Det skjer alltid i ett eller annet land: En tung og vedvarende forfølgelse av mennesker som har en tro. Til stadighet kan vi lese beretninger om drap, tortur, fordriving av folkegrupper og brenning av gudshus.
Noen steder er forfølgelsene så alvorlige at det blir mer enn små notiser. Nå er det rohingyaene i Myanmar som får størst oppmerksomhet. De er muslimer. Amnesty har gjort en stor innsats for å dokumentere den etniske rensingen som er igangsatt av det suspekte regimet der det også stilles spørsmål ved fredsprisvinneren og nå regjeringslederen Aung San Suu Kyis rolle.
I Egypt har ytterliggående muslimer over lang tid drept kristne koptere og angrepet deres kirker. Myrderiene har ofte skjedd under gudstjenester.
Kopterne får stor oppmerksom når organisasjonen Stefanusalliansen i disse dager feirer sitt 50-års jubileum. Biskop Thomas har flere ganger vært i Norge. Forfatteren og salmedikteren Eyvind Skeie har nå skrevet bok om en av lederne for den koptiske minoriteten som er livskraftig tross vedvarende diskriminering og tidvis forfølgelse.
Stefanusalliansens navn kommer fra ham som regnes som den første kristne martyr, Stefanus. I år 35 ble den kristne diakonen steinet til døde av rasende jøder. En av dem som deltok i steiningen var Saulus. Han ble senere omvendt til kristendommen og tok navnet Paulus. Han har skrevet mange av brevene i Det nye testamentet.
Stefanusalliansen fikk sitt nye navn i 2012, og er relativt lite kjent. Mange nikker mer gjenkjennende når de hører navnet Misjon bak Jernteppet. På midten av 60-tallet kom den rumenske presten Richard Wurmbrand til Norge etter 14 år i fangenskap. Han fortalte rystende historier om kommunistregimets forfølgelser av kristne.
Wurmbrands historie ble en vekker. En av dem som engasjerte seg var den frittalende biskopen Monrad Norderval. Han var antiautoritær og sto opp for trossøsken i øst. Han var med på å stifte Misjon bak Jernteppet. Her var det ikke bare snakk om innsamling og informasjon, men aktiv bibelsmugling.
Enkelte av dem som engasjerte seg i organisasjonen var glødende antikommunister, sterkt inspirert av Wurmbrand. I Den norske kirke var polariseringen sterk. Unge teologer med bakgrunn i 68-opprøret var meget kritiske til USA. Tor B. Jørgensen var blant disse, han ble senere biskop i Sør-Hålogaland. I et intervju med Magasinet Stefanus sier Jørgensen nå at han ville ha bedt Richard Wurmbrand om unnskyldning for ikke å ha hørt nok på ham. Gledelig nok er det i dag langt større enighet om kirkens ansvar for å lytte til fortellinger om forfølgelse og å protestere.
Magasinet Stefanus sitt temanummer er en påminnelse om å ta på alvor påstander om religiøs forfølgelse. Historien viser hvor problematisk det kan være å tro på det sittende regimet eller dem som forsvarer det. Biskop Monrad Norderval satte ord på dette i et intervju med NRK i 1968: «Det har vært kristendommens rolle helt fra den første tid å være uvelkommen blant tyrannene».
Samtidig er det ikke noe enkelt svar på hvem kirker og andre skal samarbeide med for å hjelpe kristne under totalitære regimer. Noen må samarbeide med undergrunnskirker, andre må arbeide på mer åpne måter. Det er det også større enighet om nå enn på det polariserte 70-tallet.
Religiøse grupperinger kan virkelig være en plage for et regime. Neste år er det 70 år siden FNs menneskerettighetserklæring kom på plass. Religionsfriheten er en vesentlig del av denne.