I nyhetene, sporten, blant kjendiser eller i forretningsverdenens noe vage slør. I dag ser det ut som om begrepet er glemt. Frem fra storting, regjeringskontorer, fotballgarderober og annet kommer det kommentarer i mengder. I bokform, i intervjuer og i alskens artikler og skrevne fora – Interne forhold, stridigheter og personkarakteristikker utbroderes i farger og ropert. Det ser ut som om sekretesse, diskresjon og intern taushet er ut!
Utlevering av kolleger, regjeringsmedlemmer, medspillere, naboer og sjefer. Kan man tjene på det eller få sine sekunder i blitzen virker det som om det er blitt den nye folkesporten. Eks-statsministre skriver bøker hvor det utleveres over en lav lest. Ansatte hos Hans Majestet Kongen uffer seg over «håpløse» oppgaver i media. Ekskolleger hvisker journalister i øret så kjente forretningsmenn blir utlevert i både bok og tabloid form. Grenser er nesten borte, og for visse er de knapt synlige bak salgstall, personlig inntjening og det folkeskolen kaller folkeskikk. Det bør bremses før det blir uhåndterlig.
Amerikansk valgkamp er eller var populært. Barn og voksne kunne se og høre sjikanering, personutlevering og kommentarer på så lavt nivå at selv småfolket under skolealder rystet på de små hodene sine. Likevel, betenkelig for neste generasjons skatteytere. Mobbing, sjikane og sladring er visst lov?
Som tertiærnæringens medarbeider i mange år har man både sett og hørt mye. På hoteller, danskebåt, cruiseskip og kroer har man opplevd det meste. Fra resepsjonsdisk i små nattetimer til barens dansegulv i mulm og mørke. Gjester som er gjester, men også kjendiser, ministre, adelige og sekretæren og hattemakeren. Fellesnevneren er at de er mennesker, disse gjestene. Og så lenge de ikke bryter loven er de mine gjester til telefonrøret skal legges på og torva kaller. Mine gjester er hellige, de er ressurs, levebrød og sjelfulle personligheter. Trolig kan mange lære av servicefolkets uskrevne, dog klare regel: Man utleverer ikke sine. Ved eventuelle spørsmål vil jeg alltid og for alltid svare: «Ingen kommentar». Taushetens nådegave er å ha jobbet 17 år på danskebåten og ikke skrive bok om det!
Med ønske om en fredfull, salgsfylt og taushetsbelagt julebordsesong.