Nyheter

U-landet Norge

Med FNs bærekraftsmål har Norge blitt et utviklingsland. Dét er en god ting.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

 

Vår generasjon er den første som kan avskaffe ekstrem fattigdom og stanse farlige klimaendringer før det er for sent. Det forplikter. Og det har faktisk verdens ledere forpliktet seg til, gjennom FNs bærekraftsmål. Disse 17 ambisiøse målene ble vedtatt i 2015 og skal nås av alle land innen 2030, også med og i Norge. Det gjør på sett og vis alle land til utviklingsland.

Både sosial, økonomisk og miljømessig bærekraft skal sikres. Bærekraftsmålene henger sammen: For å klare å utrydde ekstrem fattigdom (bærekraftsmål 1) må alle mennesker få dekket behovet for nok mat (mål 2), vann og sanitær (mål 6), et trygt og godt bomiljø (mål 11) og god helse (mål 3). Også kvinner (mål 5). Tilgang til ren energi (mål 7) og annen infrastruktur (mål 9), utdanning (mål 4) og anstendige jobber (mål 8) er nødvendig for redusere ulikhet (mål 10) og skape inkluderende grønn vekst (mål 8). For å sikre liv på land (mål 15) og under vann (mål 14) og stanse farlige klimaendringer (mål 13) må vi produsere og konsumere bærekraftig (mål 12). Og for å nå disse målene i fredelige og rettferdige samfunn (mål 16) trengs bredt partnerskap, samstemthet og god finansiering (mål 17).
Er det mulig å nå målene? Og hva er konsekvensen av å ikke nå dem?


Verden har opplevd fantastiske framskritt de siste tiårene. Fattigdommen har blitt halvert. Færre får farlige sykdommer. Flere jenter og kvinner går på skole. Fornybar energi er på sterk frammarsj. Dette gir håp, og viser at det nytter å arbeide for en bedre verden.
I 2016 ble det imidlertid tydeligere at verden er splittet. Demokratiet er under press i det postfaktuelle samfunn, og høyrepopulismen er på frammarsj. Det blir krevende å begrense den globale oppvarmingen til 1.5-2 grader, ikke minst dersom USAs nye president holder valgløftene.
Mennesker og miljø står overfor svært alvorlige trusler:
Rekordmange mennesker flyktet i 2016 fra hjemmene sine som følge av krig, vold, undertrykkelse, ekstremisme, klimaendringer, fattigdom og katastrofer. Forskjellen mellom fattige og rike øker: Åtte menn eier nå like mye som halve verden, ifølge Oxfam. Naturen vi er avhengig av ødelegges. Fortsetter vi som nå vil det være mer plast enn fisk i havet innen 2050. Og ikke minst: Klimaet endrer seg raskere enn antatt, og truer tilgangen til mat, vann - hele vårt livsgrunnlag. For å stanse klimaendingene og ta vare på miljøet må vi omstille oss, kutte utslippene raskt og å komme ned til null utslipp på få tiår. Likevel er det stort sprik mellom hva politikere sier og hva de gjør, også i Norge.

Som et av verdens rikeste, fredeligste, mest demokratiske og likestilte land ligger Norge godt an til å nå mange av bærekraftsmålene. Andre vil vi slite med å nå. Særlig målene knyttet til miljø og klima.

Norge er blant de 20 landene i verden med høyest økologisk fotavtrykk: Over to jordkloder vil være nødvendig for å understøtte en global befolkning som lever en livsstil som dagens gjennomsnittsnordmann. Hvis vi forsetter vårt forbruksmønster som før, vil det lede oss til et punkt hvor det ikke er noen vei tilbake. Norske klimagassutslipp har gått opp siden 1990, og det haster å sette i gang tiltak som man vet vil kunne senke norske utslipp betydelig. Et akselerert grønt skifte mot fornybare næringer i Norge vil være et viktig bidrag til å nå målene.

Norge må ta sin del av det globale ansvaret ved å redusere norske klimagassutslipp og sørge for at hensynet til klima og miljø blir gjennomgående for arbeidet med å nå bærekraftmålene. Vi trenger en plan, for vi har ingen planet B. Derfor er det positivt at Høyre i partiprogrammet erklærer at regjeringspartiet vil «arbeide for å nå FNs bærekraftsmål og utarbeide en plan for hvordan Norge kan nå disse målene». Det bør være en trinnvis plan som både involverer Stortinget, sivilsamfunnet og andre som kan bidra til at målene nås.

For å nå bærekraftsmålene kreves politisk vilje, tillitsskapende arbeid, kunnskap, mobilisering og samarbeid på tvers av fag og sektorer. Ingen av oss kan klare dette alene.

Mer fra: Nyheter