Debatt

Utenforskap og parallellsamfunn, et felles ansvar

Destruktivt utenforskap og parallellsamfunn forebygges ikke ved at man kommer raskt inn i et midlertidig arbeidsliv. Inkludering krever forutsigbarhet, trygghet og likeverdighet.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Mens de fleste av oss nyter ferien, sitter over 20.000 asylsøkere på mottak og venter på at deres sak skal bli behandlet. For mange kan ventetiden bli lang. UDI skriver selv på sine hjemmesider at de som kom i fjor høst kan forvente å få sakene sine behandlet i løpet av 2016. Noen risikerer altså å måtte vente i rundt ett år før de får svar på om de får bli eller må forlate Norge. Caritas Norge har som respons på den lange ventetiden igangsatt arbeidsforberedende kurs i en rekke mottak over hele landet. Gjennom dette arbeidet, møter vi hver dag engasjerte mennesker med fremtidshåp og et sterkt ønske om å kunne få bidra i det norske arbeidslivet.

I den andre enden av skalaen møter dessverre altfor ofte slitne og nedbrutte mennesker på våre informasjons- og ressurssentre for innvandrere; kvinner og menn som kommer til våre sentre med en følelse av håpløshet, enten som følge av et flyktig liv som stadig arbeidssøkende i det felles europeiske arbeidsmarkedet, eller som følge av lang tids utenforskap i det norske arbeidsmarkedet. Hvordan skal vi klare å benytte oss av engasjementet innvandrerne har med seg når de kommer til Norge og unngå utviklingen mot en opplevelse av permanent utenforskap?

Det handler om å bli en del av samfunnet

I dag bor det om lag 850.000 personer i Norge med innvandrerbakgrunn. Uavhengig av om merkelappen er flyktning, asylsøker, andregenerasjons innvandrer eller arbeidsinnvandrer, handler integrering om å bli en del av og bidra til det norske samfunnet, og videre å bli sett og verdsatt for den man er og innsatsen man gjør. Innvandring vil alltid medføre endringer for samfunnet som tar imot. Oslo er på mange måter et strålende eksempel på en by som har blitt et mer interessant sted å bo, der du i løpet av en gåtur fra St. Hanshaugen og ned til Karl Johan kan høre alt fra italiensk til punjabi og spise mat fra alle verdens hjørner. Oslo er en by der innvandrere fra fjernt og nært har bidratt til et dynamisk arbeidsliv og til kreativ næringsvirksomhet.

Dette er parallelle og integrerte miljøer som vi trenger og nyter godt av. Skyggesiden og faren med innvandring er den potensielle framveksten av parallelle samfunn uten tilknytning eller lojalitet til storsamfunnet, og et økende antall individer som lever i direkte utenforskap. Det kan bli særlig destruktivt når man mangler sosiale nettverk som følge av et liv i flyktighet, og samtidig opplever seg oversett i arbeidsmarkedet og i samfunnet for øvrig.

Rask og målrettet integrering er viktig

Caritas driver et omfattende arbeid for arbeidsinnvandrere og flyktninger og er et nasjonalt ressurssenter på integreringsfeltet. Vi har gjennom vår mangeårige erfaring sett hvor viktig det er med rask og målrettet integrering; det være seg gjennom introduksjonsprogram for flyktninger eller direkte i jobb for arbeidsinnvandrere. Den første fasen er meget viktig, men vi må også være oppmerksomme på de langsiktige utfordringene mange opplever. Vi må se Patricio uten nettverk og familie som stadig må flytte på seg på jakt etter den neste 3 måneders kontrakten, eller Fatima som er i ferd med å miste håpet etter år og hundrevis av søknader uten et eneste svar. For mange innvandrere er arbeid den arenaen der de virkelig møter norsk kultur. Det er derfor i alles interesse at integrasjonen i arbeidsmarkedet finner sted og opprettholdes.

Samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv

Stat og kommune gjør en iherdig innsats med bosetting av flyktninger og oppfølging av innvandrere, men skal vi virkelig lykkes, gjenstår det at man også lykkes med et godt samarbeid med frivillige organisasjoner og næringsliv. Næringsliv og frivillige organisasjoner må kobles til, og på en kostnadseffektiv måte delta i integreringsprosessen. Frivillige organisasjoner kan bidra som brobyggere ved å skape arenaer hvor innvandrere kan bli kjent med det norske samfunnet og næringslivet lokalt.

Caritas Norge ser faren ved at mange innvandrere opplever en permanent midlertidighet i norsk arbeidsliv Vi oppfordrer derfor til frivillig innsats som arbeidslivsfadder. Dette er en nystartet ordning hvor frivillige kan bruke sin arbeidserfaring til å hjelpe flyktninger inn i norsk arbeidsliv.

Mer fra: Debatt