Den som vil nærme seg keiseren må falle ned på kne og la pannen berøre jorden ni ganger.

Midtens rike under Qing-dynastiet hadde ingenting å lære av barbarene, men måtte gi tapt for barbarene og ble ydmyket. Kina har lenge ligget etter vesten, men dragen har reist seg.

Nå nylig var Kinas president Hu Jintao i Danmark med åpen lommebok. Det ble lagd lukrative handelsavtaler og dansk industri ble reddet fra nedleggelser. Samtidig forblir forholdet mellom Kina og Norge kjølig etter at fredsprisen gikk til Liu Xiaobo i 2010. Kilder fra Kina mener at Norge må ta det første initiativet hvis forholdet skal bli bedre. Spørsmålet er om Norge kan hente lærdom fra Danmark.

I midten av 2009 tok den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen personlig imot Dalai Lama. Det skulle han aldri ha gjort. Kina straffet danskene med å avlyse flere planlagte statsbesøk på ubestemt tid, noe som rammet dansk næringsliv. Selv om Nobels fredspris i 2010 ikke kan sammenlignes med danskenes feilskjær, så har de til felles at man ikke bør ydmyke Kina.

Den 9. desember 2009 tok Folketinget grep for å prøve å rette opp det dårlige klimaet som hadde oppstått med Kina, og kom med et merkverdig offentlig notat. Notatet slo fast at: «Danmark understreker at de støtter Kinas enhetlige politiske linje og har ikke endret synet på at Tibet er en integrert del av Kina. Danmark anerkjenner Kinas suverenitet over Tibet og er imot uavhengighet for Tibet.» Danmark la seg med andre ord flate for kinesisk press og beklaget seg overfor midtens rike.

Det er flere brister ved notatet. Fram til 1996 hadde ikke danskene tatt stilling til Tibets status, men betraktet Tibet som uavhengig nasjon i perioden mellom 1912-1950. Det er først de siste tretti årene at Danmark har betraktet Tibet som en del av Kina, men dette innebærer ikke en anerkjennelse av Kinas suverenitet over Tibet. Danmark ga støtte til Kinas enhetlige politiske linje i 1966 når det gjaldt Taiwan, men dette omfattet ikke Tibet.

Et annet problem med notatet er dens ensidige støtte til Kina. Flere land oppfordrer til dialog mellom Kina og Tibets eksilregjering. Hvis flere land følger Danmarks eksempel, vil ikke Tibets eksilregjering ha noen konkrete forhandlingskort på bordet. Ingen vil anerkjenne tibetanernes rett til selvbestemmelse. Tibets eksilregjering ønsker selvbestemmelse innenfor rammene av Kina og ikke uavhengighet.

Notatet viser at danske myndigheter går bort fra sine tidligere standpunkter om Tibet for å redde sitt næringsliv. Om Norge skulle ha noe av lære av danskenes diplomatiske manøvrer, så er det å forkaste egne prinsipper om menneskerettigheter.

Kina har innført sterke restriksjoner for utlendinger som ønsker å reise til Tibet og skal ordne opp i provinsen, mens vestlige land forholder seg tause i redsel for å miste handelsavtaler. Løsningen for Norge er å gå inn for en felles strategi for vestlige land i kontakten med Kina.

Siden februar 2009 har over 37 tibetanere satt fyr på seg selv.

Nå sist 27. mai, i byen Lhasa, tente to munker på seg selv utenfor et buddhistisk tempel. De desperate handlingene er et tegn på en uholdbar situasjon tibetanerne opplever i sitt eget land og som har historiske røtter tilbake til 1951, da Kina invaderte Tibet.

Det er viktig å minne omverdenen om at over en million tibetanere led en tragisk skjebne i etterkant av invasjonen og hvor flere hundre klostre ble jevnet med jorda. I 2008 så vi et stort opprør i Tibet som ble slått hard ned. Etter dette blokkerte Kina Tibet for eksterne observatører og innreisende.

I kjølvannet av opprøret har Kina opptrappet sitt propagandaapparat og det eksisterer knapt, hvis noe, religiøs og kulturell frihet for tibetanere. Kinesiske myndigheter reintroduserte et patriotisk utdannelsesprogram hvor tibetanske munker og nonner blant annet blir tvunget til å ta avstand fra Dalai Lama.

Det var ved Kirti-klosteret i Ngaba at en ung munk som het Tapey først satte fyr på seg. Hans ønske var å få oppleve frihet og få Dalai Lama tilbake til Tibet. Under folkeopprøret i 2008 ble det rapportert at ti munker ved Kirti-klosteret ble skutt og drept av kinesiske sikkerhetsstyrker. I etterkant har flere hundre munker blitt arrestert og bortført.

Listen over tibetanere som har satt fyr på seg begynner å bli lang og nyhetene om selvpåtenning kommer opp med jevne mellomrom i norsk presse. Spørsmålet er hva norske myndigheter foretar seg? Det ser heller dystert ut i og med at den politiske dialogen, og ikke minst, menneskerettighetsdialogen mellom Norge og Kina, har stoppet opp etter at fredsprisen ble tildelt Liu Xiaobo i 2010.