Debatt

Underrapporteres også tvangsmedisinering?

Det finnes ulike former for tvang. Oftest omtales tvangsinnleggelser, tvangsbehandling og tvangsmidler. Psykisk helsevernloven hjemler fire former for tvangsmidler; mekaniske tvangsmidler, farmakologiske tvangsmidler, isolasjon og holding. Det er for mye tvangsbruk i Norge, innenfor alle områder av tvang.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I de siste ukene har beltelegging som et tvangsmiddel blitt omtalt med skandaløse funn som mangelfull oversikt, rapportering og store geografiske forskjeller. Det vises til ulikhet i kompetanse, tilgang på spesialister, og ulike døgnvariasjoner. Dette er uakseptabelt, alarmerende og rokker ved tilliten til det som presenteres offentlig og til spesialisthelsetjenesten. Mens norske sykehus rapporterte inn 2.802 tilfeller av beltelegging i 2014 viste annen kartlegging 3.768. Det nytter å redusere alle former for tvang gjennom konkrete tiltak. Reduksjon av beltelegging med 85 % ved Lovisenberg diakonale sykehus er et eksempel på dette. Sykehuset viser til ledelse, kultur og holdninger som viktige verktøy for endringen.

Målet med arbeidet for å redusere tvang er mer frivillighet, tidlig og verdig behandling av mennesker som sliter psykisk. Tidlig hjelp og styrking av de kommunale tjenestene reduserer all form for tvangsbruk. Samtidig kan ikke alt forebygges, og mennesker som blir syke skal ha den beste behandlingen. Tvangsmedisinering er en behandlingsform og et tvangsmiddel innen psykisk helsevern. Tvangsmedisinering er regulert gjennom psykisk helsevernloven og gis som tabletter og sprøyter.

Behandlingen kan være av lengre eller kortere varighet, planlagt eller mer akutt. Gjennom tvangsmedisinering påtvinges mennesker å ta kjemiske legemidler mot sin vilje. Noen pasienter har gitt uttrykk for at de har hatt nytte av tvangsmedisinering, mens andre har gitt uttrykk for at tvangsmedisinering har blitt opplevd som dypt krenkende og nedbrytende for egen selvfølelse. Mange har bivirkninger. Ingen mennesker ønsker å bli behandlet mot sin vilje, på tross av at noen sier det reddet livet deres. Tall meldt til NPR i 2014 viser at det ble fattet 1.080 vedtak om bruk av kortidsvirkende legemidler. Helsedirektoratet gir uttrykk for i rapport «Bruk av tvang for voksne 2014» at noe tyder på at innrapporteringen fortsatt er mangelfull.

Vi i Rådet ønsker debatt om medisinering brukt som behandlingsform og som tvangsmiddel, og at det vises til offentlige oversikter hvor vi kan stole på tallene. Vi stiller spørsmål ved om tvangsmedisinering også underrapporteres. Det er behov for systemer og prioriteringer som sikrer god kvalitet på behandlingen, uansett hvor i landet vi bor.

Mer fra: Debatt