ANNONSE

11-04-2012

Tenk nytt om lærermangelen

Den eneste vinneren i dagens situasjon er de store reklamebyråene, som utvilsomt står overfor en retorisk utfordring når de skal overtale «the best and the brightest» til å bli lærere.

Innlegget er skrevet sammen med Klara Furuberg, student, master i lesing og skriving i skolen, UiO.

Varsler om en nært forestående katastrofal mangel på lærere er et gjentakende fenomen i vår felles samtale om skole. Den 7. mars melder VG at SSB har studert tallene, laget sine prognoser for framtida, og nok en gang konkludert med at vi kommer til å lide av lærermangel: 18.000 i 2020. Regjeringens strategi for å møte denne utfordringen er en satsing for å øke rekrutteringen til lærerutdanningene, den såkalte GNIST-satsingen. Vi tror at den eneste effekten av en slik strategi er at vi heller ikke i framtida vil mangle varsler om lærermangel.

GNIST-satsingen har en foreløpig prislapp på 59 millioner kroner. Virkemidlene er flere, blant annet den påkostede reklamekampanjen «Har du det i deg?». De siste tallene tyder på at kampanjen har ført til økte søkertall. Ettersom vi selv er lærerstudenter, synes vi dette er fantastisk, og ønsker alle nye studenter velkommen til yrket. Dessverre tror vi at en meget stor andel av dem med lærerutdanning i framtida vil ende opp i andre yrker - av de samme årsakene som de gjør det allerede i dag. Per i dag jobber nærmere femti prosent av utdannede lærere ikke i skolen. Det faktum alene burde fortelle oss at vi har et helt annet problem enn rekruttering til utdanningen. Lærere velger vekk skolen fordi den ikke oppleves som en attraktiv arbeidsplass; og ikke minst, fordi de får mer attraktive tilbud utenfor skolen. Den store utfordringen ligger i å holde på lærerne.

Og da er det kanskje ikke så dumt å låne øre til hva de som allerede har en lærerutdanning, men som har valgt vekk læreryrket, ønsker for å komme tilbake til skolen: De ønsker at den totale belastningen i yrket reduseres; de vil ha mindre klasser og mer tid til den enkelte elev; anledning til mer fokus på fag og undervisning; styrket skoleledelse, og en tydeligere pedagogisk leder; nødvendige ressurser til undervisningsmateriell; økt status; og en lønn som matcher den de har nå.

Hvordan vet vi alt dette? Det er fordi Kunnskapsdepartementet (KD) allerede har funnet det ut for oss. I rapporten «‘Reservestyrken’ av lærere: Utdannede lærere som ikke jobber i skolen. Hva kan bringe dem tilbake?» har KD kartlagt årsakene til at personer med lærerkompetanse ikke jobber som lærere. Burde man ikke sette inn ressursene på å følge opp funnene fra sin egen rapport, og satset på dem som allerede er utdannede lærere? Altså en reell satsing, heller enn en «satsing».

Vi kunne til og med ha opplevd at læreryrket hadde fått status av seg selv, som igjen ville økt interessen blant unge for å bli lærere, som ville tiltrukket flere og bedre kvalifiserte søkere til lærerutdanningene - som ikke hadde trengt å øke kapasiteten, siden de uteksaminerte kandidatene i større grad ville fått lyst til å bli værende i det yrket de var utdannet til.

Finnes det et motsvar til GNIST i Finland? Nei. I Finland er det mellom sju og ti søkere per ledige plass i lærerutdanningene. Grunnen er selvsagt at blivende studenter oppfatter læreryrket som attraktivt. Heller enn å satse på en elev med gode karakterer som kan tenke seg å bli lærer i framtida, bør det være mye viktigere å satse på dem som jobber i skolen akkurat nå.

I det hele tatt bærer KD sin politikk preg av at de ikke har frigjort seg fra myten om hva som skaper den gode lærer. Så lenge gnisten er tent, og du tror at du «har det i deg», skal det vare resten av yrkeslivet. Du må ikke forvente en utdanning som finansieres på samme måte som andre profesjonsutdanninger, enn si gode muligheter til etter- og videreutdanning, eller et departement som er interessert i å tilrettelegge for at hverdagen din er best mulig. Den eneste vinneren i dagens situasjon er de store reklamebyråene, som utvilsomt står overfor en retorisk utfordring når de skal overtale «the best and the brightest» til å bli lærere.

Men det er en ekstra dimensjon til denne debatten: I motsetning til hva den tunge satsingen på rekruttering for å løse et framtidig problem kan gi inntrykk av, er vi allerede nå midt i en situasjon med til dels prekær lærermangel. Her er det nok å trekke fram noen få eksempler: I Oslo kommune er seks prosent av ansatte lærere uten lærerkvalifikasjoner; i mange kommuner, særlig i distriktene, er det tilsvarende tallet rundt eller over tjue prosent; i hele landet er det mangel på kvalifiserte skoleledere, og enhver skoleleder (og elev) vet hvor vanskelig det er å skaffe kvalifiserte vikarer, om enn vikarer i det hele tatt - om skolen er så heldig å faktisk ha et vikarbudsjett.

Hadde vi derfor rettet satsingen mot dem som er lærere allerede i dag - både de som jobber i skolen, og de som ikke jobber i skolen - kunne vi faktisk begynt å løse en situasjon som er mye verre enn en framtidig lærermangel: Den lærermangelen vi har akkurat nå.

Vi registrerer også at det i disse dager er førskolelærerne som står for tur for satsing, under overskriften «Verdens fineste stilling er ledig». Eller vent: ikke førskolelærerne, men rekruttering til førskolelærerutdanningene. Formålet er å skaffe 4.000 nye førskolelærere til landets barnehager - samtidig som minst like mange allerede utdannende førskolelærere i dag jobber i andre yrker.

På tide å tenke nytt om lærermangel?


Internasjonalen Arne Strand Radikale Røster Redaksjonens utvalgte innlegg Perspektiv Publisert på Dagsavisens debattsider samme dag. Blåmandag Grønn hverdag Publisert i Dagsavisens papirutgave samme dag. Ille til mote Anders Heger Diskuter nå Hege Ulstein Espen S. H. Rusdal Ivar A. Iversen Utvalgte innlegg Reidar Sollie Halvor Finess Tretvoll Henvisning 1 Henvisning 2 Cancun Til Dagsavisen.no Refleks Selvbilder Global Voldtekt Dagens leder

Se også

Blir du med i debatten ?

Vi ønsker at Nye Meninger skal være en plattform for opplyst og engasjert debatt. Vær saklig og unngå personangrep. Overtramp vil føre til sletting og kan føre til utestenging. Les mer om retningslinjene våre her!