Debatt

Trendy å være intolerant

Vær utrendy og politisk ukorrekt – la barnet ditt spise vanlig mat.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

«Velkommen til siste skoledag i andre året på barneskolen! Kakekomiteen tar kontakt om dine oppgaver!» «Sesongen skal feires! Alle tar med boller eller annen bakst. Skriv dere på listen!» «Sommeren er her! Det blir kos i kaffekroken. Hvem tar med hva?»

Juni er måneden for avslutninger av alle slag. Da skal man møtes i mange sammenhenger og spise og kose seg sammen. Men det er også da det først går opp for deg hvor sjukt mange mennesker – og spesielt barn – som ikke «tåler» ulike matvarer.

De er ifølge seg selv eller foreldrene sine intolerante, allergiske, følsomme eller på diett. Og i og med at slike sesongbetonte sammenkomster er samlet om mat, ender samtalene i å handle om mat – eller frykten for mat.

Lille Preben skal ikke ha egg, han tåler ikke det. Samia tåler ikke jordbær. Mathias kan ikke spise appelsiner. Oda kan ikke spise brød. Lillian tåler ikke melkeprodukter. Jens tåler ikke banan.

En kan få inntrykk av at det mest normale er å behøve en eller annen spesialdiett. Men kan det stemme at så mange barn og voksne har matallergi eller matintoleranse?

Når det gjelder små barn, hender det at jeg spør om det er noe leger har påvist. Da får jeg til svar: «Nei jeg kjenner ungen min, og vet at han/hun reagerer på en bestemt matvare.» Etterfulgt av «Han sover dårlig hvis han får i seg den matvaren, eller blir urolig i magen. Jeg tror hun er allergisk.»

Tror, faktisk. Altså kan det hende at en stor andel foreldre driver med selvdiagnostisering av barna sine. Eller som Nina Kristiansen skrev i sin Uviten-spalte i Aftenposten: «Det kan se ut som foreldre i dag leker doktor med egne barn.»

Professor og overlege Karin C. Lødrup ved Oslo universitetssykehus har tidligere gått ut i samme avis og advart foreldre mot å sette barn på «Allergidiett».

«Rundt regnet vil 5 til 8 prosent av barn ha en matallergi, mens langt flere tror at barn har det. Det er stor forskjell i andelen foreldre som tror barn ikke tåler mat, og det som kan påvises» sa Lødrup.

Hva gjør det med barn at mat hele tida er et problem? At man blir fortalt at du kan bli syk av mat?

Spesielt når du er et barn som ikke er allergisk. Mange barn er kresen på mat, men det er kanskje viktig å ikke bytte ut: «Jeg liker ikke melk!» til «jeg tåler ikke melk!» Det er viktig å ikke sykeliggjøre barn. Helsesøster Magdalena Herud har tidligere gått ut og sagt at mange foreldre er bekymret for at barnet kan ha allergi hvis det ikke vil ha enkelte typer mat, og kutter ut matvarer av den grunn.

I tillegg til dette har vi en horde av voksne mennesker som snakker om sunn mat, på grensen til det usunne. Ta gluten for eksempel: Altfor mange mennesker innbiller seg at de har glutenallergi og kjøper glutenfri mat og tror at det er sunt og slankende. Tine Meijbo Sundfør, klinisk ernæringsfysiolog og forsker ved Oslo universitetssykehus, har tidligere sagt at det å spise glutenfritt har blitt en trend som sprer seg som ild i tørt gress. (TV 2 07.09.15)

Den gang sa generalsekretær i Norsk Cøliakiforening (NFC) Knut H. Person at de ser at det er mange som ikke trenger glutenfrie produkter, men som velger det likevel fordi de tror det er helsemessig sunt. Det er fort gjort å glemme at mange av erstatningsproduktene inneholder mye sukker.

Tvert imot kan glutenfri mat være mindre bra for kroppen enn vanlige produkter. Ikke blir du tynnere. Ikke blir du sunnere. Men selger, det gjør det.

Så kanskje er det bra at Nav, av alle, nå kommer på banen mot sunnhetshysteriet. For et par dager siden gikk Nav ut og sa at de vil revurdere støtteordningen for cøliaki og glutenintoleranse. I Nav-rapporten VG omtaler, kommer det fram at av de 119.000 som mottok grunnstønad i 2016, mottok 29.500 støtte for fordyret kosthold – altså cirka 25 prosent. De fleste av disse har cøliaki eller glutenintoleranse, og nesten hele gruppen får utbetalt den høyeste satsen, altså 23.724 kroner i året.

Nav skriver at det må vurderes om grunnlaget for å få støtte ved glutenintoleranse muligens praktiseres for liberalt, ettersom det er vanskelig å bekrefte glutenintoleranse. Kan hende at du må betale av egen lomme hvis du «tror» du har glutenallergi. Altså kjøpe de usunne glutenfrie produktene for egne penger.

Penger er én ting, og voksne skal selvsagt få bestemme over eget matfat. Men det er alvorlig om de i samme selektive og faktalemfeldige åndedrag dytter en samfunnssykdom på barna. Hva om foreldrenes ukvalifiserte diagnose overskygger et reelt problem, som dermed går ubehandlet?

Nina Kristiansen skrev det godt: «Det krongler til ungenes sosiale liv når de ikke kan spise det ene eller det andre. Og de kan fortrenge oppmerksomheten som barn med virkelig matallergi behøver.»

Mer fra: Debatt