ANNONSE

14-03-2012

Tilliten er tuftet på hva???

Amnesty Internationals rapport om situasjonen for menneskerettighetsarbeidet i Etiopia kom i mars i år, og heter "Stifling human rights work". Det burde være et tankekors bare timer før vi kan tvangsreturnere barn og voksne?

I tiden siden det ble kjent at vår Norske regjering stolt og fornøyd erklærte av vi har inngått en returavtale med Etiopia, som også åpner for tvangsretur, har vår regjering gjort følgende;

  • Avvist tung landkjennskap fra forskere i Norge som Siegfred Pausewang og Kjetil Tronvoll
  • Avvist rapporter fra Human Right Watch om menneskerettighetssituasjonen i Etiopia
  • Unnlatt å inngå samarbeidsavtale om frivillig returprogram med International Organization for Migration (IOM), og heller inngått avtale med regimets eget ARRA, som ikke har noen erfaring med reintegreringsprogrammer.
  • Unnlatt å svare på konkrete spørsmål stilt av NOAS vedrørende konkrete punkter i avtalens innhold som direkte berører den enkelte returnertes sikkerhet.
  • Kalt Etiopia en «suksesshistorie» (Erik Solheim fra Stortingets talerstol som svar på spørsmål fra Ine Marie Eriksen Sørheim), til tross for at landet har mottatt massiv kritikk fra IMF vedrørende hvordan Etiopia fyller parametrene
  • Unnlatt å bekrefte at Etiopia ligger på bunnen av målingene for vekst og utvikling (Prosperity Index)
  • Unnlatt å bekrefte at en svært stor gruppe av «de som vil trasse seg til opphold» (nytale for «frykter for sitt liv») er Oromo, folk fra områder i Etiopia som utsettes for landstjeling fra myndighetene, land som myndighetene leier ut eller selger til blant annet vestlige investorer
  • Unnlatt å sette fokus på norske interesser i Etiopia – norske vannkraftselskap som får betydelige kontrakter i utviklingen av vannkraft i landet, vannkraft som skal utvinnes fra omstridte damprosjekter.

Dette er bare noe av at som vår regjering ikke har snakket om. Det de har snakket om, er «foreldre som skyver barna foran seg», folk som vil «trasse seg til opphold» og som ikke er levnet en unse menneskeverd etter mange år i landet som kollegaer, arbeidstakere, naboer og venner. Folk som skal finne seg i og ta til takke med at vi har holdt ut med dem så lenge som vi har mens vi har forsøkt å få Meles Zenawi til å ta dem tilbake. Solidaritet.

I morgen kan de returneres med tvang. Politiet kan komme om natta, med full støtte fra rettferdighetsminister Faremo og hente mennesker og med tvang føre dem til Etiopia. Noen av disse menneskene har aldri vært i Etiopia. De er født og har vokst opp i Norge. De skal «re-turneres» til et sted de aldri har vært.

Den siste av mange meldinger omkring Etiopias menneskerettsstatus kommer som en fersk rapport fra Amnesty International, og er en rapport om hvordan lovgivningen i Etiopia kveler Menneskerettighetsarbeidet i landet. Rapporten ligger her http://files.amnesty.org/archives/afr250022012eng.pdf , heter «Stifling human rights work - the impact of civil society legislation in Ethiopia” og er fra mars 2012.

Jeg vil trekke ut noen få passuser, som skildrer hvordan menneskerettighetsarbeidet er redusert til nærmest ikke-eksisterende i det trygge landet vi vil tvangsreturnere til fra i morgen;

Om loven som ble implementert i januar 2009:

«The law provides the Charities and Societies Agency with substantial powers to interfere in the running, administration and planning of organizations, which, among other concerns, jeopardises the security of victims of human rights violations. The law restricts the rights of freedom of expression and association of human rights defenders, and of the Ethiopian public, in violation of the Ethiopian government’s obligations under national and international law. Infringements of the law’s provisions could lead to heavy fines or imprisonment for NGO staff.”

Om effekten den har:

“The underlying impact of the Charities and Societies Proclamation has been to entrench still further, and even to institutionalise, the climate of fear pervading the work of human rights defenders in Ethiopia. A number of human rights defenders fled the country as soon as the law was passed. Organizations now significantly self-censor in their activities for fear of violating the law’s provisions. The significant majority of human rights defenders are too scared to speak out, or to have the experiences of their organization discussed or publicised.”

Foreløpig er jeg på innledningsteksten.

Om hvordan loven kan anvendes av CSA (Charity and Society Agency);

«For example, the provision confers the CSA with the power to order a human rights NGO to disclose the testimony of a victim of a human rights violation, which could include incidents where the violation reported involves a member of the authorities. Such disclosure would not only breach confidentiality, but would also potentially put the victim at risk of repercussions at the hands of the authorities.”

Om korrupsjon;

“This ability of the Agency to transfer assets illustrates the arbitrary nature of the application of the law; for example, the Agency can decide that it is not permissible for one human rights organization to use funds it had collected from foreign sources for its work, but a “similar” organization hand-picked by the CSA would be permitted to use the same money,– from foreign sources, for a similar purpose – that is, human rights work. In practise this means that the Agency can arbitrarily decide which organizations are permitted to use funds from foreign sources for human rights work.”

Om fengsling og forfølgelse;

“The law has also had a devastating impact on the staff of human rights organizations, the human rights defenders themselves. For many years human rights defenders have operated in a climate of fear in Ethiopia, subjected to regular harassment, arrest, detention and even violent attack. The underlying impact of the Charities and Societies Proclamation has been to entrench still further, and even to institutionalise, this fear pervading the work of human rights defenders. The majority of human rights defenders and development practitioners are now too scared to speak out, to have the experiences of their organization discussed or publicised, or to criticise government policy or practise. Many human rights organizations cannot communicate with Amnesty International because they fear the risk of repercussions is too great.”

Om monitorering av valg;

“The removal of election monitoring from HRCO’s mandate left a void, as no major national human rights organization is now engaged in election monitoring and work on associated human rights issues. Amnesty International requested statistics from the Charities and Societies Agency on how many organizations currently had election-monitoring in theirmandates, but the CSA did not provide information on this.”

Jeg går til slutten av rapporten (den er omfattende, på 34 sider), og

konklusjonsdelen;

«Three years after the law was passed, human rights civil society in Ethiopia is unrecognisable. Organizations which were internationally admired for their high-quality and independent work, and who were conducting vast programmes of essential human rights work across the country, are now barely functioning.”

Og endelig – suksesshistorien til Erik Solheim beskrives slik;

«The government of Ethiopia continues to be responsible for widespread human rights violations. In this context, it is particularly concerning that the Charities and Societies Proclamation restricts human rights organizations from observing, monitoring, documenting and reporting on this reality, and therefore restricting the level of scrutiny or oversight the government is under.»

Dersom det er omforent enighet om at Amnesty International ikke har for vane å «slenge rundt seg med løse påstander om menneskerettighetsbrudd» (sit. Erik Solheim), vil jeg anta at rapporten blir tillagt avgjørende vekt – ikke bare «betydelig vekt», som er nytale for «vi kan se på den før vi legger den vekk».

Jeg vil avslutningsvis spørre Grete Faremo: Staten har bevisbyrden for at det er trygt å returnere til Etiopia. På hvilken måte mener du at vi har fylt beviskravene? Og dersom vi ikke har fylt beviskravene, hva er det eneste rette å gjøre? Du har bare noen timer på deg .

Det er ditt ansvar, og bare ditt.


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!