Debatt

Ubesvarte spørsmål om skolegudstjenester

Det er påfallende at blant de endeløse antall forsvarsartikler om skolegudstjenester, er det få – om noen, som argumenterer imot de anførslene vi som er i mot forkynnelse i skoletiden, legger vekt på.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det er få som tar opp stigmatiseringen av elever som blir igjen på skolen mens de andre drar til kirken. Det er ingen som forsøker å overbevise oss om at skillet mellom kunnskapsformidling om religioner – og deltakelse i religiøse handlinger i fellesskolen, ikke er viktig. Og vi har til gode å høre om at gjensidighetsprinsippet ikke gjelder i debatten om splittelse av elever i skoletiden. Den problemstillingen forties.

Det vi får høre er at ingen har vondt av å være til stede på gudstjeneste og at vi må ta vare på en 1000-årig tradisjon og den kristne arven. Det er som om vi skulle fortelle kristne foreldre med barn i fellesskolen, at de ikke har vondt av å være med på en varm og høytidelig feiring i skoletiden der det markeres med glede at det ikke finnes guder. At barn av kristne skal få delta i kristne ritualer i skoletida mens andre barn må gjøre slikt på sin fritid, forundrer få.

Ingen problematiserer at foreldre og lærere må røpe et ikke-evangelisk-luthersk livssyn overfor en offentlig institusjon når de melder fritak. Er det i tråd med intensjonene i menneskerettighetenes konvensjoner? Ingen har heller svart på vårt spørsmål om hvor logikken ligger i at det er forbudt med forkynnelse i religionsfaget KRLE, mens det åpenbart er tillatt i øvrig skoletid.

Det ville vært hyggelig om noen forsvarte at en fellesskole som har likeverd og likebehandling som honnørord, kunne gi gode grunner til at en slik offentlig institusjon splitter elevene foran hver eneste julehøytid. Dette er en inkluderende høytid som mange kan legge forskjellig innhold i – på tvers av livssyn. Hvor spennende kunne det ikke være om noen kunne berette om de varierte og rike røttene til vår julefeiring på en felles avslutning på året?

I innlegget til Ole Paulshus (Senterpartiet) i Dagsavisen Østfold 8.12. gjentas den hyppige påstanden om at HEF skyver muslimer og andre nye landsmenn foran seg i argumentasjonen mot skolegudstjenester. Pussig nok er det ingen som klarer å dokumentere når vi måtte ha gjort det.

Vi trenger ikke å skyve noen foran oss i denne debatten. Det holder lenge nok med prinsippet om en offentlig fellesskole som skal holde seg til kunnskapsformidling om religioner, mens foreldrene ene og alene eventuelt må sørge for at barna deltar i religiøse handlinger. Det er slik det bør være i et moderne, pluralistisk demokrati.

Jens Brun-Pedersen

Pressesjef Human-Etisk Forbund

Mer fra: Debatt