Å telle turister er egentlig en helt umulig greie i vårt langstrakte og grenseåpne land. Noe av det nærmeste vi kommer, er å telle antall internasjonale turistankomster ved norske hoteller, som var 4,1 millioner i fjor. Men. En tysker som kommer til Norge, som bor i fem dager på ett hotell, telles som én ankomst. Bor han på fem ulike hoteller, regnes det imidlertid som fem internasjonale ankomster. Derfor sier tallene egentlig lite om hvor mange turister som faktisk kommer, selv om antallet internasjonale ankomster ofte feilaktig brukes som synonymt med det – også i internasjonal sammenheng.
Og dersom tyskeren bor på en campingplass eller et vandrerhjem, telles ingen «internasjonal ankomst». Men til gjengjeld telles disse overnattingene som såkalte kommersielle overnattinger, eller gjestedøgn. Det var det mer enn 33,1 millioner av i landet vårt i løpet av fjoråret. Utlendingene sto kun for en knapp tredjedel av disse, 29 prosent. Men om tyskeren har med telt eller bobil, og benytter seg av allemannsretten, registreres han ikke noe sted i det hele tatt! Ei heller om han har bor hos privat, eller har booket overnatting gjennom en utleieformidlingstjeneste som Finn.no, Novasol eller Airbnb.
Siden disse ikke har registreringsplikt overfor norske myndigheter, vet vi svært lite om hvor mange gjestedøgn de bidrar med. Men det er snakk om mange hundre tusen, som ikke gjenspeiles i noen offentlige statistikker. I Bergen hevder NHO reiseliv at Airbnb nå står for om lag en fjerdedel av hotellromstilbudet, og i juni hadde tjenesten 22.000 annonser i Norge liggende ute, ifølge NRK. Derfor krever både reiselivsnæringen, NHO reiseliv og flere forskere at myndighetene snart får på plass innrapporteringsplikt for formidlingsaktørene, i tråd med delingsøkonomiutvalgets innspill fra februar.
Dersom man bruker Verdens Turistorganisasjons (UNWTO) definisjon på en turist, blir tellingen enda mer trøblete. De regner en turist som «en person som reiser til og oppholder seg på steder der hun vanligvis ikke ferdes, hvor reisen er sammenhengende og har varighet på under ett år». Det inkluderer altså både ferie-, fritids-, konferanse- og forretningsreiser. Lokalturister, hyttefolk og dagturister tilhører også denne sekken. Og de lar seg ikke telle så lett. Derfor må de fleste reisemålene basere seg på anslag, når de vurderer hvor mange turister de egentlig får besøk av.
Som i Lofoten, der det i mediene flere ganger de siste årene har vært gjengitt at det kommer minst én million besøkende. Men ifølge reiselivssjef Elisabeth Dreyer har Lofoten kun rundt 445.000 kommersielle gjestedøgn – i året. Men siden øyriket er pepret av bobiler, fricampere, airbnb-brukere og dagturister, og den offisielle tellingen bare foregår på steder med mer enn ti senger, foretrekker reiselivssjefen heller nå å snakke om antall gjestedager, som hun antar ligger på et sted mellom 800.000 og én million, ifølge faktisk.no. Som faktisk har prøvd veldig hardt å finne ut hvor mange faktiske turister som faktisk besøker øyriket, og kommet fram til at det egentlig må være omkring 363.180. Men det tallet tror de ikke selv på en gang, fordi det er så mange usikre faktorer.
Men nå er litt mer avansert tellehjelp underveis. Nå kan nemlig turistsjefene «se deg» – takket være mobilbruken din. For grunnen til at datapakkene dine blir større og større, uten at prisene egentlig øker, er jo fordi Telenor og Telia kan selge informasjonen om mobilbruken din – dyrt. Og nå kan alle EØS-borgere roame uten frykt for skyhøye regninger. Derfor kan turistsjefene nå kjøpe inn «big data» hentet fra mobilbasestasjonene, og kartlegge cirka hvor mange mennesker og nasjonaliteter som befinner seg i et område på et gitt tidspunkt. I januar vil de også få muligheten til å følge bestemte simkort, så de kan få informasjon om hvordan turistene beveger seg, og om hva de søker etter. Men også her kan statistikken gi pussige innslag. Når det var sju prosent filippinere i Sogn og Fjordane en sommerdag i juli i år, var det neppe instagramhungrige turister, men cruisebåtmannskap, som var på ferde. Trafikken vil genrelt sannsynligvis heller ikke fange opp borgere fra utenfor EØS-området like godt, siden de fortsatt må betale elleville roamingsummer.
Men er det egentlig så viktig å vite hvor mange som kommer? Ja! Å ha korrekt og oppdatert turiststatistikk er blant annet viktig for å kunne dimensjonere både transport-, toalett- og et forsvarlig helsetilbud, og ha kontroll på turistomfanget på et reisemål.
I sommersesongen (mai-august) var det 17,44 millioner kommersielle gjestedøgn i Norge, en økning på én prosent i forhold til 2016. Det var ny rekord – for fjerde sommer på rad. Antall norske overnattinger gikk ned med én prosent, mens antall utenlandske overnattinger økte med fire prosent.
I fjor var det totalt 33,11 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i Norge.