31. august hadde Erik Lunde et debattinnlegg under overskrifta: “Ekstreme venstres voldsromantikk”. Her skriver Lunde: “Utenfor kontoret der jeg jobber, har den ekstreme, kommunistiske organisasjonen Tjen Folket trykket et bilde og datoen 22.07.2011.

I den grad Lunde har vært på jobben sin hos Zero i Maridalsveien i Oslo de siste to månedene veit han at dette ikke er sant. Den palestinske kvinnen med gevær ble tagga utenfor hans kontor lenge før 22.7. Sjøl Lunde må kunne se at datoen er tagga lenge etter det andre.

Lunde er listekandidat for Kristelig Folkeparti. Dette partiet har fortsatt en viss basis i Bibelens ord. Der står det svart på hvitt: “Du skal ikke vitne falskt mot din neste”. Han har sjølsagt rett i at dette er en helt usmakelig kobling, men det er en kobling som Lunde lager og som han veit er feil. Taggere for Tjen folket har aldri noe sted tagga 22.07.2011.

Tjen folket - kommunistisk forbund er ikke en ekstrem gruppe. Det er tvertimot partiene på Stortinget (heriblant Lundes Krf) - som slipper bomber i hodene på fattigfolk i Libya og Afghanistan - som er voldelige ekstremister. Sjøl har vi aldri utført, eller har planer om å utføre, slike bestialske handlinger. For det er faktisk slik at en bombe dreper og lemlester like mye når den blir sluppet fra fly som når den blir sprengt fra en bil.

Borgerskapet i Norge forsøker å overbevise folket om at de norske militære imperialistiske eventyrene i Afghanistan og i Libya er noe som er nødvendig. For å få dette til så skal vi fôres med beretninger om heltemodige norske soldater og utdeling av medaljer på Dagsrevyen.

Barn som har mista faren sin i Afghanistan får komme til kongen for å få utlevert farens medalje.Men norske soldater i Afghanistan forsvarer ikke Norge - de forsvarer interessene til den norske imperialismen og USA. Norske soldater dreper fattigfolk, i de fleste tilfeller fra sikker avstand slik at de sjøl er trygge.

Barn trenger å ha faren sin i live - de trenger ikke medaljer. Medaljer kan hverken lese eventyr, følge dem på fotballtrening eller lære dem å kjøre bil. Medaljer kan heller ikke stryke over et barnekinn for å gi trøst, eller blåse på et kne som har fått et skrubbsår. Dette gjelder ikke bare norske barn, det gjelder også barn i Afghanistan og Libya.

22. juli 2011 var en katastrofe som kommer til å sitte lenge i vår hukommelse. Det vi opplevde den dagen er noe som den norske staten påfører folk i andre land mange ganger i løpet av et år. Dette må det sies fra om. Vi nekter å stemme på partier som står for en slik råtten politikk.

Lunde avslutter med: “Også den mest radikale venstresiden burde kunne stemme i når AUF-ungdommene synger «Til Ungdommen»: «Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd.» ”.

“Til Ungdommen” er skrevet av kommunisten Nordahl Grieg. Det er med andre ord slik at det er AUF som stemmer i sanger fra den kommunistiske tradisjon som Tjen folket tilhører, og ikke motsatt.