Debatt

Tunnelsyn i Viken

Tunnel under Oslofjorden var en så dårlig løsning at de må bygge én til.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Drømmen om en bro over opprørt sjø i Oslofjorden er lagt død. Til tross for at de fleste faglige tomler sto opp for bro, innstilte Stortingets transport- og kommunikasjonskomité på å bruke 4,5 milliarder på et nytt, parallelt tunnelløp under fjorden. En énløpet hagle skal bli til en dobbeltløpet, og den siktes mot egen fot.

Statens vegvesen og Transportøkonomisk institutt, våre to fremste kompetansemiljøer på samferdsel, har vurdert prosjektene mot hverandre, og har begge konkludert med at en bro er best. Jada, ei bro er betydelig dyrere i rene investeringer, og et lengre og mer komplekst prosjekt å fullføre, men er billigere å vedlikeholde og samfunnsøkonomisk mer lønnsomt. Nytteverdien er større bare man løfter blikket langt nok fram. I tillegg er ei bro langt mindre ulykkesutsatt, og det er en løsning for all overskuelig framtid som setter strek for en diskusjon som har pågått i tiår. Og som vil komme igjen i løpet av noen år. For er det noe som er sikkert, så er det at tunneler under sjøen ikke er veien videre. Særlig ikke når vinkelen må være 40 prosent skarpere enn det EU tillater.

Det har gått nøyaktig 20 år siden de første ladningene gikk av i fjellet under traseen mellom Frogn og Hurum, og vi har levd med tunnelen siden 2000. Den er ingen optimal løsning. Den ble advart imot og grunnfjellet viste seg å være dårligere enn fryktet. I bruk ble den raskt utskjelt og latterliggjort. Tidvis er den farlig. Men antallet ulykker har ikke vært høyere enn i andre, tilsvarende tunneler. Likevel har det vært for mange alvorlige hendelser og for mange stengninger etter uhell. Sikkerheten må tas på største alvor. Flere tiltak er gjort og enda flere er mulig å gjennomføre. Tunnelen vil være til å leve med en stund til. 4,5 milliarder er en enorm investering for noe som i sin natur er midlertidig, og for en brøkdel av dette kunne det, mens vi venter på broa, vært investert i mer permanent beredskap med mannskaper og utstyr. Jeg er lekmann, men hva kan det koste i året å ha en brannbil og besetning i beredskap? Ikke milliarder.

En ulykke i begynnelsen av mai som førte til at tunnelen ble stengt i flere uker, kom på et maksimalt dårlig tidspunkt for dem som ønsket bro. Den kan ha påvirket politikerne til å utvise handlekraft, det er jo slikt de måles på nå før valget. Ikke de lange linjene. Dette store spørsmålet for hele østlandet, for det handler om mye mer enn trafikkavvikling, har blitt avgjort av følelser og ikke fornuft. Vi investerer nå i en ny tunnel fordi vi erkjenner at tunnel var en dårlig løsning i utgangspunktet. Vedlikeholdskostnadene vil dobles og frykten hos både privat- og yrkessjåfører for Oslofjordforbindelsen vil vedvare. Riksrevisjonen var nylig sterkt kritisk til sikkerheten i norske tunneler. To løp er selvsagt bedre enn ett fordi man unngår møteulykker og kan sluse trafikken over i det andre skulle ulykken være ute, men det er altså fortsatt tunnel med frynsete rykte Stortinget mener skal være framtida i Norges tettest befolkede område.

Det virker som om det i politikken er vanskelig å kombinere målsettinger. Tunnelsyn er definert som «sterk synssvekkelse hvor bare den sentrale delen av synsfeltet er bevart, individer med kikkertsyn har derfor meget vanskelig for å orientere seg i omgivelsene». For hvor ble det av sidesynet, det overordnede perspektivet, når de vurderte bro mot tunnel? Målet er jo å redusere biltrafikken og legge til rette for alternativene. Et nytt tunnelløp vil være en investering som kommer kun kjørende til gode. Samtidig er det jo slik at samfunnet ønsker mer trafikk over på tog, både av folk og gods. En broløsning muliggjør også at man kan bygge togtrasé mellom øst- og vestsida av Oslofjorden. Dette har riktignok Statens vegvesen, Kystverket og Jernbaneverket i sin konsekvensutredning avvist som ulønnsomt, men selv om framtida er uviss, så må den være skinnegående. Det er også ønskelig å øke sykkelbruken som grønt kommunikasjonsmiddel og som folkehelsetiltak. Det er et nasjonalt mål å doble sykkeltrafikken i byer og tettsteder og øke andelen sykkel generelt. Elsykkelbølgen har vist at sykkel kan være effektivt også over lengre avstander. Med bro kunne man bodd i Moss og tatt sykkelen til jobb i Drammen.

Et annet overordnet mål som ikke tas hensyn til når man sender pengene ned i atter et hull under fjorden, er regjeringens mål om nye administrative regioner. Stortinget ønsker å slå sammen fylkene Østfold, Akershus og Buskerud til region Viken. Målet er mer effektiv drift, men skal Østfold smelte sammen med Buskerud på den andre siden av fjorden, må den fysiske kommunikasjonen bli bedre. Fylkespolitikerne har ikke gitt grønt lys, men hvilken bedre, mer symbolsk måte å binde fylker og mennesker på hver sin side av Oslofjorden sammen på enn gjennom en epokeskapende bro?

Det er krevende å ha mange tanker i hodet samtidig, men behovet for et kjapt svar på sikkerhetsutfordringene for Oslofjordtunnelen, har gitt en dyr, lite framtidsrettet og faglig gal løsning, som verken legger til rette for grønnere løsninger eller for bedre integrering av en region som allerede teller 1,2 millioner mennesker.

Mer fra: Debatt