With my pale lips in the pillow I say:
I'm sleeping my day away (...)
I'm sleeping my day away
'Coz the devil's at work inside my brain
(Disneyland After Dark)
Det mangler ikke på dystre rapporter om norsk ungdom. Et økende antall tenåringer forteller om psykiske helseplager som stress og depressive symptomer. Fortsatt dropper tretti prosent ut av videregående skole. Forrige Pisa-test viste at norske elever aldri har vært dårligere i matematikk.
Fra politisk hold hagler det med forslag for å bøte på problemene til generasjon prestasjon: Flere helsesøstre, etterutdanning av mattelærere, stressmestringskurs, mer fysisk aktivitet i skolen og enten mer eller mindre måling og kartlegging, for nevne noe. Hittil er det få tegn til bedring å spore.
De fleste som har med tenåringer å gjøre, vet at de ikke er helt som andre folk. Egentlig bør det holde å huske tilbake til da man var tenåring selv. Følelser som kjører berg-og-dal-bane, en enorm vilje til å ta sjanser, en ustoppelig trang til å stille spørsmål, en døgnrytme som henger på halv tolv.
«Brainstorm» er den treffende tittelen på en bok om tenåringshjernen. Der peker nevropsykolog Daniel Siegel på at typisk ungdomsatferd ikke har noe med løpske hormoner å gjøre. Grunnen til at tenåringer er som de er, kommer av at den menneskelige hjernen er under kraftig ombygging i ungdomstida, fra vi er omtrent 14 til vi er 24. Ungdomshjernen oppfører seg kort og godt veldig annerledes enn voksenhjernen. Men likevel insisterer vi på at den skal fungere innenfor rammer som er bestemt av og passer for voksensamfunnet. Det er i grunnen rart at det ikke går galt oftere.
Det er blitt forsket på tenåringer og søvn i fire tiår. Temaet er dypt fascinerende. I tenårene forskyves døgnrytmen med tre timer. Ungdom legger seg senere og står opp senere enn voksne fordi hjernen er mest aktiv sent på kvelden og minst aktiv på morgenen. Når en ungdom må ut av dyna klokka sju om morgenen, tilsvarer det at en voksen blir tvunget opp fire om morgenen. Få voksne ville funnet seg i det eller i det hele tatt klart det. Men i realiteten er det altså det vi forventer av tenåringene våre. Og nei, de kan ikke bare legge seg tidligere. En normal tenåringshjerne går på høygir sent på kvelden, når vi voksne begynner å glippe med øynene.
I tillegg trenger tenåringer søvn. Mye søvn. Sånn omtrent ni timer hver natt. Det betyr at ungdom som legger seg rundt midnatt og står opp klokka sju, får to timer for lite søvn. Hver natt. En lang rekke undersøkelser av tenåringer og søvnmønstre bekrefter dette. Ungdommene prøver å ta igjen noe i helgene ved å sove ekstra lenge, men det hjelper lite, om noe i det hele tatt.
Jeg ønsker meg følgende fra norske skolepolitikere: Sett i gang forsøk med senere skolestart i ungdomsskolen og på videregående. I dag har ikke ett eneste av partiene på Stortinget så mye som et komma om dette i sine programmer, hva jeg kan se. Dersom ungdommene fikk sove ut, og heller begynne på skolen – la oss si ikke tidligere enn klokka ni og gjerne halv ti – er det svært sannsynlig at de ville prestert bedre faglig, fått sterkere psykisk helse og sunnere fysikk.
I fjor sommer publiserte Karl E. Minges og Nancy S. Redeker ved Yale universitet i USA en metastudie av forskning på tenåringer, søvn og prestasjoner. Konklusjonen er tydelig: «Samlet sett bekrefter våre funn andre studier og støtter en politikk for å innføre skolestart senere på dagen». Blant funnene var at elevene var mindre søvnige på dagtid, hadde bedre reaksjonstid, færre hadde problemer med å holde seg våkne, koffeinbruket gikk ned, færre ble deprimerte og færre kom for sent. Uthvilte og opplagte elever har bedre kognitive evner, er mer kreative, har bedre hukommelse og er flinkere til å løse problemer og ta til seg ny kunnskap enn trøtte elever. I Finland, som mange i Norge liker å holde opp som et skolepolitisk ideal, starter skolen for ungdommer mellom åtte og ti, men mer typisk klokka ni.
Ett argument mot senere skolestart er at ungdommene bare vil legge seg enda senere når de får sove lenger. Og så er man like langt. Men ungdommene i de undersøkelsene som har målt dette, gjør ikke det. Selv om de får sove lenger, legger de seg på samme tid som før. Den eneste forskjellen var at noen av dem faktisk la seg litt tidligere.
Å starte forsøk med senere skolestart – kombinert med forskning og kartlegging av resultatene – er et billig tiltak som høyst sannsynlig vil ha stor effekt. Det er et mysterium at ingen tester det ut – men verken Utdanningsdirektoratet eller KS kjenner til at det gjøres slike forsøk i Norge.
Til dem som mener at bortskjemte ungdommer får se til å tilpasse seg voksenlivets krav og ikke dulles med på denne måten, er det å si at ungdommene får et annet søvnmønster når de blir voksne. Så lenge de er ungdommer bør de få lov til å være nettopp det. Eller som Sieger sier det: Ungdomstiden er ikke en kjip transportetappe på veien fra barndommen til voksenlivet, et slags overgangsstadium man bare skal holde ut. Det er en egen alder, med sine særegne gleder og plager. Den særegenheten bør vi ta på alvor og møte med respekt og forståelse.