Debatt

Trygghet koster

Å sikre en god eldreomsorg til flere eldre er velferdssamfunnets største utfordring. Det vil koste, og vi vil prioritere denne oppgaven fremfor skattekutt.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Her vil jeg bo til jeg dør. Jeg trives i leiligheten min og føler meg trygg her». Det sa 79 år gamle Elisabeth, bosatt på Frogner i Oslo, til Dagsavisen i forrige uke. Hun er én av mange eldre som foretrekker å bo hjemme, men som trenger litt støtte for å få det til. Ikke til så mye, men til en håndfull oppgaver; få på støttestrømper, dusje. Til det får hun hjelp av Linn, som er hjemmesykepleier i bydelen. Tidligere måtte Linn ofte innom 15 ulike folk i løpet av dagen, gjerne nye ansikter hver dag. Etter at byrådet i Oslo satte i gang sin tillitsreform, har hun og kollegaene fått mer innflytelse over hvordan arbeidsdagen organiseres. Pleierne er nå organisert i arbeidslag, og har fått en slutt på at det hele tiden dukker opp nye pleiere hjemme hos de eldre. Det kommer både de ansatte og innbyggerne til gode. «Folk vi har trodd er demente, kommer seg veldig når de bare får nok og riktig næring,» sa Linn i intervjuet. «Linn og jeg kjenner hverandre. Det gjør at jeg føler meg trygg», sa Elisabeth.

Alle politikere er enige om at de eldre skal ha en god alderdom. Men det er ikke alle politikere som har råd til å betale hva det koster. Vi vet vi blir flere eldre. Og vi vet at våre eldre har mer mangfoldige omsorgsbehov enn noen annen aldersgruppe, fra de som klarer seg selv uten noen hjelp, til de som trenger heldøgns pleie.

La oss være ærlige: God eldreomsorg koster. Enda bedre eldreomsorg til mange flere koster mer; flere fagfolk, nye teknologiske hjelpemidler og flere omsorgsplasser. Det er en pris vi vil at fellesskapet skal betale. Det står om hva slags samfunn vi vil være. Da må vi også prioritere. Det vil bli gjentatt i denne valgkampen, fordi det går til kjernen av hva regjeringsalternativene står for. Det handler om velferd kontra Høyre og Frps skattekutt. Vi velger velferd med kvalitet, og at vi tar regningen sammen.

Penger er viktig – men det er også evnen til å se på oppgavene som skal løses med nye øyne. I Arbeiderpartiet har vi de siste årene brukt mye tid på å lytte til de eldre, de ansatte og de pårørende. I samarbeid med dem har vi utformet vårt svar – et svar som vi nå går til valg på å gjennomføre.

For det første: Møte mangfoldet. Ikke bare med hensyn til hva slags omsorg våre eldre trenger, men også på andre, vel så viktige områder: Hva er det som gir deg livsglede, hva slags aktiviteter liker du, hva er det gode liv for deg?

Er det én ting som forener på tvers av alle forskjeller, så er det ønsket som Elisabeth uttrykte i intervjuet: Ønsket om å kunne være sjef i eget liv, og å kunne bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig. Skal vi gjøre virkelighet av det, kreves det mye tilrettelegging – og vi burde for lengst vært i gang. Blant annet må vi styrke de hjemmebaserte tjenestene, og satse mer på å utvikle og ta i bruk ny velferdsteknologi. Vi må dessuten gi støtte og stille krav til utbyggerne, slik at vi får flere boliger tilpasset eldre. Så skal kommunene selvsagt bygge nok plasser til å møte behovet for omsorgsplasser, men også her er det rom for et større mangfold med nye boformer. Stikkord her er en kommuneøkonomi som gir muligheten til å planlegge og investere i god tid.

Når vi skal skape en bedre eldreomsorg, er det én investering som er viktigere enn alle andre: Å investere i de ansatte. Vi vil ansette flere sykepleiere og helsefagarbeidere, og sørge for at flere har hele, faste stillinger. Vi vil investere mer i de ansattes kompetanse, og gjøre det mer attraktivt å jobbe i eldreomsorgen. Dette handler både om å ta i bruk de mulighetene ny teknologi gir oss, og å gi de ansatte bedre tid og større handlefrihet – slik Raymond Johansen, Inga Marte Thorkildsen og byrådet i Oslo altså har gjort.

Men det er ikke bare ansatte som krever investeringer; det gjør også ny teknologi. Vi vil bruke en ekstra milliard på å utvikle helse- og velferdsteknologi som kan hjelpe flere eldre, og legge til rette for at denne utviklingen involverer de som skal bruke den nye teknologien. En slik velferdsteknologiordning skal blant annet gi ekstraordinære investeringstilskudd til sykehus og kommuner som har gode prosjekter innen teknologi og e-helse.

I tillegg til å investere i de ansatte og i ny teknologi, vil Arbeiderpartiet også ha en «deltakerlinje» i eldreomsorgen. Vi ser at mange ønsker å bidra i frivillig arbeid for å skape livskvalitet og aktivitet for eldre, og vil legge bedre til rette for at de får en rolle i morgendagens omsorg. Det krever nye måter å organisere bistand, hjelp og frivillighet på. Vi vil blant annet gjennomføre et prøveprosjekt med studentboliger i tilknytning til sykehjem og omsorgsboliger, hvor studenter kan leie rimelig hybel mot å delta i sosiale aktiviteter med eldre beboere. Vi vil også styrke og utvikle nye plattformer for mobilisering av frivillige, hvor hjelp til praktiske oppgaver, mobilisering mot ensomhet og sosiale møteplasser står sentralt.

Til slutt – og dette vet jeg en hel del om selv i møte med mine egne foreldres omsorgsbehov. De pårørende spiller en viktig rolle i eldreomsorgen. Det er uvurderlig. Det er naturlig at vi stiller opp i familien, men noen sliter seg helt ut. Vi vil gi de pårørende sterkere støtte og mer oppmerksomhet i omsorgspolitikken. Det innebærer flere avlastningsplasser, korttidsplasser og dagaktivitetsplasser. Vi vil dessuten innføre det vi kaller en «kjærlighetsgaranti» i sykehjemmene: Sikre at ektepar og samboere har rett til å bo sammen, også når de blir gamle og må flytte på institusjon. Vi mener at alle bør få være sammen med sine nærmeste, også når helsen svikter og det går mot slutten.

Alt dette krever prioriteringer og politisk vilje. Og aller først: Et nytt politisk flertall. Godt valg 11. september!

Mer fra: Debatt