Debatt

Ulikhet i valgkampen

Det har vært økende ulikhet under Solberg-regjeringen, slik det også var under Stoltenbergs siste regjering.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dét er konklusjonen fra professor Einar Øverbye ved Høyskolen i Oslo og Akershus, etter en gjennomgang av regjeringens politikk med tanke på ulikhet de siste fire årene. Øverbye beskriver utviklingen i en større artikkel i siste nummer av Tidsskrift for velferdsforskning, gjengitt i avisen Klassekampen.

Utviklingen i ulikhet påvirkes av forskjellige forhold. Øverbye mener det er for tidlig å slå fast om økningen i ulikhet de siste fire årene skyldes de politiske vedtakene som er fattet i denne periodene. Det er likevel liten tvil, mener professoren, om at regjeringens skattepolitikk vil gi oss økt ulikhet på sikt. Det er kuttene i formues- og bedriftsbeskatningen som vil få størst konsekvenser på lang sikt, mener han. «Historiebøkene i skolen har typisk titler som fra ættesamfunn til velferdsstat, men om endringene særlig i formues- og arvebeskatningen blir stående, vil vi kanskje få en utvikling fra velferdsstat til ættesamfunn,» sier Øverbye til Klassekampen.

Det er åpenbart at regjeringens skattepolitikk gir økte forskjeller, og Øverbye er langt fra den første til å peke på dette. Den franske økonomen Thomas Piketty, som kanskje mer enn noen har løftet debatten om økte klasseskiller, har tidligere kritisert den samme politikken. Da han besøkte Norge var hovedbudskapet nettopp at økt ulikhet må motvirkes gjennom økt skatt på høye inntekter, formue og arv. Senere kritiserte han Ap for å gå til valg på å ikke skattlegge arv. «En historisk stor feil», sa økonomen om fjerningen av arveavgiften.

Økende ulikhet seiler opp til å bli et hett tema i høstens valgkamp. Vel og bra. Einar Øverbye advarer mot at vi kan få «familiedynastier tilsvarende Wallenberg-familien i Sverige, som vi ikke har vært vant med i Norge til nå». Med sin gjennomgang av de siste fire årene viser han hvorfor dette må bli en hovedsak i valgkampen.

Mer fra: Debatt