Det er nå 15 år siden jeg frivillig så en film i en kinosal. «Ringenes herre» var filmen og året var 2001. Hadde jeg ikke vært på Colosseum med fatter’n og brødrene mine hadde jeg forlatt salen halvveis. Jeg går rett og slett ikke på kino. Det er tre grunner til det.
Først; tullinger i salen. Sånne som har sett filmen før og utbryter; «se nå, se nå» før hver sekvens. Dere viser ikke hensyn med deres ustoppelige hostende, snufsende, kremtende og masete atferd. Dere prater og prater, mens dere taster og bruker mitt armlene og til stadighet må på do. Men verst av alt, dere ler på helt feil steder og griner av ingenting.
Dernest har vi kiosken. Hvor er Freia-selgeren med sjokolade? Hva skjedde der? Sjokolade har den egenskapen at den må spises før den smelter i en varm kinosal, dermed er det meste fortært når så endelig filmen starter og du sitter i ro. Godteri er nesten blitt hovedmålet for mange.
Filmen er bare et påskudd til å helle i seg vått og tørt. Bråkete sukkertøy og knitrende emballasje er håpløst. Bacon crisp? Nei, nei, og atter nei, Og varme måltid? Seriøst? Om det er middag du vil ha, går du på restaurant. Hvem sin idé var det med popcorn i en kinosal? Popcorn er uhygienisk, upraktisk, og ikke verdt pengene. Avansen er skyhøy for kiosken, mens bråket og stanken er uutholdelig for oss andre. Og brus? Jeg husker en tid da drikke var bannlyst i salen. Sukkerholdig brus gjør deg tissetrengt og oppspilt. Så må du reise deg og vil forbi meg fordi naturen kaller. Må dere forstyrre sånn?
Den tredje grunnen er rett og slett drittfilmer. Hvor mange ganger orker man å se kapper og sverd, tusser og troll? Superhelter i gymtøy og en verden som må reddes flere ganger i uka? Eller ringer på avveie og store meningsløse slag om en verden for lenge siden, eller en galakse langt, langt borte? Roboter som slåss, trylleformler og dustete komedier om promp og romantiske komedier om paret som likevel blir sammen helt på slutten av filmen, gjerne på en flyplass eller togperrong? TV og strømmetjenestene er der det skjer nå. Det er der du blir overrasket, engasjert, sinna og glad. Det er der du finner det beste festet til film.
Nei, film er best på sofaen, hjemme, helt alene, med lyset av og hodetelefoner på.