Terje Bjøro
Utbygging spiser ofte opp stier, smett og smau. I tettbygde strøk svekkes allemannsretten til fri ferdsel.
Som byutviklingspolitiker har jeg tatt konkrete tilfeller opp med byråden, pekt på urimeligheten av at utbyggere kan stenge eller legge om viktige gangveier, og fått til svar at det er privatrettslige forhold som kommunen ikke vil gjøre noe med. Det er tragisk at vi fortsatt må kjempe for allemannsretten, ikke bare i naturområder, men også i asfalterte strøk. En urban allemannsrett må komme! Friluftsloven av 1957 har regler om hva det er lov å gjøre på stier, eks. ri og sykle, men loven verner ikke selve stien.
Vi politikere må ta initiativ til en systematisk kartlegging av stier, både over private og offentlige eiendommer, slik man har gjort i England og Danmark. Det er uholdbart at stier ikke har rettslig vern og ikke fanges opp av arealplanleggingen fordi de er «usynlige» på kartet. Det tjener kun grådige utbyggere på, og er et betydelig tap for folk flest.
Det er bedre å fremme egen politikk enn å hele tiden angripe andre.
SVs ordførerkandidat Marianne Borgen bruker nå mye ammunisjon på å angripe både Venstre og øvrige partier i sine valgkamputspill. Sist i en kronikk i Dagsavisen (13/7).
Vi i Venstre forstår hennes frustrasjon på bakgrunn av at hun i bystyret ofte sitter på sidelinjen uten innflytelse samtidig som hennes parti i regjering har minimal innflytelse. Marianne Borgen er
en maktsøkende og meget dyktig politiker, men det må frarådes å bruke energien på å angripe andre.
Jeg har kjent henne lenge, og vet hvilke ressurser hun har. Derfor råder jeg henne til å fremme eget partis politikk og programposter framfor å angripe alle andre. Vi i Venstre kommer i valgkampen nettopp til å vise til Venstres oppnådde resultater i bystyret og hva vi vil gjøre i bystyret i neste periode. Jeg tror velgerne vil sette pris på det framfor stadig å utsettes for politikerkrangling.