Debatt

Trump, Tyrkia og atomvåpen

Et forbud mot atomvåpen er kjeppen som trengs for å stanse den destruktive utviklingen.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Utenriksminister Børge Brende har flere ganger uttrykt skepsis mot å forhandle fram et forbud mot atomvåpen. Kan kuppforsøket i Tyrkia og Donald Trumps uttalelser få Brende til å våkne?

Både Trump og Tyrkia minner oss på at verden stadig endrer seg og at vi ikke kan ta noe for gitt. Begge tilfellene forteller oss at atomvåpen fort kan havne i gale hender eller en ustabil situasjon. USA har lagret 50 atomvåpen ved Incirlik-basen i Tyrkia, en militærbase som var sentral i kuppforsøket mot Erdogan. Trump, mannen som få trodde kunne bli presidentkandidat, har nå en reell sjanse for å bli sjef over 7.000 atomvåpen. «Hvis vi har atomvåpen, hvorfor skal vi ikke bruke dem?» skal han ha spurt en militær rådgiver om.

Når internasjonale forhold er i utvikling, er det betryggende at vi har Folkeretten. Verdenssamfunnet trenger normer og regler. Problemet er imidlertid at det fortsatt ikke finnes et forbud mot atomvåpen. Når atomvåpen ikke er forbudt, er det enkelt for atomvåpenstatene å satse på dem. Selskaper fortsetter å produsere atomvåpen, missiler og utskytningssystemer. Banker fortsetter å investere i dette. Hjulene går rundt. Et forbud mot atomvåpen er kjeppen som trengs for å stanse den destruktive utviklingen.

I år har verdens stater diskutert juridiske tiltak for en atomvåpenfri verden i en FN-arbeidsgruppe. Nylig kom førsteutkastet til sluttrapporten, og det lover svært godt. Flertallet av statene ønsker å starte forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i 2017. Et slikt forbud vil gjøre det mindre attraktivt å produsere og investere i atomvåpen. Ikke minst vil det bli vanskeligere for stater å legitimere fortsatt satsning på våpnene.

FNs arbeidsgruppe mot atomvåpen avsluttes i Genève 19. august. Sannsynligvis vil sluttrapporten legge grunnlaget for forhandlinger om et forbud mot atomvåpen i nær fremtid. En prosess som kan bli starten på slutten for atomalderen. Brende må snart velge hvilken side av historien Norge skal stå på.

«Det hjelper lite med et forbud om de som har atomvåpen, ikke omfattes», skrev Brende i Dagbladet 1. mars. Han tar feil. Historien har vist oss at forbud mot inhumane våpen legger grunnlaget for avskaffelse, også når statene som har våpnene ikke er med på forbudet fra begynnelsen. Verdenssamfunnet har ventet på at atomvåpenstatene skulle avskaffe atomvåpen i 71 år. Flertallet av statene ønsker ikke å vente lenger. Det er rett og slett for farlig.

Tiden for avskrekkingens haltende logikk er for lengst forbi. Ideen om at atomvåpen holder stater i sjakk og hindrer konvensjonell krig er atomvåpenforsvarernes viktigste argument. Men å bygge et internasjonalt samfunn etter fryktens prinsipper, skaper mistillit og usikkerhet. Ideen om avskrekking tar ikke høyde for ulykker og misforståelser. Konsekvensene av å gjøre feil vil være fatale. Tidligere forsvarsminister i USA William Perry ga nylig ut boka «My Journey at the Nuclear Brink». Han skriver «Jeg tror risikoen for en kjernefysisk katastrofe er større i dag enn under den kalde krigen – og likevel er allmenheten uvitende om hvilke nye kjernefysiske farer vi står ovenfor.»

Selv med dyktige statsledere i stabile stater er atomvåpen farlige og muligheten for ulykker til stede. «Det finnes ingen riktige hender for gale våpen», har FNs generalsekretær Ban Ki-moon sagt. Det faktum at vi ikke vet hvordan statene med atomvåpen vil utvikle seg, gjør situasjonen enda mer skremmende. Trump og kuppforsøket i Tyrkia bør bli en vekker. En vekker som får konsekvenser. Si ja til et forbud mot atomvåpen, Brende!

Mer fra: Debatt