I dag på den internasjonale ungdomsdagen er det er en anledning til å minne om hvorfor inkludering av unges stemme er helt nødvendig.
Den siste tiden har 19 år gamle Andrea Voll Voldum gitt en stemme til voldtekstutsatte, og engasjert nærmest hele Norge i Hemsedal-saken. Årsaken er at hun gir stemme til mange som ikke føler seg hørt. I følge en rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (2014) blir èn av ti norske kvinner voldtatt, hvorav halvparten er under av 18 år. Dette er uholdbare tall, og uavhengig av hva en synes om selve saken, så har én tenåring klart det fagfolk i årevis ikke har klart; å adressere hvordan håndheving av lovverket og holdningsendring henger sammen for å få bukt med voldtekt.
Andrea ble hørt fordi hennes erfaringer er strategisk smart å inkludere dem i morgendagens løsninger. Bare dager etter at saken ble kjent har politikerne nå også mottatt konkrete forslag til nye retningslinjer som bedre skal sikre det målet de alltid har hatt, men ikke klart å oppnå; å forhindre voldtekt.
Nær halvparten av verdens befolkning på over syv milliarder mennesker er under 25 år. Dagen i dag, som er FNs årlige internasjonale ungdomsdag, er en påminnelse om at disse ofte er satt på sidelinjen og fratatt muligheten til å si noe i avgjørelser som angår dem. Til syvende og sist, er mangelen på unges deltakelse i viktige beslutninger skadelig for alle - uansett alder.
I vårt arbeid erfarer vi dessverre også at jenter er i en særstilling. Jenter nedprioriteres ofte i forhold til mat, utdanning og beskyttelse mot vold og overgrep. I følge FN er en av tre jenter utsatt for vold og overgrep, og rundt halvparten av voldtekter verden over utføres mot jenter yngre enn 18 år. Det viser at internasjonale konvensjoner og nasjonalt lovverk som skal beskytte jenter mot overgrep, ikke følges opp i praksis. Manglende politisk vilje, for lite politi og lav domfellingsrate i overgrepssaker kan bidra til utrygghet. I mange land forsterker det igjen kulturelle forestillinger om at jenter og kvinner ikke hører hjemme i det offentlige rom, men hjemme.
Alle verdens stater godkjente i fjor den globale utviklingsplanen FNs Bærekraftsmål for blant annet å stoppe vold og overgrep mot jenter. Om en måned møtes myndigheter og fagfolk på FNs årlige generalforsamling i New York for å vedta hvordan disse målene skal implementeres og følges opp fram til 2030. For å lykkes i arbeidet som ligger foran oss er det viktig at barn og unge høres, slik de har rett til i følge artikkel 12 i FNs barnekonvensjon. Og for at de skal bli hørt, må vi skape et trygt miljø for deltakelse.
Ungdom representerer en kritisk røst i kraft av at de gjør sine første erfaringer og stiller spørsmål om verden rundt seg. Det er de som har reist seg og sagt i fra om urettferdighet i alle tider. De er godt posisjonert for å identifisere og utfordre eksisterende maktstrukturer og barrierer. Det må til for å avdekke mangler, motsetninger og ikke minst fordommer. Slik kan ungdom forme nye løsninger for en mer rettferdig verden for oss alle.
Etter at sosiale medier kom ser vi hvilken makt ungdom har til å mobilisere og få folk til å handle. Ungdomsaktivisme er på vei oppover over hele verden, ikke minst fordi mobiltelefoner, internett og sosiale medier gjør verden mindre. Ofte ser vi at ungdom selv kan komme opp med alternative gode løsninger. I Uganda har for eksempel Plan International jobbet med elevråd for å rapportere brudd på skolens regler gjennom mobiltelefonrapportering. I Malawi jobbet ungdom nå i juli med å mobilisere mot barneekteskap. Når unge mennesker får tillit og ansvar og kjennskap til sine rettigheter, så kan de endre sine lokalsamfunn og sine land.
Plan har et ønske om at alle verdens stater fremover inkluderer unge jenter og gutter med ulik bakgrunn i planleggingen av de nasjonale tiltakene for å oppnå bærekraftsmålene. Dette kan skje gjennom at ungdom inkluderes i utforming av politikk, at deres erfaringer lyttes til og ved at organisasjoner for og med ungdom støttes og styrkes, ikke minst fordi de bidrar til utvikling sivilsamfunn og demokrati.
Bærekraftsmålene er en universell agenda for å forandre verden. Dersom vi legger til rette for prosesser som gjør at unges erfaringer inkluderes står vi helt sikkert bedre rustet for å oppnå både målet om å stoppe kjønnsbasert vold – og alle de andre målene for å sikre en mer rettferdig og bærekraftig verden.
FNs generalsekretær Ban Ki-moon har på en tidligere internasjonal ungdomsdag sagt: «Ingen vet bedre enn dem som er berørt av tema eller sak, den beste måten å respondere på. Det er derfor jeg ber unge mennesker heve stemmer og snakke ut – og jeg oppfordrer verdens ledere til å lytte". At Hemsedalsaken skapte så stort engasjement, er et sunnhetstegn for Norge. Dette ropet bør høres, også i andre land.