Som byutviklingspolitiker har jeg tatt konkrete tilfeller opp med byråden, pekt på urimeligheten av at utbyggere kan stenge eller legge om viktige gangveier, og fått til svar at det er privatrettslige forhold som kommunen ikke vil gjøre noe med. Det er tragisk at vi fortsatt må kjempe for allemannsretten, ikke bare i naturområder, men også i asfalterte strøk. En urban allemannsrett må komme! Friluftsloven av 1957 har regler om hva det er lov å gjøre på stier, eks. ri og sykle, men loven verner ikke selve stien.
Vi politikere må ta initiativ til en systematisk kartlegging av stier, både over private og offentlige eiendommer, slik man har gjort i England og Danmark. Det er uholdbart at stier ikke har rettslig vern og ikke fanges opp av arealplanleggingen fordi de er «usynlige» på kartet. Det tjener kun grådige utbyggere på, og er et betydelig tap for folk flest.