Annonse
Annonse
Annons
Annonse
Annonse

Tom Vestreng

Nedtur endte i gull-opptur

Publisert 11 august 2012

Det begynte med Gunn-Rita Dahle Flesjås fall i terrengsykling og fortsatte med Andreas Thorkildsens miserable sjetteplass i spyd. Men håndballjentene og 10-målsscorer Linn Jørum Sulland sviktet ikke, og rundet av dagen med et nytt OL-gull.

På OLs nest siste dag hadde Norge tre gullkort på hånda. Både Gunn-Rita Dahle Flesjå, Andreas Thorkildsen og håndballjentene hadde gull fra før, og var i favorittsjiktet igjen.

Fulle av gull-forventning dro jeg den drøye halvannen time med buss til Hadleigh Farm, hvor terrengsyklingen skulle avgjøres.

Jeg hadde ikke før satt meg, før OL var over for Gunn-Ritas del, allerede i den første bakken, under ett minutt etter start.

Hun valgte feil spor, mistet farten, og gikk overende. Før hun endelig kom seg på sykkelsetet igjen var det ett minutt fram til teten, og siden tapte hun enda mer.

Senere punkterte hun, på samme sted hun punkterte på trening, og brøt løpet før det var halvkjørt.

Men Stavanger-jenta var like blid til tross for skrubbsår og ødelagte drømmer.

- Bjørnar (3) er like glad i meg for det, sa hun.

- Og han gir de beste klemmer. så livet går videre for det, sier hun med et smil.

Nå vet hun ikke om det blir flere OL, selv om hun har bestemt seg for å satse i to år til.

Lysten til å få flere barn er større, enn lysten til å risikere liv og lemmer i kronglete terrengsløyper.

 

Så samme ruta tilbake til Olympic Park, og dilemmaet om jeg skulle velge Andreas Thorkildsen eller håndballjentene.

Egentlig et lett valg, siden jeg mangler OL-gull for jentene i min personlige «live-samling».

Thorkildsen tok jeg fra skjermen, selv om lyden fra 80.000 tilskuere bar helt ned til basketarenaen, hvor håndballfinalen ble spilt.

Samtidig som Thorkildsen kastet sitt sjette og siste kast entret håndballjentene finalearenaen til øredøvende jubel fra 12.000 tilskuere.

Synd ikke Thorkildsen fikk føle den mottakelsen jentene fikk, for spydet landet på rundt 70 meter, og den dobbelte OL-vinneren tråkket over.

Noe tredje gull ble det ikke på spydkasteren, som bare kastet og ble nummer seks i konkurransen med et kast på 82.63 som det lengste.

Før OL sa han at det er nok å kaste lengst. I kveld ble det sjette lengst.

Vant gjorde en til nå ukjent 19-åring fra Trinidad og Tobago, som kastet et vinnerkast på 84,58 i sitt andre kast.

Kaste gjorde de på håndballbanen også. Ikke like langt som spydkasterne, men langt mer presist. Og langt oftere.

Det var en glede å se Linn Jørum Sulland, som har bommet mer enn hun har truffet i OL, hamre inn sju mål mot finaledebutant Montenegro før pause.

Etter pause fikk hun seg en smell, fikk behandling, men kom innpå igjen og scoret tre til. Det siste ga tre måls ledelse et halvt minutt før slutt. Og da Kari Aalvik Grimsbø fulgte opp med redning, var det klart. Seier 26-23, og nytt olympisk gull.

Og festen kunne endelig begynne.

.

Publisert 11 august 2012

.

OL i tårer

Publisert 9 august 2012

Tårene har sittet løst hos de norske OL-deltakerne i London. I dag var det høydehopperen Tonje Angelsen som forlot konkurransen oppløst i tårer.

LONDON (Dagsavisen).  De fleste norske utøverne har i tur og orden sittet på pressetreff, smilt og snakket om sine ambisjoner. De har snakket om B-finaler, finaler og noen har også nevnt medaljer som sitt klare mål.

Men for de fleste har det endt i tårer. Noen etter å ha blitt slått ut, andre før de i det hele tatt fikk tatt et eneste olympisk tak.

Først ute i tårepersen var svømmeren Ingvild Snildal, som ble tidlig slått ut på favorittdistansen 200 meter butterfly. Hun fikk snart følge av Sara Nordenstam, som heller ikke nådde målet på 200 meter bryst.

Siden har det gått slag i slag med tårer. Både på og utenfor banen.

Ingvild Måkestad Bovim måtte gråtende fortelle at hun måtte gi seg før 1.500 meteren på grunn av akillesskade. Lengdehopper Margrethe Renstrøm kom aldri lenger enn oppvarmingen, da hun fikk krampe i foten, og forlot stadion oppløst i tårer.

I formiddag var det høydehopper Tonje Angelsen som opplevde tåre-OL, da hun floppet i høydekvalifiseringen. Tre riv på 1,90 meter, og hun ble nummer 28 av 34 deltakedre.

Og forlot OL i tårer.

Hekkeløper Christina Vukicevic kom aldri lenger enn til OL-programmet, og kunne tårevåt fortelle at hun ikke kom til å reise til London på grunn av skade.

Sjukamper Ida Marcussen gjennomførte konkurransen, men nådde ikke målet, og  forlot OL-arenaen i tårer.

Tårer var det også å spore hos sprinteren Jaysuma Ndure, som floppet både på 100 og 200 meter.

 - Jeg skal til finalen på 100 meter, sa han kjekt før kvalifiseringen.

Han ble nummer fire i sitt heat, og mente en tellefeil var årsaken til at han ikke gkk videre.

Han trodde han var nummer tre, men glemte å telle med han på utsiden av ham, og slappet av de siste meterne. Det kostet ham avansement.

På 200 meter kom han videre til semifinalen, men nådde ikke opp blant de raske gutta.

Og kunne tårevåt fortelle pressen etterpå at nå ville han kanskje legge opp.

Skytteren Tore Brodal, som tok sølv i Beijing for fire år siden, kom ikke til finalen, og endte opp i tårer.  Han fikk følge av bueskytteren Bård Nesteng, som ikke taklet presset og røyk ut i kvartfinalen.

Ro-veteranen Olaf Tufte kom aldri til finalen, og viste sin skuffelse ved å felle noen tårer.

Heldigvis har vi også sett gledestårer i London. Som da Alexander Kristoff vant brose  i landeveisrittet på sykkel, og da Bartosz Piaseci fektet seg til sølv.

Det kulimerte i går da veteranen Eirik Verås Larsen gråt for OL-gull. Enda flere tårer var det å spore hos kona Mira Verås Larsen, som lot gledestårene strømme for mannen. Selv ble hun utslått på K1 500 meter, men var like blid for det.

Tre dager er igjen av OL. Tre norske gullsjanser gjenstår. Andreas Thorkildsen kaster for sitt tredje strake OL-gull lørdag. Håndballjentene er i semifinalen og kan spille om nytt OL-gull lørdag.  og samme dag skal terrengsyklisten Gunn-Rita Dahle Flesjå sykle for et nytt OL-gull.

Det kan bli en tårevåt lørdag. Uansett hvordan det går.

Heldigvis har vi også sett geldestårer i dette OL

Jenter uten gnist

Publisert 5 august 2012

(Norge-Spania 20-25). Etter tre strake mesterskap, er de norske gullfavorittene degradert til en gjeng ballkastende jenter uten gnist. Hvorfor?

LONDON: Norge er regejerende olympiske mestere, de er regjerende Europamestere, og de vant VM i Brasil rett før jul i fjor.

Mannskapet er i stor grad akkurat det samme som har vunnet alt.

Men nå er det ingen ting som fungerer. Borte er flyt og spilleglede, og lite fungerer på banen. To tap, to seiere og en uavgjort er fasiten for seiersvante jenter, som ikke lenger er de klare gullfavorittene mange utpekte dem som.

I tidligere mesterskap har humøret brakt Norge langt. Nå henger geipen, og nervene ligger tykt utenpå jentene.

Og hvor er det blitt av Heidi Løke, som har vært Norge største målgarantist. Gi henne ballen, og utfallet er enten mål eller straffe.

Nå blir som oftest ingen av delene, selv om hun scoret to mot Spania.

Men vi er vant med helt andre tall fra den kanten.

- Jeg aner ikke hvorfor det er slik, sier Heidi Løke, og rister oppgitt på hodet, og synes selv hun har vist stigning i OL.

Kanskje er årsaken til at det går trått nå, at jentene trodde det meste ville gå av seg selv. At de igjen skulle surfe seg frem til et nytt gull.

Men så enkelt er det ikke. Det virker som om jentene er mer preget av stundens alvor enn de har gitt uttrykk for.

Norge mangler en sjef på banen. En spilller som kan ta grep når det butter i mot, og styre motgang til medgang. Så langt i OL ingen greid å ta den rollen. Og landslagstrener Thorir Hergeirsson innrømmer at han ikke har funnet den optimale løsningen.

- Jeg leter, sier han.

Norge endte som fjerdelag i sin gruppe, og møter vinneren av den andre gruppa, Brasil i kvartfinalen tirsdag. Og de møter et Brasil i framgang.

Men tirsdag er tapene glemt, det dårlige spillet glemt, og utgangspunktet er likt for begge. Det er vinn eller forsvinn.

Norge har fordelen at de har erfaring på dette nivået, og det vet hva det dreier seg om. de har vært nede i gjørma før, og reist seg mesterlig.

Norge har møtt Brasil åtte ganger før, de har vunnet fire, spilt to uavgjorte og tapt to. De to uavgjorte er fra tidliger i år, mens tapene kom i 2008 og 2009. Begge knepent.

Da Norge møtte søramerikanerne for første gang i 2001 vant Norge 37-21. Sju år senere var det Brasil som vant.

Nå er de i angrepsposisjon, våre jenter har mye å forsvare.

Men gulltoget står fortsatt på perongen.