Innlegget er skrevet i samarbeid med Olaf Thommessen, adm. dir. i Bedriftsforbundet
LO og NHO går ut mot regjeringens forslag om nye regler for offentlige anskaffelser, og i Dagsavisen 26. oktober uttrykte de frykt for mer arbeidslivskriminalitet. Både Virke og Bedriftsforbundet er enige i at doblingen av terskelverdien blir problematisk for småbedriftene, men vi synes kritikken om økt arbeidslivskriminalitet og mer sosial dumping bommer på mål.
For innkjøp under terskelverdi gjelder også grunnleggende krav til likebehandling, konkurranse og dokumentasjon. Det er derfor uheldig at NHO og LO bidrar til å skape et inntrykk av at små kontrakter, som ofte inngås med mindre bedrifter, ikke lenger kan gjennomgås for kontroll.
LO og NHO treffer heller ikke planken når de gir uttrykk for at arbeidet mot arbeidskriminaliteten svekkes av regjeringens utforming av den nye regelen som pålegger offentlige innkjøpere en plikt til å stille krav om bruk av lærlinger. Per i dag er det ingen lovpålagt plikt til å bruke lærlinger. Nyheten fra regjeringen er god for kampen mot arbeidskriminaliteten, så vel som for alle som trenger en lærlingplass.
På den annen side er det viktig for de mange små- og mellomstore bedriftene at beløpsgrensen for en lovpålagt plikt innrettes slik at disse ikke utelukkes fra å konkurrere om offentlige tjenestekontrakter og bygg- og anleggskontrakter. Beløpsgrenser for læreplikten på drøyt 1 million vil omfatte relativt små kontrakter. Dermed vil spørsmålet om lærlingekravet er «uforholdsmessig» oftere oppstå enn det ville gjort ved en høyere beløpsgrense. Eksempelvis er terskelen i Danmark på 10 millioner kroner. Det betyr flere skjønnsmessige vurderinger, noe som normalt ikke forenkler innkjøpsprosessene.