Kronikken er skrevet i samarbeid med Irwin LaRocque, generalsekretær i Det karibiske fellesskapet (CARICOM)
Tenk deg å flytte hele befolkningen i landet du bor i grunnet en enorm orkan, og to måneder senere er det fortsatt ikke mulig å komme hjem. Tenk deg å tilbringe flere netter på et tilfluktssted for så neste morgen å finne det som var et samfunn, by eller land redusert til en apokalyptisk scene.
Dette er ikke fiksjon. Irma og Maria, to kategori 5-orkaner og de kraftigste noensinne registrert i Atlanterhavet, feide over Karibia i september. De forårsaket enorme ødeleggelser, tok liv, ødela infrastruktur og gjorde alvorlig skade på økonomien til små klimasårbare stater.
Hele øyer ble ødelagt, slik som Barbuda, den minste av øystaten Antigua og Barbuda, og Dominica, begge medlemmer av Det karibiske fellesskap, CARICOM. Anguilla og De britiske jomfruøyer ble også rasert, mens Bahamas og Turks og Caicos ble alvorlig berørt. Haiti og Saint Kitts og Nevis led også skade. Alle øyene er medlemmer eller assosierte medlemmer av CARICOM.
Øya St. Marten, Cuba, Den dominikanske republikk, Puerto Rico og Florida ble også rammet.
Turisme og landbruk, de viktigste økonomiske sektorene, er blitt sterkt påvirket av katastrofene gjennom tap av arbeidsplasser, noe som i sin tur forsterker angsten forbundet med tap av boliger. Grundige skadevurderinger i Barbuda og Dominica pågår fortsatt, men foreløpige anslag indikerer gjenoppbyggingskostnader på mer enn 24 milliarder kroner.
Disse orkanene utgjorde et vendepunkt. Karibia er regionen som er mest utsatt for naturkatastrofer i verdensmålestokk, men dette overgår tidligere stormer. Forekomsten av to påfølgende kategori 5-orkaner signaliserer en farlig endring i intensitet og frekvens av klimarelaterte stormer, og indikerer begynnelsen på en ny normaltilstand.
Ifølge Verdensbankens rapport «Turn down the Heat» (Skru ned varmen) forventes antallet alvorlige orkaner å øke med 40 % dersom den globale gjennomsnittstemperaturen stiger med 2 grader, og opp til 80 % dersom den stiger med 4 grader. Studien bekrefter at den resulterende havnivåøkningen vil ha en knusende effekt på alle små øystater med status som utviklingsland (SIDS), men særlig de i Karibia.
Siden orkanene rammet har myndighetene i Antigua og Barbuda og Dominica arbeidet sammen med Caribbean Disaster Emergency Management Agency (CDEMA) og hånd-i-hånd med ulike FN-aktører, ledet av FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (UNOCHA). I tillegg bidrar andre CARICOM-medlemsstater og spesialiserte institusjoner, Frankrike og franske øyer i Karibia, Venezuela, Storbritannia, USA og Den internasjonale Røde Kors-komiteen. Kvinner og menn jobber døgnet rundt for å gjenoppbygge på en bedre måte. De trenger mer robuste samfunn som er klare til å takle den neste orkansesongen som begynner om bare sju måneder.
Men gjenoppbygging etter naturkatastrofer, som øker både i frekvens og intensitet, vil være umulig uten internasjonal støtte – særlig med tanke på den overveldende klimasårbarheten og krøplende gjeldsbyrden disse sårbare statene er ofre for.
Behovene er presserende, men vi har tre viktige muligheter denne høsten. Den første var FNs klimatoppmøte (COP23) i Bonn, Tyskland, 6.–17. november. Konferansen representerte en avgjørende mulighet for verden å komme sammen og bli enige om tiltak mot klimaendringene. Deretter, den 21. november i FNs hovedkvarter i New York, vil en FN-CARICOM giverkonferanse gi verdens land en mulighet til å støtte de berørte karibiske landene mens de gjenoppbygger på en bedre, mer motstandsdyktig måte. Disse landene har måttet ta støyten for klimaendringene uten å ha bidratt til dem.
Til slutt er det nå mer avgjørende enn noensinne at det internasjonale samfunnet revurderer tradisjonelle kriterier for utviklingsfinansiering basert på BNP per innbygger. Disse berørte nasjonene nektes full tilgang til slik finansiering fordi de rangeres som mellom-inntektsland. Kriteriene må ta hensyn til deres økonomiske og miljømessige sårbarhet.
Nå er det tid for å handle. Hvis karibiske land skal oppnå bærekraftsmålene innen 2030, trenger de umiddelbar tilgang på finansiering – inkludert for tilpasning til klimaendringer. I lys av slike presserende behov, oppfordret UNDP i fjorårets rapport om menneskelig utvikling for Karibia, til å etablere høyere målestandarder som tar hensyn til flere indikatorer på trivsel utover inntekt alene.
Når verden har lovet å utrydde fattigdom innen 2030, er det avgjørende å investere i styrking av motstandsdyktigheten til både samfunn, land, og hele regioner på sosiale, økonomiske og miljømessige fronter.
Å gjenoppbygge bedre er en fundamental del av dette arbeidet. Vi inviterer verden til å støtte de karibiske landene gjennom globale klimatiltak og på FN-CARICOMs høynivås giverkonferanse «Building a More Climate-Resilient Community» (Bygg et mer klima-motstandsdyktig samfunn). Vi må alle handle nå, før det er for sent.