Debatt

Trenger du gratis rettshjelp? Det var synd, for det har vi ikke mer.

Årets statsbudsjett kunne ikke vært tydeligere: Rettshjelp skal kun være tilgjengelig for de som har råd til det.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kutt til prisvinner

Stikk i strid med liberale rettsstatsprinsipper og egen overbevisning kutter regjeringen bevilgningen til studentforeningene som driver med gratis rettshjelp. Rettshjelpsforeningene ved de store universitetene bidrar med helt nødvendig hjelp til samfunnets svakest stilte.

I årets statsbudsjett har Gatejuristen mistet 1,7 millioner, de varsler nedleggelse av suksessen «barnas jurist», som Solveig Horne var full av lovord om under deres åpning i fjor. JURK, vinner av Jenteprisen 2017, får også budsjettet sitt kraftig redusert og står i fare for å forsvinne.

Konsekvenser

Det kan ikke være tydeligere, rettshjelp skal kun være tilgjengelig for de som har råd til det.

Å kutte 15 millioner til spesielle rettshjelpstiltak, vil ikke komme staten til gode. Disse midlene letter på trykket til de offentlige rettshjelpsorganisasjonene. På Høyres egne nettsider står det at de vil: «Styrke rettssikkerheten gjennom et bedre og mer målrettet offentlig rettshjelpstilbud og ivareta de alternative rettshjelpstilbudene.» Hvis Høyre mener at de skal ivareta alternative rettshjelpstilbudene, hvorfor kuttes de?

Jusprofessor ved UiO, Mats Andenæs mener at det er hevn, en måte å stilne unge jurister på. I fjor mente Jussbuss at tidligere justisminister Anders Anundsen ville fjerne dem fra den offentlige debatten, bakgrunnen var tildelingsbrevet med statsstøtten det året, etter et kritisk høringssvar mot regjeringen skulle de ikke lenger få lov til å drive med «rettspolitisk arbeid».

Lik mulighet til rettshjelp er en av grunnsteinene i en liberal demokratisk stat. Dersom regjeringen ønsker å gjøre landet mindre rettferdig, så er dette et godt tiltak.

For fagmiljø og praksis

Dette er også et tap for utdanningen til Norges fremtidige arbeidstakere i påtalemyndighetene. Foreningene som jobber frivillig gir en god innsikt i hva det vil si å være advokat, rettssosiologisk innsikt, muligheter for nettverksbygging, og forberedelse på arbeidslivet. Dette kan, for ambisiøse studenter, være et springbrett inn i karrieren.

Å kutte i organisasjoner og foreninger som kan bidra til økt informasjon om det norske rettssystemet er å gi det offentlige mer. Disse penger kan komme Norge til gode, både med tanke på utdanning, og på rettssystemet.

Mer fra: Debatt