Norsk presse skryter av å ha beskyttet politikere som i beste sendetid fordømte sexarbeidere og gjorde det de kunne for å gjøre livet deres vanskelig, og deretter betalte for å utnytte seg av de samme kvinnene.

Det finnes få saker som er så potente som sammenblandingen sex og politikk. Da TV2 fikk en stortingsrepresentant som kom ut fra et bordell på tape ble det julaften og 17. mai på en gang for norske mediers snakkende hoder. Undertegnede deltok torsdag i Debatten på NRK, med Kyrre Nakkim (NRK), Arne Strand (Dagsavisen), Helge Simonnes (Vårt Land), Magne Lerø (Ukeavisen Ledelse, eid av Vårt Land), Martine Aurdal (Dagbladet), Elisabeth Skarsbø Moen (VG) og filosof Einar Øverenget.

Det var FrPs stortingsrepresentant Bård Hoksruds besøk på et bordell i Riga som var kveldens tema. En stortingspolitiker som bryter norsk lov er egentlig ikke noe nytt. Det er visstnok heller ikke noe nytt at norske politikere kjøper sex. Det som er nytt er at TV2 ble tipset om Hoksruds mulige lovbrudd (av hvem og hvorfor?) og brukte skjult kamera for å avsløre bordellbesøket. Debatten dreide seg dermed om hvordan en representant for den lovgivende forsamling kunne ha noe troverdighet når han selv brøt loven om sexkjøp, uavhengig av om han var for loven eller ei, samt om TV2s metodebruk var forsvarlig.

Jeg var hovedsakelig tatt inn for å kommentere påstanden om at pressen "alltid er ute etter FrP", hvilket jeg også gjorde. Men jeg forsøkte også å komme inn på den delen av debatten jeg synes var mer interessant, nemlig en oppfølging av filosof Einar Øverenget refleksjon rundt hvorvidt det var galt av Hoksrud å besøke et bordell i Riga fordi det brøt med norsk lov, eller fordi det var moralsk forkastelig i seg selv. Men når man er der som friskt pust fra bloggsfæren så er det klart at de eldre herrer i pressen har rangen.

Pressens kommentatorer kunne stolt klappe seg selv på ryggen og vise til norsk presse i alle år hadde beskyttet politikernes privatliv og at de visste langt mer enn det de skrev. I Ukeslutt på NRK P1 lørdag kunne vi høre en tidligere prostituert fortelle om hvordan hun hadde solgt sex til politikere i alle farger, deriblant en profilert KrF-politiker i sentralt verv. TV2 har også en sak på dette.

På midten av nittitallet fikk jeg anledning til å snakke med mange kvinner som var i kontakt med eller jobbet i alle deler av den erotiske bransjen i Norge - fra ganske uskyldige bidragsytere til Cupido, deltakere på fetisjfester og strippere, til horer og horemammaer. Deres felles forakt for moraliserende politikere og kommentatorer generelt, ble toppet av deres felles avsky for dobbeltmoralister spesielt. Det føltes som et overgrep å høre politikere som fordømte prostitusjon og sexbransjen i NRKs debattprogram Redaksjon 21, når de samme politikerne noen timer etter ringte for å avtale tid og sted, fortalte en av horene.

I mange år har altså norsk presse beskyttet menn som på den ene siden fordømmer sexarbeidere og gjør det de kan for å gjøre livet deres vanskeligere, og på den annen side gladelig bladde opp noen tusenlapper for å utnytte seg av de samme kvinnene. Det er noe å klappe hverandre på ryggen for i beste sendetid, det.

Man kan selvsagt diskutere om TV2s metodebruk kan forsvares i denne saken. En stortingsrepresentant som bryter loven på sextur til Riga er en sak. FrP eller ikke. Men før loven ville dette vært en privatsak. Det er jeg faktisk ikke sikker på at er riktig.

Britisk presse er på mange måter ikke noe forbilde når det gjelder krenkelser av offentlige personers privatliv. Men det er en egen form for anstendighet i å ikke la politikerne gå fri fra egen moralisering. Da John Major tok over det konservative partiet etter Margareth Thatcher, gikk han til valg på slagordet "Back to Basic". Partiet skulle tilbake til de tradisjonelle konservative verdiene, med mer fokus på familie og moral. Hans regjering ble drevet fra den ene sexskandalen til den andre etter hvert som knokkelhaugene ramlet ut av skapene når mediene åpnet døren. "Back to basics" fikk bokstavelig talt den siste spikeren i kisten da et sentralt regjeringsmedlem ble funnet død med en appelsin i munnen av det man mente var selvstrangulering for å øke seksuell nytelse, ikledd en kombinasjon av bondage- og kvinneklær.

Misforstå meg rett. Offentlige personer har rett til et privatliv og det er ikke av viktig samfunnsmessig betydning å få deres seksualvaner eksponert, med eller uten skjult kamera. Men hvorvidt de opptrer som moralske individer er ikke et spørsmål om å bryte loven eller ikke. Personlig er jeg mot sexkjøploven av flere grunner, men jeg mener at det kan være gode begrunnelser for å avsløre dobbeltmoral blant samfunnstopper og politikere. Pressen misforstår sitt samfunnsoppdrag dersom makteliten får sitte trygt i tv-studio og moralisere over mennesker som de senere betaler for deres "diskresjon" - altså å holde kjeft om at de utfører seksuelle tjenester for dem.

Anstendighet kommer i mange former. Dette er ikke et opprop for at pressen nå skal oute alle politikere eller samfunnstoppers seksuelle vaner. Men å beskytte samfunnstopper som bruker sin makt til å fordømme og regulere andres liv samtidig som de selv opptrer klanderverdig etter egne standarder er moralsk forkastelig på alle nivåer.

Er pressens samfunnsoppdrag virkelig å beskytte horekundene blant samfunnstoppene og politikerne?

Innlegget er en redigert versjon fra bloggen VamPus' Verden.

Det er dessverre ingenting ”meningsløst” i de siste dagers hendelser.

Det er ikke mangel på ord som gjør det vanskelig å skrive i disse dager. Det er at for mange ord presser på og vil frem. Noen skriver at ord blir meningsløse. For meg er det i situasjoner som denne at ord fylles med mening. Ord som dessverre ikke blir fattigere, men får en langt dypere klang enn når vi ytrer dem til daglig. Tragedie. Urettferdighet. Sorg. Sinne.

Noen snakker om meningsløs vold. Det finnes ingenting som heter meningsløs vold. Et hvert slag, et hvert anslag, er fylt med mening. Det er nettopp derfor de som er utsatt for vold kjenner det i kroppen lenge etter at sårene er helet og merkene er borte.

Det er dessverre ingenting ”meningsløst” i de siste dagers hendelser. Handlingene var godt planlagt og med overlegg. De var breddfulle av mening. Det er nettopp det som gjør det så ufattelig, så ubegripelig. Vi kan forstå at ulykker skjer. Men vi kan ikke begripe at ett menneske kan forvolde så mye skade. Det er ikke til å fatte at ett menneske kan føle det som nødvendig å drepe unge mennesker som ber på sine knær om å få leve.

Han skriver at vi vil se på han som et monster. Hadde det enda vært så vel. Monstre tar plass i fiksjonen, men blir borte når dagslyset kommer. Han er noe langt verre. Han er en av oss. Han drepte våre barn og unge for å endre vår felles fremtid.

Han tapte det øyeblikk statsminister Jens Stoltenberg sa at vi skal svare på volden med enda mer demokrati, enda mer åpenhet, men aldri naivitet.

Det er ikke naivt å tro på frihet, demokrati og åpenhet. Det eneste naive er å tro at dette er verdier som kommer av seg selv. Det gjør de ikke. De må kjempes for hver eneste dag. Gjennom ord og handlinger. Fienden er ikke ekstremistene, men oss selv dersom vi unnskylder, legitimerer eller godtar deres premisser og handlinger.

Det er sterkt å lese om opplevelsene til de som har overlevd tragedien på Utøya. Det gjør ikke minst inntrykk når en ung jente tvitrer om at hun har ”survivors guilt”. Som om verden ville vært et bedre sted om også hun hadde vært borte i dag. Det hadde den ikke. De som overlevde tragedien sier de vil engasjere seg enda mer for at ikke deres venner skal ha dødd forgjeves. Den byrden må i så fall vi andre bære sammen med dem, for den skal de ikke bære alene.

Klarer vi sammen å holde på verdier som retten til liv, frihet og søken etter lykke som grunnlag for vårt liberale demokrati, vil all vold bli meningsløs når vi møter denne med nettopp enda mer demokrati, enda mer åpenhet.

Lederen i Oslo SV mener at kriminal- og asylpolitikken i Norge er byrådslederen i Oslo sitt ansvar. Jeg skulle ønske det var tilfelle, for da hadde det kanskje blitt gjort noe.

Leder i Oslo SV, Per Østvold, ber byrådsleder Stian Berger Røsland droppe lettvinte løsningsforslag og ta ansvar for narkotikakriminaliteten som florerer i boligområdene på nedre del av Grunerløkka. Det er mildt sagt drøy lesning fra en politiker som ønsker å bli BU-leder i bydelen. Hele innlegget kunne blitt avvist med at Østvold bruker de seks første avsnittene på å skjelle ut byrådslederen og partiene Høyre, FrP, Venstre og KrF, for deretter å bruke de to siste på å foreslå det samme som disse partiene har etterlyst - mer politi og raskere utsendelse av kriminelle asylsøkere. At Østvold ønsker å distansere seg fra sin egen regjerings kriminal- og asylpolitikk er forståelig rett før et valg. Men når han er så til de grader uredelig, skal ikke hans påstander få stå uimotsagt.

For det første legger Østvold ansvaret for politi og rettsvesen hos byrådet i Oslo. Siste jeg sjekket lå ansvaret hos staten, med rett adresse hos Østvolds regjeringskollegaer ved justisminister Knut Storberget. Østvold mener narkosalget på Grunerløkka mer eller mindre er legalisert. Dette stemmer med justisministerens ordre om å nedprioritere blant annet å forfølge narkotikabrukere, utelivsvold, prostitusjon og tiggere.

Narkotikasalget langs Akerselva og Grunerløkka eksploderte etter regjeringsskiftet i 2005, og førte til at fortvilte beboere har tryglet om hjelp uten å bli hørt. Ved en rekke anledninger har blant annet nåværende byårdsleder Stian Berger Røsland, tidligere byrådsleder Erling Lae og Oslo Høyres leder, stortingsrepresentant Michael Tetzschner, etterlyst flere ressurser til politiet og mer synlig politi i Oslos gater. Det gikk så langt at Lae-byrådet foreslo å bevilge 200 millioner kroner fra Oslo kommunes budsjett til Oslo-politiet, noe som gjorde Storberget rasende. 

Initiativet om å få vektere på Grünerløkka kom fra beboerforeningene på Grünerløkka, og ble fremmet av blant annet Høyre, men nedstemt av det røde flertallet med SV i spissen i bydelsutvalget på Grünerløkka. Høyre valgte å lytte til desperate beboere som opplevde at deres barns skolevei og lekeplasser var omgjort til et ukontrollert narko-marked, og nedre del av Markeveien ble kalt "Dopsgate" på folkemunne. Beboerforeningen og vekterne har gjort et fantastisk arbeid for lokalmiljøet. På tross av den rødgrønne regjeringen og de røde bydelsflertallets manglende prioriteringer.

Faktisk var det daværende finansbyråd, nåværende byrådsleder, Stian Berger Røsland, som ringte undertegnede som leder av Grünerløkka Høyre. Byråden lurte på hva som var galt med bydelsutvalget. Hans avdeling hadde bevilget ekstra penger til vektere på Grünerløkka og han var ikke vant til at bydelsutvalg takket nei til åpne pengesekker. Svaret var jo opplagt: SV styrer bydelsutvalget sammen med Arbeiderpartiet og Rødt. Disse sa nei til å hjelpe fortvilte beboere å bli kvitt narkotikasalget i boligområdene på nedre Grünerløkka.

Per Østvold viser til at politiet i Oslo tidligere i sommer startet en målrettet innsats mot narkomiljøet på ”Plata” utenfor Oslo S der politiet bruker ni millioner kroner ekstra av egne midler. Østvold velger bevisst å ikke nevne at aksjonen er en del av en femårsplan der kommunen bruker i tillegg 24 millioner på å blant annet opprette en ny mottakssentralt for rusmisbrukere der de får hjelp til avrusning, helsesjekk, behandlingsplass, komme seg hjem til egen bolig og reetablering i hjemkommunen. Høyres sosialbyråd Anniken Hauglie tok allerede i fjor initiativ til å nedsette en samarbeidsgruppe bestående av Rusmiddeletaten, Politiet, Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon, Fransiskushjelpen, Blå Kors og Maritastiftelsen, med mål om å fjerne det åpne rusmiljøet på Plata. Dette arbeidet påvirker hele rusmiljøet i Oslo, også den åpne omsettingen av narkotika ved Akerselva. Byrådet gjør altså mer enn å rope på mer politi og er allerede godt i gang med nettopp det Østvold etterlyser – nemlig et tett samarbeid med politiet i Oslo, slik at det ryddes opp i miljøet.

Høyre er nemlig enig i at uten synlig tilstedeværelse døgnet rundt på nedre del av Grünerløkka er det ikke mulig å oppnå noe som helst. Det er også behov for å ta i bruk kraftige bøter til de som kjøper, og kriminelle asylsøkere må raskere ut av landet. Dette er faktisk de to eneste tingene Østvold foreslår, og begge tiltakene er det hans kollegaer i regjeringen som har ansvaret for. Østvold forsøker å få det til å se ut til at kriminal- og asylpolitikken i Norge er byrådslederen i Oslo sitt ansvar. Og for å være helt ærlig så skulle jeg ønske det var tilfelle, for da hadde det kanskje blitt gjort noe. Men frem til 2013 har dessverre SV og Arbeiderpartiet regjeringsmakten i Norge.

Oslo SVs leder velger altså først å legge ansvaret for den rødgrønne regjeringens feilslåtte politikk på byrådslederen i Oslo, for så å kalle utspill om mer synlig politi og raskere utsendelse av kriminelle asylsøkere for «lettvintheter», og avslutter med de samme «lettvinthetene» selv. Per Østvold mener det Høyre-styrte byrådet i Oslo ikke tar ansvar.

Per, du lyver. Og det tror jeg faktisk du vet godt selv.

Men svar gjerne på dette – dersom Høyre foreslår å bruke bydelens budsjettoverskudd på vektere til Grünerløkka på det første møtet i bydelsutvalget etter sommeren, vil SV stemme for dette da? Eller gjør dere som sist – stemmer nei, og så klager over at ingenting blir gjort?