ANNONSE
ulv

Paradokser: Dagens ulvepolitikk er full av paradokser, ifølge innleggforfatteren, som blant annet mener klima- og miljøminister Vidar Helgesen har forsømt å følge opp stortingsvedtak. FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

Vis bildetekst
Foto:

Ulvepolitikk uten troverdighet

Regjeringen er handlingslammet i ulvepolitikken, og situasjonen er ute av kontroll.

De siste ukene er mer enn 150 beitende sau tatt av ulv i grenseområdene mellom Akershus og Oppland. Dette viser at situasjonen er ute av kontroll. Klima- og miljøminister Vidar Helgesens forsømmelser med å følge opp stortingsvedtak vil fortsette å få dramatiske konsekvenser. Regjeringens handlingslammelse i ulvepolitikken fører til politikerforakt. La meg kort peke på fem paradokser.

1. Stortingets flertall er uten makt til å bestemme. Et stort flertall på Stortinget (Ap/H/Frp/KrF) har som flertallsmerknad til Innst. 257 L følgende: «Det skal fortsatt være rom for lokal næringsutvikling, bosetning, alminnelige sosiale aktiviteter og fritids- og friluftsaktiviteter innenfor ulvesonen på samme måte som i andre distrikt.» I endring av rovviltforskriften presentert av statsråden 7. juni, går det fram at det er gitt en utvidet verktøykasse til de regionale rovviltnemndene. Hvilke konsekvenser forskriftsendringen vil få i den praktiske forvaltningen, må avklares når de enkelte vedtak skal fattes, ifølge Helgensen. Dette viser igjen at statsråden ikke er villig til å følge opp det et stort flertall på Stortinget har vedtatt. Begrunnelsen er fortsatt bl.a. Bernkonvensjonen. Dette er politikk, ikke jus.

Tiltak: «Brexit» fra deler av Bernkonvensjonen. All makt tilbake til Stortinget.

2. Regionale rovviltnemnder er et demokratisk alibi uten myndighet. Selv om de regionale rovviltnemndene i forskriftsendringen tilsynelatende er gitt en noe større verktøykasse, har tidligere praksis vist at i alle kontroversielle saker blir nemndenes vedtak påklaget og omgjort i Miljø-direktoratet eller Departementet. Saker initiert fra norske kommuner, bl.a. søknaden fra Trysil kommune om felling av Slettås-flokken, viser at det demokratiske lokalnivået i Norge er helt uten innflytelse, selv om kommunens innbyggere opplever seg truet av ulv

Tiltak: Regional- og lokalpolitikere må få reell innflytelse på rovdyrpolitikken innen de rammer Stortinget fastsetter.

3. Ulvesoner er et teoretisk begrep. Det ligger gode intensjoner bak ønsket om rovdyrfrie soner og ulvesoner. De siste ukers massakrering av saueflokker i Hurdal, på Hadeland og Toten viser med all tydelighet at rovdyrfrie soner er helt uten betydning for ulv som er på vandring. Selv om det her er gitt fellingstillatelse, har det så langt vist seg umulig å felle disse ulvene. Det er et paradoks at de ulvene som herjer her er dødsdømt, mens ulven som herjet en saueflokk i Askim er totalt fredet fordi den er så «heldig» å oppholde seg innenfor ulvesonen.

Tiltak: Avvikle ulvesoner i sin nåværende form.

4. Ulverevir som er for små til at ulven kan leve et naturlig liv som rovdyr. Flere forskere har pekt på at Østmarka er et for lite område som revir for en ulveflokk. Seniorforsker John D.C. Linell ved Norsk institutt for naturforskning sier til Aftenposten 18. mai at ulven i Enebakk befinner seg langt inn i gul sone og er viktig å følge med på. Ulv som opptrer på denne måten, kan lett komme over i rød sone og bør tas ut før det skjer noe dramatisk. Dette uavhengig av om den er innenfor eller utenfor de teoretiske ulvesonene.

Tiltak: Kanalisere ulv til utmarksområder som er store nok til at ulv kan leve som rovdyr.

5. Rovdyr gis større verdi enn mennesker. Resultatet av norsk rovdyrpolitikk slik den praktiseres i dag, er at rovdyr har større verdi og er mer beskyttet enn mennesker. Den halvtamme ulven i Østmarka går utover livskvaliteten til mange mennesker. Derfor må det handles før den beveger seg over i rød sone. Det handler om ivaretakelse av allmenne helse, trygghet og sikkerhet som: barns trygge skolevei og lekeområder, bevegelsesfrihet og folkehelse i vid betydning av begrepet.

Tiltak: Grunnlovsfeste at mennesker har større verdi enn dyr og er satt til å forvalte naturen på en bærekraftig måte.

I tillegg kommer hensynet til husdyrbrukere, produksjon av kortreist mat, bruk av utmarksressurser for å hindre gjengroing av kulturlandskap og skogsområder. Det er dramatisk når 15.000 sauer på Hadeland og Toten må beite på innmark som skulle vært brukt til vinterfor, mens den svært vanskelige ulvejakten pågår. Dersom regjeringen hadde vært villig til å følge opp Stortingets vedtak, kunne disse ulvene lett vært tatt ut på sporsnø i vinter.


nyemeninger meninger

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!