Debatt

Til forsvar for følelser!

De nye passreglene har skapt sterke reaksjoner.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

I mars 2016 bestemte Politidirektoratet å endre praksisen for hva som kreves for å få godkjent fødested i det norske passet. Endringen skjedde uten offentlig begrunnelse eller høringsrunde i forkant. Mange norske statsborgere som er født i et annet land må dokumentere sitt fødested på nytt. Ingen vet hvorfor dette må dokumenteres på nytt. Hvem bestemte, uten å informere oss, at informasjon vi hadde oppgitt plutselig ikke finnes? Folk som er født i såkalte «gruppe 2-land» (31 utvalgte land) vil ikke kunne dokumentere sitt fødested uansett. Norske myndigheter har bestemt at man ikke vil kunne fremlegge dokumentasjon som folkeregisteret kan godta og derfor skal fødested angis som ukjent.

Snuoperasjon og forskjellsbehandling

Etter kraftige protester snudde POD i saken. Folkeregisteret får dokumentasjon om adopsjon når den skal registreres, POD har nå bedt om at alle opplysninger om fødested for adopterte som er lagret hos Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nå skal føres inn i folkeregisteret. Dette skaper forskjellsbehandling, er man adoptert fra Sri Lanka er problemet løst, er man en ingeniør født i Sri Lanka og gift med en hvit nordmann, er ikke saken løst. Alle som har fått norsk statsborgerskap har også dokumentert fødested i det norske byråkratiet. Man burde kunne forvente at Utlendingsdirektoratet (UDI) nå gjør jobben sin og gir alle opplysninger som trengs til folkeregisteret. Paradokset er at Norge aldri har hatt flere byråkrater enn under denne regjeringen. Likevel klarer ikke de offentlige etatene å jobbe sammen.

Motsigelser?

De nye passreglene har skapt sterke reaksjoner, ikke minst blant fra dem som frykter for konsekvensene den nye praksisen vil kunne få for en del av befolkningen, blant annet på deres norskhetsfølelse. Ifølge VG avfeier Politidirektoratet alvoret i endringene. Sjefen ved juridisk seksjon i Politidirektoratet hevder at «det største problemet i denne saken er rent følelsesmessig». Selv om Politidirektoratet bruker følelseskortet til å avfeie alvoret i det som skjer i Norge, vet alle politikere at følelser er viktig i det politiske spillet. Denne regjeringen har spilt veldig på følelser. Fremmedfrykt for eksempel. Mens vi er så opptatt av å frykte flyktninger, migranter, utlendinger, har de rikeste i Norge fått store skattelettelser. Myndighetene har i det stille overført kontroll over den norske finanssektoren til EU. Viktige felles økonomiske verdier privatiseres. I forkant av nedleggelsen av velferdsstaten og inntoget av nyliberalismen i USA og Storbritannia, spilte politikere på følelser, særlig på mistillit til staten. Trumps popularitet i USA bygger i stor grad også på følelser, indignasjon, skuffelse, avmakt. Leser man kommentarfeltet i de fleste norske avisene, er det jo følelser som kommer frem.

Det handler jo om følelser

Blant annet er det våre følelser, på godt og vondt, som gjør oss til mennesker. Nasjonen Norge bygger også på følelser. Våre felles fortellinger om norskheten for eksempel skaper følelser, felles offentlig ritualer er med på å vekke dem, tenk på 17. mai. Etter den norske høyreekstremistens terrorhandling 22. juli 2011, var det følelser som samlet oss. En forestilling om hva som gjør oss til nordmenn, er alltid i forhandling, men for at alle skal være med i denne forhandlingen bør alle kunne føle at man blir behandlet med like mye respekt og verdighet ut ifra loven. Rettighetene og prinsippene som gjør vårt samfunn til «Norge» springer i stor grad ut fra følelser av hva som er riktig og rettferdig, kombinert med evnen til å forestille oss en bedre fremtid. Om det er noe som skiller oss fra andre dyr er det vår evne til å forestille oss diverse muligheter og å lære fra historien og fortiden. Likestilling, omfordeling av rikdom, frihet, fellesskap, rettferdighet og solidaritet, verdier og institusjoner som kjennetegner samfunnet vårt, både som prinsipper så vel som idealer, kom ikke dalende fra himmelen. Det var dype og sterke følelser og subjektive så vel som materielle opplevelser som var med på å forme først kampen for rettigheter og deretter lovene som sikrer dem. Så til Politidirektoratet: Ja dette dreier seg om følelser, det dreier seg om essensen av menneskeheten og av norskheten og av den grunn skal ikke følelser bagatelliseres.

Vi forventer en forklaring

Justisdepartementet har bedt Politidirektoratet rydde opp i saken. Men det er ikke nok, vi fortjener en forklaring. Hvordan kunne opplysninger som tusenvis av nordmenn leverte til det norske byråkratiet så tidlig som på 1970-tallet plutselig forsvinne? Når skjedde det? Hvem er ansvarlig? Hvem bestemte at ansvaret for å rette manglende koordinering i byråkratiet skulle ligge hos oss? Hva er hensikten med den nye passpraksisen? Hvilken begrunnelse ligger til grunn for endringer? Hvilke konsekvenser, både subjektive og materielle kommer de nye reglene til å ha for oss, for hele samfunnet? Noen må svare!

Det er valg snart

Jeg kjenner sorg. Sorg for et land jeg liker så godt, sorg for det alle vi nordmenn, hvite og ikke-hvite, kommer til å tape om tilliten slutter å være det limet som holder dette samfunnet sammen. Og jeg kjenner indignasjon. Endringene i passpraksisen kommer til å ramme mødre, fedre, koner, menn, kjærester, tanter, onkler, besteforeldre, leger, lærere, sykepleiere, kunstnere, universitetsansatte, folk fra alle samfunnslag, helt vanlige folk! Vi er mange med utenlandsk opprinnelse som enten er gift med hvite nordmenn, eller har venner, kjærester, kolleger og naboer som setter pris på oss og på dette samfunnet. Politikere burde ikke ignorere at alle disse menneskene som står oss nær, og vi selv, har stemmerett. Jeg konstaterer at i denne saken var det få eller ingen politikere som tok til orde for våre rettigheter, rettigheter til norske borgere og velgere. Jeg håper nettopp dette er noe de berørte vil merke seg forut for neste valg.

Mer fra: Debatt