Dødstallene etter det blodige angrepet på Istanbuls travle flyplass Ataturk fortsatte å stige i går. På den ene siden er brutaliteten til terroristene ikke til å tro: Tre personer går inn på en flyplass, skyter rundt seg og sprenger til slutt seg selv i luften. På den andre siden er det nesten like skremmende at europeiske land er angrepet så mange ganger at slike hendelser nå begynner å bli gjenkjennelige.
Ifølge eksperter og Tyrkias statsminister Binali Yildrim peker svært mye i retning av at IS står bak angrepet som har tatt minst 41 liv. Antakelsene virker godt begrunnet: Valget av sivile som mål, selvmordsbomber som våpen og et moderne trafikknutepunkt som åsted styrker mistankene mot IS. Men så lenge terrorgruppa ikke har tatt på seg ansvaret for ugjerningene, kan det ikke utelukkes at andre står bak, selv om IS heller ikke har tatt på seg ansvaret for noen av de tidligere angrepene i Tyrkia de er ankaget for.
Om det er IS eller andre som er ansvarlige, spiller mindre rolle for dem som nå sørger over tapet av sine venner og slektninger. Det spiller også mindre rolle for hvilke effekter slike angrep får på det moderne livet i Europa. Hensikten er å skape mer frykt, flere konflikter og mindre modernitet. Jakten på terrorister og kriminelle må fortsette. Men det er uklokt og direkte kontraproduktivt å bruke denne og lignende hendelser til å nøre opp om forestillingen om at Vesten er i krig med islam. Det er nettopp det IS og lignende grupperinger ønsker å oppnå.
Dersom det viser seg at IS står bak, er det grunn til å frykte at Tyrkia vil gjengjelde massivt med angrep i Syria og Irak. Det vil kunne gjøre den allerede uoversiktlige og dødelige konflikten enda mer kaotisk og blodig. Etter angrepet i Istanbul er det nok en gang viktig å minne om at overilte hevntokt og stempling av folkegrupper ikke er det klokeste svaret på slike ugjerninger.