Kultur

Tiltak mot økning i HIV-smitte

Bystyret har nå behandlet byrådets Hiv/Aids-strategi for Oslo kommune. Byrådet vil øke testaktiviteten, bedre opplysningsvirksomheten og øke kompetansen. Byrådet vil også endre straffelovens § 155 som rammer hivpositive på en urimelig måte.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Dette er et viktig tema, og dagen situasjon tilsier at spørsmål må vies stor oppmerksomhet. Etter år med nedgang i antallet smittede, ser vi nå en økning.Man regner med at mellom 3 600 og 4 000 av de påvist HIV-smittede i Norge er i live. Tilsvarende anslås det at mellom 1 550 og 1 700 av de smittede i Oslo er i live. Det vil til enhver tid være HIV-smittede som ikke er diagnostisert. Nå øker antallet smittede igjen. Det er alvorlig.

Utfordringer i arbeidet

I dag er det for liten bevissthet om HIV og andre seksuelt overførbare sykdommer, både i befolkningen og i de gruppene som har høyest risiko for smitte. Testaktivitet for HIV og andre seksuelt overførte infeksjoner i Oslo er for lav. Selv blant høyrisikogrupper er det for lite oppmerksomhet og kunnskap, også om muligheten for kortvarig medikamentell behandling. Det kan være vanskelig å nå frem til personer i målgruppen, for eksempel innvandrere fra høyrisikoland, personer med lavt utdannelsesnivå og menn som har sex med menn. Det er også grunn til å anta at det vil bli flere HIV-positive brukere av pleie- og omsorgstjenester i årene fremover. Den medisinske oppfølgingen av HIV-positive er god. Men psykososial ivaretakelse, inkludert samtaler om risikoadferd, har et forbedringspotensial.

Mål for arbeidet

Byrådet mener de viktigste tiltakene fremover er åøke testaktiviteten slik at flere kan få hjelp tidligere. Opplysningsvirksomhetmå bedres, både blant ungdom spesielt og i befolkningen generelt. Kortvarig medikamentell behandling for HIV-eksponerte bør gjøres lettere tilgjengelig. Målet er:

· å halvere antallet nye smittede i 2016 sammenlignet med nivået i 2006-2010,

· øke testaktiviteten blant innvandrere og menn som har sex med menn,

· få bedre oversikt over HIV-positive og en mer effektiv smitteoppsporing,

· styrket psykososial ivaretakelse av HIV-positive, og

· at ungdomsskoleelevene får bedre kunnskap om HIV og seksuelt overførte infeksjoner.

Undervisningen av elever må omfatte betydningen av personlige og andres grenser og ansvar for seg selv og andre. Det er også avgjørende å øke kunnskapsnivået i hjelpeapparatet. Flere lever lengre med HIV, samtidig som smittetallene øker. Fremover vil det bli flere eldre med HIV/AIDS. Vi må derfor sikre kompetanse om dette hos personell i pleie- og omsorgstjenestene. Byrådet vil sikre at fastlegene får oppdatert informasjon om HIV og oppfordre til økt testaktivitet.

Straffeloven bør endres

Byrådet mener det er en sammenheng mellom hvordan samfunnet oppfatter HIV/AIDS og mulighetene til å forebygge smitte og behandle og gi omsorg til smittede. Det er bakgrunnen for at byrådet mener det er grunn til å "normalisere" HIV og endre dagens meldeplikt for HIV tilsvarende andre smittsomme sykdommer. Dagens register gir mindre nyttig informasjon. Vi vet for eksempel ikke hvor mange HIV-positive i Norge som er døde, og hvor mange som lever med sykdommen. "Spesialbehandling" av en sykdom, selv om det gjøres i beste mening, vil kunne bidra til fortatt stigmatisering. Den tiden bør være over. Forutsetningen er imidlertid at straffeloven § 155 om overføring av allmennfarlig smittsom sykdom også endres. Denne åpner for å straffeforfølge, uavhengig av om smitte har funnet sted, og den legger hele ansvaret for å forebygge smitte på den som smitter eller kan stå i fare for å smitte. Ansvaret for å forebygge smitte må ligge på alle, ikke bare den ene part. Det er altså flere grunner til å endre loven. Byrådet har nå uarbeidet en viktig strategi for arbeidet videre, og som vi er forpliktet til å følge opp.

Mer fra: Kultur