Onsdag burde ha vært en festdag for regjeringen og Kommune-Norge. Den største brikken i puslespillet «det nye kommunekartet» hadde falt på plass. For første gang på 50 år blir det en dramatisk reduksjon i antallet kommuner. 428 kommuner skal bli til 358. 19 fylker skal bli til 10 regioner.
Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) kunne ha heist flagget og bydd sine folk på kaffe og kake. Det skjedde ikke. I by og bygd landet rundt var det mange som firte kommuneflagget til halv stang. Årsaken er at regjeringen og Venstre vil slå sammen 13 kommuner med tvang. Festdagen til Sanner i Stortingets vandrehall ble ødelagt av en opprivende diskusjon om bruk av tvang.
I stedet for å sikre seg en mulig god valgkampsak har regjeringen og Venstre snekret sammen en tapersak med sitt tvangsvedtak. Ingen vil motsette seg at mindre kommuner blir større gjennom frivillige sammenslåinger. Men folk reagerer voldsomt når det skjer med tvang.
Uten tvang hadde det nye kommunekartet trolig fått en god mottakelse i kommunene. Det ville blitt vedtatt med bredt flertall i Stortinget. Ap hadde vært med. Nå henger det i en tynn tråd.
Ap lover at tvangsekteskap mellom kommuner skal kunne oppløses hvis Ap får regjeringsmakten.
Regjeringens dumhet med å bruke tvang på 13 kommuner, overgås bare av dumheten med å tvinge fram 10 store regioner. Mens det er en rasjonell begrunnelse bak det å få kommunene til å slå seg sammen, er det ingen logisk begrunnelse bak fylkestvangen.
Det er helt uforståelig hvorfor de tre fylkene i Nord-Norge skal bli til to eller bare én region. Det er en hån mot vestlandsfylket Rogaland at Hordaland og Sogn og Fjordane blir til region Vestlandet. Det er et politisk overgrep mot Hedmark og Oppland at de mot sin vilje skal bli til region Innlandet.
Høyre, Frp, Venstre og KrF foreslår i ramme alvor å slå sammen Østfold med Buskerud på den andre siden av Oslofjorden. I tillegg putter de på Akershus, mens man holder Oslo utenfor. Nyskapningen får det meningsløse navnet Viken.
En monsterregion som strekker seg fra Halden til Hardangervidda, klarer ikke å utrette noe fornuftig for innbyggerne. Antakelig er det ikke meningen heller. Ingen vet hva regionene skal jobbe med. Regionreformen er et vikarierende motiv for å legge ned fylkeskommunene. Høyre og Frp har kjempet for det i alle år. Venstre og KrF har strittet imot. Resultatet er blitt et håpløst kompromiss.
De som har forhandlet fram regionkompromisset må ha tenkt – hvis de i det hele tatt har tenkt – at fylkeskommunen står så fjernt fra folks hverdag at de kan gjøre med den hva de vil. Men da undervurderer de innbyggernes følelse av samhørighet og identitet. Østfoldinger er glad i Østfold. En vestlending er stolt av fylket sitt. Det er ikke sant som det påstås at dagens fylkeskommuner ikke er viktige for folk. Regjering og storting har riktig nok strippet fylkeskommunene for oppgaver, men sentrale samfunnsoppgaver er igjen. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående skole, veier, kulturinstitusjoner, miljøarbeid, kraftproduksjon – og den er viktig for næringslivet. I stedet for å rane fylkeskommunene for oppgaver, burde regjeringen ha tilført fylkeskommunene flere samfunnsoppdrag. Vi trenger fortsatt et forvaltningsnivå mellom kommunen og staten.
Regjeringen har valgt en farlig vei fram mot valget. Ulven, lensmannskontorer, lokalsykehus og NAV-kontorer som legges ned, og nå tvang mot kommuner og fylker, gjør folk i distriktene rasende. Regjeringen fôrer Sp med godsaker. På en meningsmåling i Dagens Næringsliv fikk Sp 11,4 prosent. Målingen ble tatt opp før Sanner la fram sitt kommunekart. Trygve Slagsvold Vedum ler hele veien til valglokalet.