Justisministeren har både rett og plikt til å forvente at kommuner og politi tar ansvar i saker som dette. Hva hvis Norge skulle bli rammet av den økonomiske krisen, eller en finanskrise? Skulle vi ikke møte krisen på menneskerettighetenes premisser?

Journalist Stein Erik Kirkebø har i Aftenposten i dag et Rom-oppslag som bør vekke oppsikt (sitat overskrift og ingress) :

"- Justisministeren skyver ansvaret over på kommune og politi

- Forslaget justisministeren er så fornøyd med, er avvist av alle, inkludert hennes egen faginstans - med unntak for toppledelsen i Arbeiderpartiet, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H)."

Hadde dette handlet om fotball, ville alle forstått at uttalelsene fra byrådslederen kan oppfattes som obstruksjon - mot Regjeringen og Justisministeren. Jeg vil tilføye, - og mot sunn fornuft.

Det er jo ikke sant at Justisministerens forslag er avvist av alle. Hvis da Stian Berger Røsland ikke mener at bare "hans" del av befolkningen, eller et enda snevrere utvalg kanskje,  bør være meningsberettiget?

Og det er nå engang slik, at Justisministeren har både rett og plikt til å forvente at kommuner og politi tar ansvar i saker som dette.

Men det kan neppe oppfattes som å ta ansvar, hvis man setter hælene i bakken, og nekter å følge lov,  regler og overordnede påbud. Jf. den pinlige krisemaksimeringen i forbindelse med Rom-folks opphold i Botanisk Hage. Jeg har også lagt merke til at både Oslo og Bergen vegrer seg for å ta imot økonomisk hjelp fra Regjeringen, for å kunne gi bedre forhold for tiggerne som er her. Så høye hester kan vise seg å være trojanske.

Bildet over artikkelen i Aftenposten viser byrådet i Oslo antar jeg. Det er en fager og ungdommelig forsamling. Kremgenerasjonens ypperste representanter i byen. Det er lett å forstå at det blant dem er sterke meninger - og ønsker - om action i prekære tilfelle? Kanskje mangler det noe i fingerspitzgefühl, forsiktighet og demokratisk ballast.

Heldigvis finnes der eldre og visere overleveringer å lære av: Var det ikke legendariske Carl Joachim Hambro som uttalte at: "Demokrati betyr slett ikke at flertallet skal herske over mindretallet. Det betyr rett og slett at flertallet tar sine beslutninger med ubetinget hensyn til mindretallets rettigheter."

Man kan også lære av Skiens Politisjef, Annie Sandersen. Hun er et lyspunkt mot all  myteskaping, tåketale og ansvarsfraskrivelse i håndteringen av tiggere av Rom-folket 

Til avisen "Klassekampen" forrige lørdag, uttalte hun at: "Jeg er imot et forbud. Vi må møte tilreisende tiggere med verdighet."  Hun forklarte også at tigging har både en sosialpolitisk og en kriminalpolitisk side. Hun vil regulere tigging til tid og sted, fordi politiet da lettere kan slå ned på kriminalitet som nettopp foregår der hvor mye folk ferdes.

Allerede i mars i år, oppfordret Sandersen kommunene i Grenland, til å skaffe tilveie lavterskeltilbud for rimelig overnatting, dusj og toaletter. Med så mange flere ressurser til rådighet, skulle det da være minst like rimelig å gjøre slik i Oslo også.

Jeg er redd for at holdningen til Rom-folk bunner i, og promoverer, en form for økonomisk rasisme i befolkningen. Hakkekylling-syndromet. Vi ser de samme tilløpene til diskriminering i Europa. EU er i en alvorlig økonomisk krise, med millioner av arbeidsløse og fattige. Veksten opphører eller blir negativ. Nøden lærer ingen å spinne i vår moderne økonomi. Man ser tydelige oppløsningstendenser i EU, - som viser folke- og sosialgrupper mot hverandre. Enda tydeligere blir tendensen, hvis vi trekker inn Vestens syn på resten av verden, økonomisk eller religiøst.

Norge er rikt, og nordmenn føler seg tryggere og heldigere enn de fleste andre europeere ft. Men hva hvis nå også Norge skulle bli rammet av den økonomiske krisen, eller en finanskrise, noe vi ikke har noen absolutte garantier mot? Skulle vi, ikke møte krisen på en menneskerettslig akseptabel måte? Det burde, i tilfelle, være en god generalprøve å behandle de fattige og tiggerne blant oss allerede i dag, med respekt og menneskelighet.

La oss legge godviljen vår til.

Nå trengs det fornuftige grep fra både Byrådet i Oslo og Regjeringen. Tiggernes vanskelige situasjon må løses i menneskerettighetenes ånd. Fattigdom er ikke den fattiges skyld, Norge er et rikt land, derfor kan vi hjelpe. Derfor skal vi hjelpe!

Politisjefen i Skien, Annie Sandersen, er et lyspunkt i all myteskapingen, tåketalen og ansvarsfraskrivingen i debattene om Rom-folket, fattigdommen og tigging eller ikke tigging.

Sandersen sa lørdag til Klassekampen at: "Jeg er imot et forbud. Vi må møte tilreisende tiggere med verdighet." Hun klargjør dessuten at tigging har to sider; en sosialpolitisk og en kriminalpolitisk. Hun går inn for å regulere tigging til sted og tid, fordi politiet da lettere kan slå ned på kriminalitet som nettopp foregår der hvor mye folk ferdes.

Allerede i mars oppfordret Sandersen kommunene i Grenland til å skaffe til veie lavterskeltilbud for rimelig overnatting, dusj og toaletter. Politisjef Sandersen er et eksempel til etterfølgelse.

Skremselspropagandaen de siste månedene, fra politiet, ledere og politikere i det rike Oslo, er både unødvendig, avskyelig og nedverdigende. Ikke først og fremst for Rom-folket, derimot for byadministrasjonen, politiet, politiske partier og media m.fl.

Metalærdommen fra dette hylekoret, blir nemlig bare er en katalog over unnlatelser, beslutningsvegringer, vrangvillighet, fascistoide fobier og politisk taktikkeri, - i markedsliberalismens navn. Lar vi dette skli langt nok, vil det også skjemme ut Norge i hele Europa. 

Milde hjelpeorganisasjoner gjør sitt beste, både for byens egne fattige og for tilreisende. Det er ikke nok. Idag ble Norge rystet av en reportasje fra steinrøysa under Sinsenkrysset. Der har Rom-folk sovet ute mellom kampesteinene i opptil 3 1/2 år.

Hetsen politikere har drevet, har også satt opp folket. Aldri har jeg, i Norge, sett så perverst hat mot en folkegruppe,  siden 2. verdenskrig. Som i fjor høst: Sosiale media og aviser var fulle av innlegg og udokumenterte påstander mot Rom-folk. Også i år har det vært overtramp, f.eks, TVbildene i close up, av en person som defekerer, med voice-over om hva dette er for folk. Et bunnmål i journalistikk.

Høyre og Frp-byrådet bør snart ta inn over seg at fattigdommen ikke kan forbys. Fattigdommen er heller ikke den fattiges skyld. De økonomiske mekamismene som fører til fattigdom er mer kompliserte enn som så, og de personlige årsakene til fattigdom er mangfoldige og sammensatte. 

EU er i en alvorlig økonomisk krise, med millioner av arbeidsløse og fattige. Vi har forpliktelser vav. folkene i EU, ikke bare pga. avtalene vi har inngått, men også av menneskelige og moralske grunner.   

Både Statsministeren i Norge og Byrådslederen i Oslo har slått fast at alle tilreisende må klare seg selv. Fett nok, men budskapet løser ingen problemer, når den tilreisende allerede har sovet ute i ei steinrøys under Sinsenkrysset de to siste vintrene. Naturligvis fordi han/hun ingen penger har.

Vi må hjelpe her og nå. Sett opp tilstrekkelig med billige overnattingstilbud, VVS og renovasjon. Politiet oppgave blir som før, å arrestere forbrytere og voldsmenn.

Regjeringen bør bruke noen flere penger her til kommunene, kanskje mest til Oslo. Og Oslo må komme ned av sin ideologiske hest, og ta imot pengene.

 Et land som har råd til å sløse bort kanskje 60 milliarder kroner på kampfly, og føre en krig for 15 milliarder kroner, har råd.

Blir det opp til Erna & Co å friske opp demokratiet i Valgloven? Hvorfor har vi ikke allerede fått endret reglene om personvalg (kumulering) ved Stortingsvalg? Mange hadde ventet en slik endring allerede ved Stortingsvalget 2013.

Hvorfor har ikke Regjeringen Stoltenberg utredet og gjennomført forslaget fra Stortinget 14. juni 2012, om adgang til kumulering ved Stortingsvalg?

Stortinget ønsker riktignok kumulering fra 2017, men et nedstemt mindretall ønsket gjennomføring allerede fra 2013, - fordi representantforslaget var blitt levert og referert for Stortinget allerede 24. mars 2010.

Det kan vel hende at tidligere regjeringer, også rød/grønne, burde gjort noe med muligheten til kumulering ved stortingsvalg. Adgangen til kumulering ved kommunevalg ble innført i 1896! I kommunevalg fungerer ordningen meget godt. Kumulering er et særdeles demokratisk virksomt verktøy.

I begrunnelsene fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, da den behandlet spørsmålet om kumulering ved Stortingsvalg (vedtak 15. mai 2012), er det full enighet om prinsippet. Jeg tillater meg noen sitater fra dette dokumentet:

«Kumulering foregår i dag kun ved lokalvalg og ikke ved stortingsvalg. I 2002 ble valgloven endret til den som gjelder i dag, det vil si at et parti eller en velger kan føre opp et navn to eller flere ganger. Velgerne kan kumulere enten ved å sette kryss ved et navn eller ved å føre opp navnet på nytt, i tillegg kan de føre opp ett navn («slenger») fra et annet partis liste.»

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et sentralt element ved innføringen av den nye valgloven i Norge før kommunevalget i 2003 var at den enkelte velger selv skulle få større anledning til å påvirke personvalget.»

«Forslagsstillerne viser videre til Norges naboland hvor velgerne nå har mulighet for å påvirke rangering av kandidatene, og viser til at dette bidrar til å styrke forholdet mellom velgere og kandidater.»

«Forslagsstillerne mener at å innføre adgangen til å kumulere ved stortingsvalg vil gi velgerne større muligheter for å stemme på kandidater som har samme oppfatning som de selv i aktuelle politiske spørsmål og gi en bredere velgerinteresse generelt. Det vises også til at Valglovutvalgets innstilling fra 2001 konkluderer med at den norske valglovgivningen ikke har den fleksibilitet som kjennetegner de fleste andre sammenlignbare land, noe som kunne bedres ved en slik lovendring.»

«Trine Skei Grande, vil understreke at en god og effektiv valgordning som sikrer at velgerne får gjennomslag for sine preferanser når det gjelder både politikk og personer, er en forutsetning for et velfungerende demokrati. Dette sikrer et reelt og legitimt folkestyre på samfunnets ulike politiske styringsnivåer»

Nå er dette selvsagt ikke første gangen, i Norge, at spørsmålet har vært drøftet og debattert. Da den nåværende valgloven ble forarbeidet,, var debatten preget av de kryssende verdier som måtte ivaretas – for at demokratiet skulle sikres best mulig. Forslagene og mellomkonklusjonene var lovende, men resultatet gikk ikke hele veien: Gjeldende valglov sier derfor følgende (sitat):

«§ 7-2. Endringer på stemmeseddelen

(1) Velgeren kan ved stortingsvalg endre rekkefølgen kandidatene                                                       er satt opp i på stemmeseddelen. Dette gjøres ved å sette nummer                                                   ved kandidatnavnet. Velgeren kan også stryke kandidatnavn ved                                                       frem som angitt å gå frem som angitt på på stemmeseddelen.

(2) Velgeren kan ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg gi                                                       kandidater på stemmeseddelen én personstemme. Dette gjøres                                                         ved å sette et merke ved kandidatens navn.

(3) Velgeren kan ved kommunestyrevalg også gi en                                                                     personstemme til kandidater på andre valglister. Dette gjøres                                                            ved å føre disse kandidatnavnene opp på  stemmeseddelen.                                                                 Slik personstemme kan gis til et antall kandidater som tilsvarer                                                           en fjerdedel av det antall medlemmer som skal velges til                                                  kommunestyret. Uavhengig av kommunestyrets størrelse kan                                                           det likevel alltid gis personstemme til minimum fem kandidater                                                           fra andre lister. Når velgeren gir personstemme til valgbare                                                    kandidater på andre lister, overføres et tilsvarende antall                                                          listestemmer til den eller de listene disse kandidatene står                                                             oppført på.

(4) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med ved                                                                  valgoppgjøret»    

                                                               ............  

Det er selvsagt partienes grunnleggende skepsis mot personvalg og en glidning henimot et system med helt åpne lister, som veier tyngst for dem, mot kumulering. De vil ha tellekant på folks virkelighet. (Hvor mange er enige med oss og vårt program.)

Folks virkelighet er ofte i strid med partiers oppfatninger. Vi ser stadig regjerings- og/eller stortingsvedtak som går på tvers av, eller mot, folkeflertallets vilje. Partiene justerer seg muligvis som følge av opinioner. Men burde ikke velgerne ha en sjanse til å si sin mening på et tidlig tidspunkt, som f.eks, ved å kumulere stemmeseddelen sin.

Man kan f.eks. være enig med et parti om det meste, men være helt uenig i ett viktig punkt i dette partiets program - eller dets håndtering av en viktig sak. Skal man da heller sitte hjemme på valgdagen? 

Kanskje er vi ikke modne for et komplett åpent personvalgsystem ennå, men det vil vært mye å vinne på lik åpenhet ved kommune- og stortingsvalg. Ikke minst i oppmøte og valginteresse. Politikerforakt ville helt klart få et bunnskudd. Politske talenter fra mindre partier, kan lett gå tapt for samfunnet, uten mulighet til å kumulere dem inn på sikker liste.

Jeg skulle ønsket at de rødgrønne hadde gjort noe med dette i tide. Dessverre ikke. Mer demokrati er ikke til skade. (Jf. alle festtaler etter 22. juli 2011.) Kanskje gjør forslagsstillerne de nødvendige lovendringer selv, hvis de skulle komme i posisjon etter årets valg.

Aftenposten Nett ikveld: "I kveld starter arbeidet med nytt Sydhavnakryss. Forbered deg på kø." Tenk om det hadde vært litt tak i Trafikkmyndighetene våre..

Ville det ikke vært en god nyhet om det i stedet hadde stått at alle bussruter på denne strekningen ville få økt hyppighet, med 10. min. rusjruter i anleggstiden. Kanskje til og med gratis. Det ville fått bort mye av kaoset med køer og forsinkelser når folk skulle til og fra jobb. Tusenvis av privatbilister ville latt bilen stå. Et slikt tiltak ville gitt mange synergieffekter. Kanskje kollektivdebatten hadde blitt mer realistisk, med de nye empiri man slik kunne høstet. Forurensningen ville blitt langt mindre enn den høyst sannsynlig blir. Men aller best ville dette blitt for trafikantene.

Vi fikk en forsmak på ulempene i kveld da vi kjørte utover Mosseveien med buss 80E. Bussen fikk flere bråstopp og måtte sno seg mellom anleggsbilene. Og enda hadde de ikke startet jobben.

Dagsavisen, Nett idag. ROMFOLKET: Forsøplingen og stanken i Oslo sist sommer vitner om en total mangel på respekt for samfunnet, mener Frp-leder Siv Jensen. Hun støtter Oslo-politiets forslag om å totalforby utendørs overnatting.

Av mange paranoide utsagn fra Fremskrittspartiets ledere i tidens løp, tar dette bunnprisen. Ordene er tydeligvis valgt med omhu. De skal liksom få oss til å tenke at hele Oslo var forsøplet sist sommer, og at det stinket over hele byen? Og hvem hadde skylden? Jo, selvfølgelig, romfolket! Og det må jo ha vært tusenvis av dem vel, slik det stinket! Ikke bare rundt 200 som offisielle tall viser.

Og bare tenk på alle glasskårene som nærmest dekket Oslo-marka, og gjorde den utilgjengelig for turfolket, ifølge enkelte iherdige innlegg i romdebattene. Eller alle som følte seg trakassert av tiggere. Enn alle lommetyveriene og andre forbrytelser.

Aller lengst gikk tidligere Frp medlem, og partiets fjerdekandidat ved kommunevalg i Kautokeino, Per Egil Eira, som på sin facebook mente at: «Jeg har ikke bedt om å bli medlem av denne forbanna idiotgruppa. For min del kan det derre idiot­romfolket bli kasta på havet og bedt om å svømme tilbake. Eller så skulle jeg ønske at noen snitter de opp i småbiter og bruker de som hundefor. Få meg bort fra gruppa her».. Han var rasende fordi han, vel på spøk ?, var blitt innmeldt i en støttegruppe på Facebook for romfolk.

Men ingen fra Frp, snakket såvidt meg bekjent, om de grove forurensningene i Oslo, f.eks.: Oljespillet og kloakken som fløt rundt opera-anlegget - som en svart, tykk suppe rundt Italia-marmoren. Men Frp har jo vært imot operaen i Bjørvika hele tiden, så der føler de vel ikke denne forsøplingen som sin sak.

Eller i Akerselven, den gule og grå, som Lilleborgs fabrikker og andre, med mellomrom, klarer å forurense med giftige kjemikalier. Det settes ut fisk etter hver skandale i det ulekre vannet, men kommer den seg ikke ut av elven, er den dødsdømt før den blir kjønnsmoden. Men dette skjer jo så ofte, så det finnes jo ikke fnugg av politisk gevinst i å terpe på dette hvergang.

Eller de forurensninger som mudringen i havnebassenget og ved Gressholmen førte med seg på flere badestrender.

Derimot er romfolket en nyhet. Egentlig en semantisk nyhet bare. Vi kjenner jo folkeslaget fra før som sigøynere. De er også kalt «tatere», selv om disse guppene av «reisende folk» var av blandet opprinnelse. Romfolk har hatt tilgang til riket (Norge) i mange hundre år|. Som "Rom" ble de i 1998 anerkjent som en nasjonal minoritet. Store Norske Leksikon har bl.a. dette om rom: «Norske rom nedstammer fra innvandrere fra Øst-Europa som kom hit i tiden etter 1860. Vi vet ikke sikkert når de første kom, men trolig var det før 1888. På denne tiden var det ingen innvandringsrestriksjoner i Norge. Grensene var åpne for alle som ville slå seg ned i landet. Fremmedpolitikken ble gradvis strammet inn. I fremmedloven av 1915 ble ikke sigøynere eksplisitt nevnt i lovteksten, men av forarbeidene til loven går det klart frem at sigøynere skulle avvises og utvises."

Litt mer om rom i sitat fra; forskning.no/ac)Nettstedet til tidsskriftet Current Biology: "Romfolket kom fra områder nord og nordøst i India for rundt 1500 år siden, viser genstudier.
Europeiske forskere har analysert arvestoffet til 13 forskjellige grupper av romfolk. Resultatene stemmer med tidligere analyser av språket.
Romfolket har ingen nedskrevet historie, men er den største minoritetsgruppen i Europa, med 11 millioner medlemmer, mer enn innbyggertallet i land som Hellas, Portugal og Belgia.
Romfolket kom først til Balkan, og spredte seg så utover i Europa for omtrent 900 år siden, ifølge en pressemending fra tidsskriftet Current Biology, der resultatene er publisert."

I Nazi-Tyskland ble sigøynerne (rom) forfulgt, sendt i konsentrasjonsleirer, utsultet, torturert og drept. 400.000 av dem mistet livet. I Holocaust-bloggen heter det:

"Nazistene mente at mennesker var mer eller mindre verdifulle ut fra hvilken rase de tilhørte og hva slags arveanlegg de kunne bringe videre til sine barn. Den ariske rasen var plassert øverst i hierarkiet, mens jødene stod nederst. De ble ikke bare sett på som underlegne, men som skadedyr som skulle utryddes."

Fra Wikipedia, kan vi sakse litt mer:

«De fleste sigøynere er i dag bosatt i Europa, de fleste i Øst-Europa. Det er også større sigøynerminoriteter i Frankrike og Spania. I Norden er det Sverige som har flest registrerte sigøynere, men også i Norge er de registrert som en minoritet.Det er usikre estimater for hvor mange sigøynere som oppholder seg i Norge. Minst 500 har norsk statsborgerskap, men det reelle antallet er trolig langt høyere. Mange av de voksne er analfabeter og deltar ikke i arbeidslivet, og giftemålsalderen er lav."

Det er nok de ulykkeligste av de ulykkeligste romfolk, som har funnet veien til det rike Norge, dette oljerike landet med de selverklærte gode menneskene, for å gjøre det de kan for sine fattige familier hjemme i Romania. Der er tyver og kjeltringer blant disse, slik det er i enhver befolkning. Derfor har vi politi som kan ta seg av de kriminelle. Men å kriminalisere eller defamere et helt folk, hvori inngår mange norske statsborgere, det er for grovt. Å lage kollektive straffeordninger for romfolk som kommer til Norge, eller bor her, lukter ikke godt.

Jeg liker ikke tonen i Sivs kategoriske bedømmelse av situasjonen sist sommer. En god politiker må kunne ha flere enn èn tanke i hodet samtidig. Kunne heve seg til et videre perspektiv. Jeg kjenner ikke Frps planløsninger for «romproblemet» sitt, men det vi hører fra partiets talskvinner og-menn, lover ikke godt. Om de ikke stinker ennå, er det ikke godlukt vi kjenner heller. Det er for øvrig bemerkelsesverdig at Siv er på linje med lovgiverne i 1915.

Til slutt vil jeg nevne og ære en del kjente og kjære personligheter, alle med rom-gener:

• Raja, - profesjoell sigøynerdanser og sanmger, bor i Norge

• Åge Alexandersen, - norsk rockeartist, låtskriver, komponist

• Mor Thereza , - vinner av Nobels pris for fred

• Eric Cantona, - fransk, fotballspiller (spilte på Manchester – nå filmskuespiller

• Charlie Chaplin, - en av verdens største filmkunstnere

• Ludvig Karlsen – norsk romanisæl, Evangelisenterets gründer.

• Jim Karlsen – norsk romanisæl, vekkelsepredikant, gospelvokalist

• Kai-Samuel Vigardt – norsk romanisæl, minoritetshistoriker/slektforsker med privatarkiv

• Rita Hayworth – amerikansk rom, hollywoodskuespiller

• Ava Gardner - amerikansk rom, hollywoodskuespiller

• Bob Hoskins – en av hans bestemødre var britisk rom, britisk skuespiller.

• Yul Brynner - fransk manouch-rom, hollywoodskuespiller og Den Internasjonale Romaniunionens ærespresident fra 1977.

• Django Reinhardt – hollandsk sinti, gitarjazzens far.

• Ron Wood – britisk rom, gitarist i Rolling Stones.

• Gabriel Werner Johansen, dansk rom. Romafolkets Rådsforbund (RCU)

• Jan Jansen – norsk rom. Romani Cultura. Leder for den største romslekten i Norge.

• Robert Rydberg Romani-aktivist med spesialisering innenfor romanispråket.

• Gustav og Roger Rydberg- Romanisæl. Startet første Romani-organisasjon i Norge.

Sjokkartikkel i dagens Aftenposten Nett (sitat heading og ingress): "Halvorsen: - Krigsdeltagelse skal ikke avgjøres over telefon." " - Det gikk for fort fordi statsministeren ville ha en rask beslutning, sier Kristin Halvorsen."

Man tror ikke sine egne øyne, når man leser artikkelen i Aftenposten Nett i dag. 

Vi har med et meget uroende demokratisk misforhold å gjøre, når Stortinget, uten egen realitetsbehandling, bare kan kibbe så viktige avgjørelser, som krig mot andre land, over til regjeringen, der et fåtall ministre kan avgjøre om Norge skal gå i krig.

Selvsagt er tanken i Grunnloven, at en krig MOT Norge kan komme uanmeldt, og at Norges reaksjon må kunne besluttes og iverksettes raskt. Men dette gjelder presumptivt når Norges folk og rike står overfor en fiende som angriper oss.

Derimot burde man ta seg tid til en grundigere behandling, hvis USA, NATO eller andre land, ev. folkegrupper der, ber om hjelp og støtte fra det norske Forsvaret mot noen av sine fiender. Grelle eksempler foreløpig, er Norges deltakelser i Afghanistan og Irak, likedan i angrepene i Libya, og for lengere tid siden, i f.d. Jugoslavia.

Slik det ser ut, kan det lett hende, gud forby, at USA og NATO blir dradd inn i borgerkrigen i Syria. (USA har jo allerede utplassert raketter i Tyrkia.) Og slik de politiske konstellasjonene er for det norske demokratiet for tiden, i Storting og Regjering, kunne det lett skje at Norge ble dradd inn i enda en krig.

SV er det eneste partiet som har vært restriktivt imot Norsk krigsdeltakelse utenfor Norge. Men partiet har sviktet sitt program og sine velgere på dette.
Eks. var, og er, ca. 50% av den norske befolkningen, i følge meningsmålinger, mot norsk deltakelse i Afghanistan. Men alle i Storting og Regjering var for. Et klart demokratisk underskudd i nasjonalforsamlingen og hos den utøvende instans.

Rett nok er det "en for alle og alle for en" i NATO, men det er som kjent lov å bruke vettet! Ikke alle NATO-land fant det rett å delta.

Etter Warzavapaktens sammenbrudd, ser det ut til at NATO's nye definisjon av seg selv, er å bli et slags ekspedisjonskorps for USA, til bruk over hele kloden, - der USAs føler sine interesser truet. (Man kan lett se Norges anskaffelse av langtrekkende angrepsfly som ett mulig ledd i dette.) Men dette er, i tilfelle, en tvilsom bruk av det norske Forsvaret. Og viser en tvilsom definisjon av Forsvarets rolle.

Og at Norge skal komme i krig mot andre land fordi statsministeren vil ha noe å briefe med, eller fordi hans ministre er veike, og ikke får fingeren ut på stoppknappen, det er direkte grotesk. Muligens aner man også en kriminell sikkerhetsrisiko oppi dette?       Det er ellers tydelig at humanitære spørsmål ikke er det som bekymrer mest, når slik krigsdeltakelse diskuteres på beslutningsplanet. 

Burde vi ikke snart få en skikkelig debatt om disse sakene i Norge?

Mens jeg ventet på bussen ved Holmlia holdeplass for buss 80E, ristet plutselig veibroen under meg, som ved et lettere jordskjelv. Rystelsen varte 3-4 sekund. Tre busser hadde akkurat kjørt over et opphøyd fotgjengerfelt ved jernbanestasjonen..

Jeg bør vel allerførst forklare at veibroen ved Holmlia stasjon, er bygd over et utsprengt dalsøkk, og hever seg ca. 10 -15 meter over jernbanelinjen. Jernbanestasjonen ligger også under broen. Veibroen er av betong, og står på betongsøyler. Inntil for 3 år siden, hadde broen vanlig veibredde med moderat trafikk, men så ble broen påbygd til nær dobbel bredde.

Flere av de reisende som sto der, regagerte på broskakingen idag, som jo hadde forplantet seg ca. 15- 20 meter bortover broen, - fra fotgjengerfeltet bussene må kjøre over, til holdeplassen der jeg og flere andre stod. Jeg antar at broen begynte å riste fordi bussene ble kjørt raskt over det forhøyde fotgjengerfeltet mellom nedgangene til stasjonen, - en på hver side av veibroen. Men var denne lille rystelsen et hint av mer fundamental karakter? 

Trafikken over broen er økt vesentlig fra da bussene fikk holdeplasser på broen. De fleste rutebussene må kjøre over broen to ganger, frem og tilbake (- også over fotgjengerfeltet). Har de da litt fart, virker det nærmest som bussen spretter over forhøyningen og "faller" ned av den igjen. Uten å være noen ekspert på dette, foresvever det meg at dette kan øke aksel-vekten i "nedslaget", slik at broen begynner å riste.

 Noen bør kanskje sjekke opp dette. Jeg sender en kopi av dette innlegget til Samferdselsbyråden i Oslo, men også andre kan ha interesse av dette. Kanskje er det en nyhetssak, om ikke nå, så siden, hvis uhellet er ute.

Aftenposten har en nyhet der ingressen til artikkelen lyder: "Sveriges tidligere statsminister Göran Persson mener norsk søppel bidrar til krise i svensk skogbruk." Tonen i artikkelen er lett ironisk. Men er dette alvorligere enn vi umiddelbart tror?

Ikke slik at jeg tror at søppel som selges fra Norge til Sverige, til forbrenning og fjernvarme der, er hovedårsaken til krisen i Svensk skogbruk. Svenskene er med i EU og har en selvvalgt liberal regjering, så de bør vel kunne ordne opp i skogbrukskrisen sin selv.

Men det alvorlige er vel at Norge har slike mengder søppel at vi må eksportere det. Det er visst slik at Norge produserer opptil 9-ni ganger så mye søppel som Sverige.

Det må være en lukrativ business, søppel. I Norge ville jo noen til og med importere søppel fra Italia, da mafian laget renovasjonsstreik der. Kanske for å selge det videre til Sverige?

Vi bruker søppel i bl.a. fjernvarmesentraler. Vann varmes opp ved hjelp av søppel fra husstandene og bedriftene, og selges tilbake..

Hvis det nå er slik at norske byer har så enormt mye overskuddssøppel, kunne vi vel bruke det selv, bare ved å koble noen generatorer og transformatorer for elektrisk strøm til, i de mange fjernvarmeanleggene, og bruke overskuddsvarmen slik.

For å få minsket søppelmengden er vel ingen farbar vei her i kongeriket. Overflod, bruk og kast, er vel nærmest blitt staussymboler for enkelte? Samtidig øker antallet arbeidsplasser i denne næringen, og det er jo positivt for andre.

La oss beholde overskuddssøpplet vårt i Norge - som elektrisitet. 

Er Nye Meninger blitt et forum av og for de få? Er kommersialiseringen av Dagsavisen Nett en god ide - hvis man ønsker Nye Meninger lest av alle nyhetssøkende nettavis-lesere?

"Nye meninger er Dagsavisens side for kommentar, analyse og debatt. Her vil du hver dag finne ferske analyser og kommentarer til aktuelle hendelser fra Dagsavisens skribenter og brukere", opplyses det i nettredaksjonens "Om Nye Meninger". Det oppfordres også til debatt om dette forumet. Jeg gjør et forsøk her:

Det er jo grei skuring at papiravisen avlaster sin egen "Meninger"-side for pågangen fra oss meningskåte. Bare når innlegg på Nye Meninger klakkerer avisens betalte kronikører og/eller medarbeidere, siteres utsnitt fra disse innleggene i papiravisen. Det virker da kanskje som papiravisen promoterer sin nettavis' Nye Meninger.

Policyen er vel tvert om? Men Dagsavisen Nett er ikke veldig tilgjengelig for den almene leser av nettaviser. Som nyhetsorgan er Dagsavisen Nett ganske tilbakelent, for å si det mildt. Nyheter etter "kontortid" overlates tydeligvis til fk. utgave av papiravisen. Jf. nyheten om om Mælands avgang. Den fikk vi ikke på Dagsavisen Nett før neste morgen.

Enda mindre attaktiv virker kommersialiseringen av Dagsavisen Nett. De blå korsene frastøter trolig det publikum som vil hente sine raske nyheter på dette nettstedet. Og det blir neppe stimulert til å vente på papiravisen. Jeg er obs. på at også enkelte andre nettaviser forsøker seg med selvkostløsninger. Men jeg tror det er en både feil og kortsiktig policy.

Jeg ser for ofte at svært viktige spørsmål og nyheter får liten åthug på Nye Meninger.  (Og her snakker jeg ikke om "min egen syke mor", - æresord.) Det er mer eller mindre de samme som kommenterer (og skriver) alle innlegg. Det får meg til å tro at Nye Meninger er blitt en boble for utveksling av meninger og meddelelser innen en engere krets av entusiaster. Dette kan være hyggelig for de innenfor, men skulle ikke Nye Meninger være noe mer?

Tenke nytt, heter det nå om dagen. Det gjelder vel også nyheter, informasjon og meningsytringer i papir- og nettaviser. Jeg vil foreslå at Dagsavisen bruker sin nettavis mer friskt og aktivt som nyhetsformidler og meningsbærer. Blåkorsene bør bort.  Nyheter og viktig informasjon skulle ikke holdes som gisler mot løsepenger. Det er andre måter å tjene penger på, hvis nødvendig, f.eks. med nettbutikk eller reklame.