Kuttene kommer som resultat av den katastrofale situasjonen i Syria og de desperate behovene for hjelp i Syrias nærområder. Like fullt er det dramatisk. Kuttene rammer en av verdens fattigste regioner. De rammer også Afghanistan – et av Norges høyest prioriterte bistandsland, et land Norge og Nato har betydelig ansvar for, moralsk og reelt.
Afghanistan-krigen var et resultat av de sjokkerende terrorangrepene i USA 11.september 2001. Norge ble med i den internasjonale stabiliseringsstyrken ISAF. Målet var å nedkjempe Taliban og stoppe rekrutteringen til terror. I økende grad ble den norske krigsdeltakelsen begrunnet med behovet for å gjenoppbygge Afghanistans statsapparat og sivilsamfunn, veier og vannforsyning, skoler og sykehus.
En analyse utført av Forsvarets forskningsinstitutt viser at de rent militære målene satt av Norge i stor grad ble nådd. Men man klarte ikke å beskytte sivilbefolkningen eller begrense militante opprørere. Internasjonale tall bekrefter bildet: Titusener – sivile, soldater og opprørere – har blitt drept. En dyster rekord ble satt i 2015, da ble 11002 uskyldige afghanske barn, kvinner og menn drept eller såret i krigshandlinger, ifølge FN.
Den katastrofale humanitære situasjonen sender folk på desperat flukt etter et annet liv. 360.000 afghanere søkteasyl i EU i fjor, 7000 i Norge. Afghanere utgjør, etter syrere, den største asylgruppa både i EU og Norge. Et samlet Storting var enig om å kutte de årlige overføringen fra Norge til Afghanistan med 50 millioner kroner, som reaksjon på afghanske myndigheters manglende evne til selv å ta ansvar for situasjonen. Ytterligere kutt rammer de uskyldige, både for krigen og den manglende freden, hardest.
Å hjelpe i Afghanistan er viktig i seg selv, for å bedre levekårene. Det vil også føre færre på flukt. Å hjelpe der er derfor å hjelpe her.