Debatt

Tidlig innsats må være god

Gjør vi klokt i å presse på med lærestoff som forsk­ningen viser kan la vente på seg?

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Innlegget er skrevet i samarbeid med Hilde Lengali, Steinerskolens Foreldreforbund, og Grete Gulbrandsen, Steinerbarnehageforbundet.

Skoledebatten har den senere tid rettet oppmerksomhet mot tidlig innsats og tema omkring 6-åringene i skolen. I Aftenposten (Robert Gjerde 14. september) lover Jonas Gahr Støre ekstrasatsing på de yngste elevene, for å stanse frafallet i den videregående skole. Det er godt at man er villig til å se etter sammenheng mellom barnets skolegang og konsekvenser for holdninger og handlinger senere i livet. Rektor Bernard Daub (DN 13.september) sier at dersom vi skal hindre frafall i videregående, må fagopplæring og pedagogikk knyttes mer til personlig vekst og modning hos elevene. Etterkommer dagens skole disse intensjonene?

Hva er de viktigste ferdighetene å øve i tidlig skolealder? Gjør vi klokt i å presse på med lærestoff som forskningen viser kan la vente på seg? Glemmer vi å fokusere på det som man aldri kan få tilbake; altså barndommens læring gjennom lek og kreativ utfoldelse? I Dagsavisen 4. september leser vi at barn som begynner på skolen i seksårsalderen ikke oppnår større læringsgevinst enn om de begynner ett år senere. Skole for seksåringene har med andre ord hatt null effekt. «Våre funn viser at reformen verken hadde positive eller negative effekter», sier førsteamanuensis Tarjei Havnes på Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO). Funn fra forskning viser på den annen side, at barn som får en senere lese-og-skriveopplæring presterer høyere enn de som begynner tidlig (Early Childhood Reasarch Quarterly, 2013).

I 1997 fikk steinerskolene dispensasjon fra 6-åringsreformen, med grunnlag i at 6-åringene, etter vår mening, har mer utbytte av dette året i en barnehage. Barnet i førskoletiden har behov for å oppleve en sammenhengende helhet i hverdagen, fremfor å dele skoledagen inn i separate skoletimer. Lek og læring er fremdeles virkelighet i steinerskolenes 1. klasser selv om de nå i stor grad er lokalisert til skolene. Dette var også intensjonen for offentlig skole da reformen ble innført. I offentlig skole sitter imidlertid 6-åringene nå på rekke og rad ved pultene sine og har mye teoretisk innlæring, slik det ble bestemt da Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Og det har altså null effekt på læringsutbyttet!

God tidlig innsats handler om å gi barnet ferdigheter det kan vokse på, trives med og lære av. De trenger å være i bevegelse, de trenger å øve på sunne aktiviteter knyttet til virkeligheten, og de skal leke. Barnet skal bli trygg på seg selv og sine omgivelser, og med det fundamentet i grunn skal barnet vokse opp og bli sunn i kropp og sinn. Er politikere for opptatt av kortsiktige resultater og teoretiske emner, til tross for at det finnes enorme mengder med forskning som viser at det skal langt mer til for å få et bedre resultat, også i matematikk? Vi er ikke maskinelle skapninger som kan programmeres, mennesket trenger et mangfold av inntrykk og erfaringer. Barn behøver mestringsfølelse og lærelyst; vi lærer ikke for skolen, men for livet.

Barnet er robust og sårbart på samme tid. Det tåler både skrubbsår og kalde fingre, men å lukke døren for de kvalitetene som kun barn besitter ved å regulere tiden og begrense den iboende kreativiteten kan ha store konsekvenser for senere år. Vi foreslår nok en gang et kritisk blikk på hva som er god, tidlig innsats og samtidig vurdere om sammenhengen mellom skoletrøtthet og livstrøtthet kan være reell. God tidlig innsats legger til rette for livslang læring, slik intensjonen også var med reformen i 1997.

Mer fra: Debatt