Innenriks

Uten mat i skolen settes norske elever på gangen

På politikkens festivalarena, Arendalsuka, diskuterte H, AP og KrF sammen med Skolelederforbundet og Barneombudet hva som gir verdens beste skole. I denne debatten ble betydningen av næringsrik mat for læringsmiljøet ikke nevnt med et ord. Dette til tross for at vi vet at barna våre må ha næring i kroppen for å klare å fokusere på læring og for å ha en god skoledag.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Undersøkelsen Ungkost 3 sier­ noe om omfanget av elever som ikke spiser. Den viser at kun 59 % av 8. klassinger spiser lunsj hver dag og 74 % av 4. klassingene. Det betyr at alt for mange unge går gjennom skoledagen uten å ta til seg næring. Dette gir en rekke problemer for læring, sosialt miljø i klasserommet og helseutfordringer for enkeltelever.

Vi vet at det er sosialt utjevnende å gi alle barna på skolen et måltid. Vi vet at en sunnere skolehverdag med riktig brensel til hjerne og kropp gir bedre læringsmiljø og mindre mobbing.  Storsamfunnet bør derfor gripe denne muligheten og gi flere elever opplevelsen av å lykkes i skolen. De skoler som tilbyr skolemat i dag rapporterer om nettopp et godt læringsmiljø og mer konsentrerte elever.
Norges Bygdekvinnelag har nylig gjennomført en undersøkelse blant 100 barne- og ungdomsskoler for å kartlegge utbredelse av skolemat. Resultater fra undersøkelsen viser at det er et fåtall skoler som har et tilbud om felles måltid til sine elever. Av skoler som tilbyr skolemat, er de fleste foreldrebetalte abonnementsordninger eller salg av mat i kantinen. Kommunene Bykle i Aust-Agder, Vinje i Telemark og Lyngen i Troms serverer gratis skolemat daglig. De kan være gode eksempler på hvordan en kan få til en slik ordning. Noen skoler er også så heldige å ha lokale ildsjeler som står bak organisering av skolemåltid som mat- og helselærer, frivillighetssentralen eller bygdekvinnelag. Dette er et godt supplement men kan aldri bli den langsiktige løsningen.
Sverige og Finland har hatt gratis måltidsløsninger i skolen i en årrekke og både Verdens Helseorganisasjon (WHO) og EU vektlegger betydningen av å fremme sunt kosthold i skolen. Tiltak som trekkes frem er blant annet bedre tilbud og tilgjengelighet av sunn mat og utvikling av ernærings- og matvarebaserte standarder for sunn mat og drikke i skolen. I juni vedtok EU-kommisjonen å gi alle skolebarn i EUs medlemsland gratis melk, frukt og grønnsaker på skolen. I Norge ble derimot det beskjedne tilskuddet til den nasjonale skolefruktordningen avviklet av regjeringen i 2014.

Skal elevene ha det bra på skolen og være i stand til å lære, må de få nok mat og sunn mat. Det får de ikke i Norge i dag. Norges Bygdekvinnelag mener at et gratis, sunt og næringsrikt skolemåltid til alle elever i grunnskolen må bli den neste store velferdsreformen i Norge.

Mer fra: Innenriks