Innlegget er skrevet i samarbeid med Harald Djupvik, Kantar TNS
Vi stoler på hverandre i Norge, og med god grunn. Vi stoler på hverandre, ledere, arbeidsgivere, tillitsmenn, institusjoner, og har et skjebnefellesskap dypt forankret i arbeidslivet.
Dette er en nasjonal konkurransefordel av dimensjoner, rett og slett fordi tilliten gjør det lett å få ting gjort. Tillit er, med Per Fugellis ord, «grunnstoffet» i samfunnet vårt, og uten det vil mye rase sammen.
Internasjonalt har Norge og våre naboland i Norden fått oppmerksomhet knyttet til «den nordiske modellen». Utlendinger er forbløffet over at man i et land hvor folk rutinemessig forlater viktige møter for å hente barn i barnehagen, og foreldre er hjemme i månedsvis med sine nyfødte barn, likevel har produktivitet i verdenstoppen.
Men sånn er det i Norge. Den hemmelige ingrediensen er tillit.
Kantar TNS og HR Norge tar to ganger i året pulsen på arbeids- og samfunnsliv med arbeidslivindeksen ALx. I den siste ALx har vi spesielt spurt om tillit til ulike grupper.
Undersøkelsen bekrefter at vi fremdeles har mye av den hemmelige ingrediensen. Men den er ujevnt fordelt.
En av de gruppene vi har minst tillit til er politikere i valgkamp. Heldigvis vokser tilliten når politikerne inntar sine verv. Vi stoler på myndighetene, men ikke de som frir til folket.
Vårt samfunn står foran store endringer, og tillit er avgjørende. Norsk arbeids- og samfunnsliv er sterkt påvirket av globale strømninger, og politikeres mulighet til å påvirke utviklingen snevres inn av rammevilkår utenfra. Men selv i en slik situasjon kan en sterk ryggrad gjøre en forskjell. Der har politikerne mye å lære fra vanlige norske ledere i «det virkelige liv».
Godt politisk lederskap betyr mye for den norske modellen. Skal den overleve er det viktig at vi har tillit i alle samfunnslag.