inn i sirkelen. Tradisjonell tankegang rundt eierskap og ressurser står for fall.
Veldig mange fysiske produkter trenger man ikke eie selv for å konsumere. Det er ikke stålet i en bil du ønsker eierskap til – det er ditt transportbehov som skal løses. Bildelingstjenester som for eksempel Nabobil har demonstrert at dette behovet for mange kan møtes gjennom delingsøkonomien. Denne utviklingen vil tilta med økt styrke. Delingsøkonomien handler i bunn og grunn om å utnytte ressurser som allerede er i økonomien, som biler, hvitevarer, boliger og maskiner. Dette er selve kjernen i den sirkulære økonomien.
Teknologi muliggjør deling. Innholdsleverandører som Netflix og Spotify erstatter fysiske produkter og utgjør ressurs- og miljøbesparelser. Software som en tjeneste reduserer behovet for å eie egen IT-infrastruktur, hvilket reduserer miljøpåvirkning og energibruk.
Sirkulærøkonomiske forretningsmodeller har fått fotfeste mange steder allerede, for eksempel i industriklynger på Sørlandet (Eyde-nettverket) og i Nordland (Mo Industripark). Utviklingen av delingsøkonomien medfører at «folk flest» får kjennskap til sirkulære forretningsmodeller. Delingsøkonomien er derfor det første, mest håndgripelige og kanskje politisk mest betente området av den sirkulære økonomien som vi er blitt kjent med til nå. For det kommer mer.
Mens verdens toppledere forhandlet frem en klimaavtale i Paris i desember presenterte EU en pakke for sirkulær økonomi. «Closing the loop» er EUs slagord. Med pakken setter EU mål om blant annet 65 prosent materialgjenvinning innen 2030. Dette er et ambisiøst mål. I 2014 klarte Norge 37 prosent. I tillegg ønsker EU nå å stille strengere krav til øko-design og produsentansvar, legge til rette for lavere forbruk gjennom delingsøkonomi, reparasjon og garantier, og ønsker i tilTAXIlegg bedre bærekraftsmerking av produkter.
EU vil også bruke 600 millioner euro i forsknings- og utviklingsmidler til forskning på nye sirkulære forretningsmodeller og forbruksmønstre. EU legger et ambisiøst løp for Europa, og det er ingen tvil om at dette også vil påvirke både næringsliv og husholdninger i Norge.
EU-kommisjonen har beregnet at en overgang til sirkulær økonomi i Europa vil skape 580.000 nye arbeidsplasser. Anslagene viser i tillegg en potensiell årlig reduksjon på 450 millioner tonn klimagassutslipp hvis de foreslåtte tiltakene innføres. I all debatt om hvordan vi skal redusere klimagassutslipp er det lett å glemme at bedre utnyttelse av færre ressurser er noe av det viktigste vi kan gjøre for både klima og miljø.
Mange av de råvarene vi bruker i dag, som kobber og sink, vil vi gå tomme for om få tiår. Vi må tenke nytt og smartere om ressursbruken. Utviklingen av sirkulære forretningsmodeller vil gi bedrifter internasjonale konkurransefortrinn. Avfall fra produksjon vil gå fra å være et problem og en kostnad til en inntjeningsmulighet når det som før ble kastet kan bli råvarer i nye produksjonsprosesser.
Mange er bekymret for delingsøkonomien. Det bør man ikke være. Økt fokus på ressursutnyttelse er det beste argumentet for å ønske endringene velkommen. Hva er alternativet når verden er i ferd med å gå tom for en rekke ikke-fornybare råvarer? Vi er enige med NHO og Skogen Lund i at utviklingen er uunngåelig. Nye forretningsmodeller som bygger på deling, utlån, leasing og gjenbruk vil komme – som en del av den sirkulære økonomien. Nytt bærekraftig næringsliv vil kunne utvikles på denne måten. Dette er omstillingen som mange snakker om – i praksis. Utviklingen er positiv, men må selvfølgelig reguleres. Framtidas delingsøkonomi i Norge kan ikke være svart og lovløs.
Fornuftig og effektiv regulering vil kunne forhindre svarte markeder og sosial dumping innenfor delingsøkonomien og den sirkulære økonomien. Da gjelder det å være på offensiven. Stortingets energi- og miljøkomité har nå bedt om en stortingsmelding om avfall og sirkulær økonomi. Det er positivt, og bør snarest følges opp med ny politikk. Sirkulær økonomi er mer enn delingsøkonomi – og mye mer enn avfall og resirkulering. Vi håper derfor at denne meldingen vil se hele bildet, og ta for seg også delingsøkonomien som en del av den sirkulære økonomien. Og som en del av framtida.