ANNONSE
ANNONSE

10-04-2011

UNE er en menneskerettighetsorganisasjon!

I intervju med Ny Tid (utgaven 8. april) proklamerer UNE-direktør Terje Sjeggestad UNE som en menneskerettighetsorganisasjon. Dette er en helt ny vending i problematikken omkring UDI og UNE, og utsagnet fortjener derfor å gås nærmere etter i sømmene.

ANNONSE

- Jeg betrakter Utlendingsnemnda som en menneskerettighetsorganisasjon.

Slik innledes Ny Tid sitt intervju 8. april med Terje Sjeggestad. Og dermed er lista lagt for resten av intervjuet. Jeg har forståelse for at journalisten her kan ha blitt så overrasket at det ble vanskelig å komme med relevante motspørsmål – for dette var for de fleste av oss en helt ny vinkling. En menneskerettighetsorganisasjon? UNE?

Han fortsetter med å si:
- UNE har et stort antall fagfolk med sterk kompetanse på menneskerettigheter. Du vil neppe finne så mange med slik kompetanse noe sted i Norge. Mange organisasjoner som uttaler seg om UNE og vår praksis har svært få, om noen, fagfolk med spesialkompetanse på menneskerettigheter.

Som eksempel skriver journalisten, uten å sitere Sjeggestad direkte, at han “mener UNE er bedre enn norske Amnesty på menneskerettigheter”.

Som engasjert enkeltmenneske med medlemskap i Amnesty finner jeg disse uttalelsene både svært oppsiktsvekkende – til de grader at det fortjener en analyse.

Hva er menneskerettigheter?

For å forstå begrepet “menneskerettsorganisasjon” må vi starte med “menneskerettigheter”. Dette er ikke klart og entydig definert, men en mulig definisjon er "grunnleggende rettigheter og friheter som individene har overfor statens myndigheter, og som følger av internasjonale overenskomster og praksis." (Njål Høstmælingen, "Internasjonale menneskerettigheter", Universitetsforlaget, 2003).

Som dokumentasjon av verdenssamfunnets felles forståelse av begrepet “menneskerettigheter” henvises det ofte til de følgende tre deler som til sammen utgjør en slags "menneskerettighetenes grunnlov":

1. Verdenserklæringen om menneskerettigheter, 10. desember 1948
Selv om Verdenserklæringen ikke er rettslig bindende for stater regnes den allikevel som en del av folkeretten (internasjonal rett) på grunn av sedvane og praksis.
http://www.menneskerettigheter.no/Artikler/10083.html

2. Konvensjon om Sivile rettigheter, 16. desember 1966
Ratifisert av 151 stater (av totalt 191 medlemsstater i FN) per november 2003.
http://www.menneskerettigheter.no/Artikler/10084.html

3. Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 16. desember 1966
Ratifisert av 148 stater (av totalt 191 medlemsstater i FN) per november 2003.
http://www.menneskerettigheter.no/Artikler/10085.html

De to konvensjonene av 1966 utdyper de rettighetene som er definert i Verdenserklæringen og er rettslig bindende for de statene som har ratifisert dem.

I tillegg kommer en rekke spesialkonvensjoner vedtatt av FN for å verne rettighetene til grupper som har et særskilt behov for beskyttelse, som kvinner, barn, minoriteter og flyktninger.

Brudd på menneskerettighetene forekommer hele tiden. Men det at rettighetene er blitt formulert i internasjonale avtaler gjør det mulig å vite når brudd forekommer, og å rette kritikk mot de som er ansvarlige. På verdensbasis er det mange aktører som jobber med menneskerettigheter. Stater, mellomstatlige og ikke-statlige organisasjoner, og forsknings- og læreinstitusjoner m.fl. er alle med i den internasjonale menneskerettighetsbevegelsen som jobber for å utvikle rettighetene og sørge for at de blir satt ut i livet.

Hva er en menneskerettighetsorganisasjon?

Det finnes ingen entydig definisjon på dette. I dagligtalen er det imidlertid klart at det vi mener med en menneskerettighetsorganisasjon er en ikke-statlig organisasjon (engelsk: Non-Governmental Organization / NGO) som jobber for å fremme menneskerettigheter. Det finnes mange av disse. Noen er store, generelle og internasjonale (som Amnesty International), andre er nasjonale og fokuserer på interessene til bestemte minoritetsgrupper (som for eksempel Norges Handikapforbund).

Det sentrale her er at begrepet menneskerettighetsorganisasjon i dagligtalen er forbeholdt ikke-statlige organisasjoner som har tatt på seg en rolle som samfunnets “vaktbikkje” i forhold til større eller mindre deler av Menneskerettighetene, forankret i de overnasjonale “menneskerettsgrunnlovene” som er referert ovenfor.

Disse organisasjonene er finansiert av frivillig betalt medlemskap,på interessene til bestemte minoritetsgrupper (ig (engelsk: Nonghet som i enkelte land (som Norge) kvalifiserer til finansielle tilskudd fra staten, basert på antall betalende medlemmer.

Engelske Wikipedia gir oversikten List of human rights organisations. Vi finner her, forståelig nok, ingen organisasjoner som minner om UNE.

Hva er UNE?

På sin nettside (www.une.no) definerer UNE sin oppgave slik:

Klageinstansen Utlendingsnemnda (UNE)

Utlendingsnemnda (UNE) er et domstolliknende forvaltningsorgan til behandling av klager over avslag gitt av førsteinstansen Utlendingsdirektoratet (UDI) etter utlendingsloven og statsborgerloven.

UNE er et politisk uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt Justis- og politidepartementet (JD) fra 01.01.10.


Er UNE en menneskerettighetsorganisasjon?

UNE slår altså selv klart fast at de er et statlig forvaltningsorgan som har som oppgave å behandle klager på avslag gitt av Utlendingsdirektoratet (UDI). Det er derfor i sannhet et underlig grep å

hevde at UNE er en menneskerettighetsorganisasjon.

For de fleste fremstår UNE-direktør Sjeggestads utsagn som et klassisk eksempel på Nytale, hvor man bruker et positivt ladet begrep for å beskrive noe helt annet. I Orwells kjente roman “1984” het det “Krig er fred” og “Frihet er trelldom” – mens det i Norge i 2011 heter “UNE er en menneskerettighetsorganisasjon”.

Jeg klarer ikke å konkludere med annet enn at UNE-direktørens utsagn er fundamentalt og grunnleggende og faktisk feil.

UNE har siden opprettelsen vært satt under massiv kritikk fra mange hold. I stedet for å forsøke å benytte denne kritikken konstruktivt, har direktøren på vegne av UNE ved enhver anledning tatt kraftig til motmæle, og kommet med til dels flerrende og tordnende tilsvar som i sin uproporsjonalitet fremstår som bort imot desperate. Eksemplene er mange, men følgende tilsvar på kritikk fra Venstres Olaf Thommesen for noen år siden er karakteristisk:
”Ærekrenkende populisme” http://www.dagbladet.no/kultur/2005/02/11/423068.html

I tillegg til å svare kritikere “så ørene flagrer” benyttes ofte en annen taktikk: Man sår tvil om sannhetsgehalt uten å dokumentere. Eksempel på dette ser vi nok en gang i det siste intervjuet med Ny Tid:

- Kan du først gi en kort oppsummering av Rostami-saken?

- Det er ikke tid for oppsummering. Men som vi sa da Ny Tid først omtalte saken, tar vi den på alvor ved å undersøke fakta i saken, blant annet gjennom vår ambassade i Teheran. Våre undersøkelser gir så langt indikasjoner på at enkelheter i framsatte påstander ikke har dekning i faktiske forhold.

Jeg tror det blir relativt bunnfryst et visst sted før en menneskerettighetsorganisasjon gir et slikt svar.

For oss som følger temaet tett nå inngir ikke svaret tillit. Tvert imot styrker det bildet av en organisasjon som har helt andre målsettinger enn å styrke individers menneskerettigheter. Og det styrker bildet av en organisasjon som svikter fullstendig i det som faktisk er deres tildelte oppgave: Å fungere som vaktbikkje overfor mulige feilvurderinger begått av UDI.

Derfor trengs det en opprydding.
Derfor trengs det en uavhengig kvalitetsrevisjon av UNE og resten av utlendingsforvaltningen.
Og det haster – før flere deporteres til mulig tortur og død.

delinger Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

ANNONSE

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!



ANNONSE