Debatt

Tostatsløsningen dør

Det året vi markerer femti år med okkupasjon av Palestina, bør bli det året Norge anerkjenner Palestina som stat.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Kronikken er skrevet i samarbeid med Mette Nord, leder i Fagforbundet

I år er 50-årsmarkeringen for Israels okkupasjon av Palestina. Kreftene som ønsker å legge tostatsløsningen død vokser samtidig i styrke.

Det internasjonale samfunnets mål har lenge vært at en palestinsk stat skal bestå av Vestbredden og Gaza. Den sittende israelske regjeringen bruker enhver anledning til å undergrave muligheten for en palestinsk stat, og har nå fått støtte fra USAs president i at konflikten ikke må løses med etableringen av to stater. I takt med at det blir mindre og mindre land igjen for å etablere en palestinsk stat, mister tostatsløsningen også legitimitet blant palestinere.

Mye tyder på at Israel ønsker å beholde kontrollen over Vestbredden, og kvitte seg med ansvaret for Gaza. Samtidig blir det stadig mindre palestinsk land igjen på Vestbredden for hver bosetting som bygges. I januar godkjente Israel 6.000 nye boliger i bosettinger – på tross av at FNs sikkerhetsråd før jul slo fast at Israels bosettinger på palestinsk jord er ulovlige.

Hvis dette får fortsette, frykter vi at målet om en palestinsk stat er i ferd med å dø.

Den store utfordringen er at det per i dag ikke finnes noen rettferdige og reelle alternativer til en tostatsløsning. Israel vil ikke tillate at alle innbyggere, palestinere og israelere, får like rettigheter i samme stat. En permanent okkupasjon av Palestina er også uakseptabelt. Hvis Israel og Trump ikke ønsker en tostatsløsning og heller ikke en rettferdig enstatsløsning, vil vi få en apartheidrealitet.

Palestinere på Vestbredden i dag lever under en hard okkupasjon og et diskriminerende regime som ikke kan fortsette. For noen uker siden rapporterte Union of Agricultural Work Committees, Norsk Folkehjelp og Fagforbundets samarbeidspartner i Palestina, at to tusen oliventrær rives opp med rota utenfor landsbyen Qalqylia på Vestbredden. Hundre mål palestinsk jord konfiskeres for å bygge en vei for israelske bosettere – en vei som vil være forbudt å bruke for palestinere.

Rasering av palestineres livsgrunnlag er dessverre en hverdagslig hendelse i Palestina. Israel som okkupasjonsmakt svekker mulighetene for en levedyktig palestinsk stat dag for dag. Verre kan det bli hvis grupper i Israel som ønsker å annektere store bosettingsblokker får gjennomslag. En lov som åpner for ekspropriering av privat palestinsk jord som ulovlige israelske bosettinger er bygget på, er godkjent av det israelske parlamentet. Dermed faller en ny skanse og Israel har tatt et stort skritt mot annektering av bosettinger på Vestbredden og mot tostatsløsningens død.

Det er en risiko for at Trumps presidentskap vil bryte med USAs etablerte utenrikspolitiske linje og styrke krefter i Israel som vil fortsette okkupasjonen og underlegge seg stadig større palestinske områder. Trump har tonet ned USAs kritikk av Israels bosettingsbygging, ytret ønske om å flytte ambassaden til Jerusalem og sagt at han vil fjerne støtten til FN-organer som har gitt de palestinske selvstyremyndighetene medlemskap. Trumps utsagn om at han ikke er fast bestemt på en tostatsløsning, og at det er opp til partene selv å bli enige om en løsning kan varsle om et større handlingsrom for Israel.

Norge har investert mye for å få til en tostatsløsning. Nå er det på tide å handle aktivt før det er for sent. En norsk anerkjennelse av Palestina innenfor internasjonalt anerkjente grenser er av kritisk betydning i en tid hvor disse grensene mellom Israel og Vestbredden er i ferd med å viskes ut. En norsk anerkjennelse av Palestina vil styrke palestinernes forhandlingsposisjon i en prosess der Israel har lagt alle premissene i over tjue år. Det året vi markerer femti år med okkupasjon av Palestina, bør bli det året Norge anerkjenner Palestina som stat.

Norge må ta grep som skiller mellom Israel og bosettingene, slik FNs sikkerhetsråd oppfordret til før jul. Norges sittende regjering har aktivt søkt tettere relasjoner og samarbeid med Israel, blant annet innenfor olje og gass. Nylig ble det kjent at Norge og Israel har undertegnet en intensjonsavtale om forskning og utvikling.

Atten europeiske land fraråder sitt næringsliv å ha forretningsforbindelser med bosettingene. Norge har ennå ikke fulgt opp med en lignende anbefaling, og det står ingenting i Norges nye avtale med Israel om forskning og utvikling om at avtalen ikke skal gjelde i bosettingene.

Børge Brende må si klart fra om at det ikke blir fred av å rive opp oliventrær som har bidratt til palestinernes livsgrunnlag i generasjoner. Det blir heller ikke fred ved å fortsette byggingen av ulovlige bosettinger og konfiskere palestinsk jord.

Vi trenger aktive grep og handling fra Norge og andre land. Det må gis sterke signaler til Israel om at det har en politisk og økonomisk kostnad å fortsette okkupasjonen. Brende bør sikre norsk anerkjennelse av Palestina, og samtidig sørge for ikke å anerkjenne de ulovlige bosettingene. Dette må skje nå, før det ikke er land igjen til en palestinsk stat.

Mer fra: Debatt