Jeg har lenge lett etter et godt eksempel på når man egentlig skal bruke uttrykket «vet ikke om jeg skal le eller gråte». Nå har jeg funnet det. Det er når Høyres Nikolai Astrup fremstår som såret i Dagbladet og hevder at han frykter skitten valgkamp

Det var onsdag denne uken at Dagbladet spanderte en dobbeltside på at Nikolai Astrup fikk fremstille seg selv og sitt parti som poltikkens edle riddere som blir utsatt for urimelige angrep fra Ap og SV. Billigere politisk reklame og mer verdiløs trykksverte skal man lete lenge etter. Astrup er visstnok «kraftig provosert» og anklager Arbeiderpartiet for å ha lært skitten valgkampstrategi i USA. Samtidig gjentar han gjentar Høyres mantra om at de på sin side fremhever styrkene i egen politikk fremfor å rakke ned på andres. Eller som Astrup så elegant uttrykker det: «Likheten mellom Høyre og Ap’s valgkamp er at begge snakker om Høyres politikk».

Jasså. For noen få dager siden publiserte Stefan Heggelund (medlem av Oslo Høyres hovedstyre, representant for Høyre i Oslo bystyre og kandidat for Høyre til Stortinget) følgende på Facebook: «Visste du at den rødgrønne regjeringen vil forby spesialundervisning? #nyregjering». Meldingen ble fort delt og «likt» av noen titalls andre høyrefolk.

Er dette å snakke om Høyres politikk, Nikolai? Er det dette som skal vise redeligheten og seriøsiteten i Høyres valgkamp? Er det denne form for politisk debatt som skal gi deg legitimitet når du påstår at Stoltenberg og Solhjell «har frekkhetens nådegave» når de kritiserer Høyres forslag om å kutte 750 millioner kroner i bevilgningene til å bevare regnskog?

Vi har blitt vant til å høre høyrepolitikere spille nettopp dette spillet om at de snakker om egen politikk mens alle andre bare skal «ta dem». Men kjære Høyre: det er vi lei av nå. Finn på noe annet. Valgkampen er fortsatt lang, og dette kortet er like utspilt som det er faktisk feil. Og det kler dere dessuten dårlig. Det får dere til å se ut som en sutrete kopi av Carl I Hagen og Siv Jensen. Dessuten vil en rendyrking av denne strategien frarøve oss en viktig side ved den politiske debatten – nemlig at partienes politikk skal settes på prøve i møte med motstridende argumenter og perspektiver. Det er bare i politiske systemer vi sjelden liker å identifisere oss med at kritikk motarbeides. Kritikk er en forutsetning for både politikkutvikling og folkeopplysning, og slik kritikk må alle politiske partier, enkeltpersoner og grupperinger tåle. Meg selv og Høyre inkludert.

Og for å bidra til denne kritikken vil jeg påpeke at de siste dagers finansdebatt har vist at når prioriteringenes time kommer er Høyre partiet som setter skattelette for de rikeste foran for eksempel jernbanesatsing, skolesatsing, bistandspolitikk, klimatiltak , foreldrepermisjon og barnehager.

Så inntil videre kan vi vel slå fast at Høyre fremdeles er partiet som primært sørger for interessene til de rikeste og de friskeste i samfunnet. De av oss som er opptatt av en mer helhetlig samfunnsbygging får la stemmesedlene våre gå en annen vei. Og så kan jo Nikolai Astrup nappe silkeskjerfet av Stefan Heggelund og tørke krokodilletårene en gang for alle – eller i hvert fall inntil Erna har svingt partipisken og fått silkerampen i partiet til å erstatte sine flasker med Gul enke med feiekoster så de kan rense opp foran egen dør. 

NRK presenterte i dag de foreløpige resultatene av Utdanningsdirektoratets landsomfattende undersøkelse om skoler og kommuners arbeid mot mobbing. Funnene er alarmerende.

De alarmerende funnene viser at mer enn halvparten av landets skoler bryter opplæringslovens pålegg og følger ikke opp elever som blir mobbet på tilfredsstillende vis. Dette må få umiddelbare konsekvenser for alle landets kommuner, skoler, skoleledere og lærere.

Dessverre er de begredelige resultatene fra denne undersøkelsen ikke overraskende. Som lærer, lærerutdanner, forelder, nabo og venn, kjenner jeg dessverre til så alt for mange eksempler som bekrefter undersøkelsens funn – at skoler ikke følger opp sitt lovpålagte, moralske og etiske ansvar for å hjelpe barn som er utsatt for mobbing.

Og bare for å ha understreket det med det samme: ja, det ER lærerens, skolelederens og skoleeierens ansvar å sikre elevenes psykososiale miljø, og NEI, det går ikke an som lærer å se sin oppgave primært som kunnskapsformidler. Opplæringslovens kapittel 9a slår fast med all mulig tydelighet at alle som arbeider i skolen har et ansvar for aktivt å jobbe for å avdekke, forebygge og løse opp i konflikter, mobbing og andre forhold som skaper et utrygt læringsmiljø for hver enkelt elev. De som fremdeles reduserer sin lærergjerning til å være kunnskapsformidler, og bare det, bør med andre ord snarest pakke sin pekestokk og forlate klasserommet en gang for alle.

Men tilbake til hovepoenget: elever mobbes ved de aller fleste skoler i Norge og flertallet av skolene følger dårlig opp. Vi kjenner konsekvensene så alt for godt. Tusenvis av barn i Norge våkner om natta fordi de gruer seg til hva som skal møte dem på skoleveien, på skolen, i skolegården, i garderoben, i gangen – sågar i klasserommet. Tusenvis av barn har plutselige ”magesmerter” og kan ikke gå på skolen. Tusenvis av barn lyver for sine foreldre og sier alt går bra, for de holder ikke ut foreldrenes bekymring og sorg på toppen av egen smerte. Tusenvis av barn sitter dag etter dag, måned etter måned på skolen uten å lære et kvekk, for all energi brukes til rene overlevelsesstrategier. Tusenvis av barn glemmer å gjøre lekser, levere beskjeder, ha med seg riktige bøker til riktig dag, for de er utslitte av å holde ut hverdagen. En betydelig andel av disse barna går en vanskelig framtid i møte som et direkte, eller indirekte, resultat av mobbingen.

Og flertallet av skolene bryter opplæringsloven og følger ikke opp elevene på skikkelig vis! Flertallet!

La oss dvele et øyeblikk ved ordet ”flertallet” i denne sammenhengen. Det er som sagt alarmerende. Alarmerende at det er så mange skoler som ikke følger opp ansvaret de har for barn og unge. Samtidig betyr det at det er forskjeller mellom skoler også i denne sammenhengen. Og det er det positive vi kan peke på: det finnes nemlig skoler, skoleledere og lærere som gjør et fantastisk arbeid for elevenes miljø og trivsel. Disse menneskene utgjør daglig en uvurderlig forskjell i mange barn og unges liv. De er våre sanne hverdagshelter og redningskvinner- og menn, og de gjør det samtidig som de løser alle de andre viktige oppgavene som fyller arbeidsdagen til skolefolk.

Det går altså an å gjøre noe med mobbesaker, og det er godt å vite. Hva skal så til for å rette opp den uholdbare situasjonen i skole-Norge? Hva skal til for å gå fra at flertallet bryter opplæringsloven, til at alle følger den? Nestleder i Utdanningsforbundet, Haldis Holst, peker på at det er avgjørende å gi læreren nok tid sammen med barna, slik at de får anledning til å følge opp den enkelte og kartlegge situasjonen. Hun får støtte av Wilhelm Meek-Hansen i atferdsenteret i Oslo som mener tid til forebyggende arbeid er viktig. Og det er det – utvilsomt. Jeg vil likevel advare mot å forenkle dette til å bli et innspill i debatten om lærerens arbeidstid. For samtidig som det er avgjørende å sikre lærerne nok tid sammen med elevene, er det et skrikende behov for endring i norsk skole når det gjelder arbeid mot mobbing.

Tove Flack fra senter for atferdsforskning understreker at forskjellene vi ser mellom skoler som lykkes med dette arbeidet, og skoler som mislykkes, også handler om forskjeller i holdninger, valg og prioriteringer. Det er her jeg mener vi er ved sakens kjerne. Jeg har personlig sett alt for mange eksempler på mangel på handlingskompetanse, og ikke minst handlingsvilje, hos lærere og skoleledere som blir gjort oppmerksomme på konflikt- og mobbesituasjoner. Jeg har sett alt for mange eksempler på at atferdsendringer hos elever bortforklares med: ”han er en sånn professortype som liker seg best alene”, eller ”hun trives best sammen med de som er 4-5 år yngre, hun. Hun velger det selv”. Dette er som regel det reneste sludder. Ja visst finnes det noen svært får barn som faktisk liker seg best alene, men for de fleste betyr slik oppførsel at noe er galt, og lærere og skoleledere må finne ut hva.

Videre kjenner jeg alt for mange eksempler på foreldre som blir møtt med bagatellisering fra skolens side når de melder bekymring eller sier fra om konflikter, mobbing og trakassering. Jeg vet om foreldre i dyp frustrasjon fordi skolen bortforklarer situasjonen met at ”det er et litt tøft miljø her”, ”i denne klassen er nok alle like gode, for å si det sånn”, eller ”det finnes nok to sider av denne saken også”. Jeg vet også om foreldre som har fått høre fra rektor at ”man må regne med litt trøbbel når man er ny”, jeg vet om skoler som sender brev til foreldrene med beskjed om at de må rydde opp selv når konfliktsituasjoner oppstår, og jeg kjenner eksempel på en rektor som møter foreldre med grov løgn om skolens ansvar for å løse konflikter i elevmiljøet.

Og da handler det ikke om tid lenger. Da handler det om holdninger, valg og prioriteringer.

Jeg tror mye av handlingsvegringa vi ser i skolene når det gjelder mobbing skyldes usikkerhet. Mange vet ikke hvordan de skal jobbe med slike saker, og resultatet er at ting feies under teppet. Men redskapene finnes, og de er gode. Det er på høy tid at dette arbeidet får den prioritet det fortjener. Spør bare den neste læreren du møter om hvor mange kurs vedkommende har fått i lesestrategier de siste åra – og hvor mange i konfliktløsning?

Nå må Kunnskapsministeren og kommunene stille krav til skolene om at alle gjennomfører systematisk kartlegging (og elevinspektørene er IKKE god nok kartlegging) av det psykososiale miljøet på skolen, kurser alle ansatte i konfliktløsing og mobbing, utarbeider lokale planer for systematisk arbeid for å møte opplæringslovens kapittel 9a på en skikkelig måte, og rapporterer med utgangspunkt i saker de har jobbet med – ikke et standardskjema hvor man kan krysse seg vekk fra virkeligheten.

Og så kan jo Torger Ødegaard vurdere å belønne rektorer som lykkes med å skape et godt læringsmiljø – ikke bare de som lykkes med testregimet hans.

Du kødder ikke med nisselua til Ola Nordmann!

Det fikk noen stakkars lærere ved Øren skole smertelig erfare da de samlet elevene i klassen til det som sannsynligvis var en flott juleavslutning med forventningsfulle, stolte barn som framførte sanger de hadde brukt i løpet av året for foreldrene sine. Fordi lærerne og elevene hadde blitt enige om at dette skulle være en «vintermarkering» i stedet for for eksempel en «nissefest» har et samstemt medienorge kastet seg over skolen og fremstilt dem som om de ønsker å fjerne Selve Julen. Det jevnt over elendige journalistiske håndverket har støttet seg på unison fordømmelse fra et politisk spekter som representerer alle regnbuens farger (ispedd en anelse brunt). Videre har vi fått presentert juleromantikere fra Human Etisk Forbund så vel som framtredende muslimer som kappes i å forherlige de kristne, og mindre kristne, delene av norsk julefeiring.

Mens mediene elegant overser uttalelsen fra en av foreldrene i klassen som synes «avslutningen var fin» (referert i den opprinnelige artikkelen i Drammens Tidende), gis uttalelsen til en annen forelder i klassen om at skolen «fjerner de gode gamle juletradisjonene» ubestridt definisjonsmakt og saken utvikler seg til det rene hysteri der NRK, Aftenposten, Drammens Tidene, Nettavisen og mange flere overgår hverandre i ukritisk journalistikk, og politikere kappes i å framstille dette mest mulig håpløst.

Ordføreren i Drammen, Tore Opdal Hansen (H), rir den populistiske bølgen og spenner beinkrok på skolen i egen kommune ved å stille opp i nisselue i bystyret. Tidligere drammensordfører, nå stortingsrepresentant for Ap, Lise Christoffersen går hakket lenger i sin harselering når hun siteres med ««Mot dårskap kjemper selv gudene forgjeves». Denne saken er et typisk eksempel på ren dårskap». Frps Lavrans Kierulf har også dratt nisselua godt nedover øyne og ører i bystyresalen og slår politisk mynt på å spille forskrekket og indignert og stille ordføreren spørsmål om dette er «et feilskjær eller skal det bli gjeldende i drammensskolen?». 

En annen drammenser og stortingsrepresentant fra Ap, Torgeir Micaelsen, definerer hendelsen som «fullstendig vanvittig» og startet endatil gårsdagen med å twitre om saken  med kommentaren «God morgen. Vil dere se en fullstendig misforstått måte å bidra til det flerkulturelle Norge, kan dere titte på denne». Jeg vedder pensjonsordningen hans på at han ikke hadde sjekket saken ett eneste annet sted enn artikkelen på Drammens Tidenes nettsider og sannsynligvis visste like lite som meg om hva som egentlig ligger bak denne avgjørelsen.

Og endelig er jeg ved sakens kjerne – for min del. For hva er det som ligger bak avgjørelsen om å markere avslutningen som en vinterfest? Det er det ingen som har gitt (eller søkt?) svar på. Mange er de som har påstått at dette er gjort for å ta hensyn til muslimene. Akkurat dette har rektor ved Øren skole understreket at det ikke er, men det islamofobe Norge lar da ikke en slik anledning gå fra seg bare fordi det bygger på faktiske feil. Til det er anledningen til å spre litt fremmedfrykt og islam-fordommer for god!

Drammens Tidenes samfunnsredaktør, Odd Myklebust, er av de få som har sagt noe klokt om denne saken, og han hevder: «Det skumle er hvem som får skylden for at det er slik. I går fyltes debattfeltet på dt.no og adressen debattdt.no med påstander om at skolens reaksjon skyldes hensynet til muslimer. For noe sprøyt! Jeg kjenner ikke en eneste muslim som ikke vil at nordmenn skal feire jul». Men jeg er ikke like imponert over Myklebust sin fortsettelse: «Her er det helt andre interesser som ligger bak, sannsynligvis de såkalte livssynsnøytrale kreftene, som fornekter alle typer religioner, og som derfor ønsker å avkle julen innhold».

Hvis du vet dette, Odd, så får du oppgi en kilde. Hvis dette derimot bare er noe du antar, så er det vel ikke noe bedre å gjøre syndebukk av «livssynsnøytrale krefter» enn av muslimer? (og i parentes bemerket: jeg er vel en typisk representant for en slik «livssynsnøytral kraft», skulle jeg tro, men jeg har ingenting imot nisseluer eller juleavslutninger!).

Så hvis det ikke er muslimene sin skyld, og det heller ikke er «de livssynsnøytrale» sin skyld, hvem er det vi skal ta da? Ikke vet jeg. Og det vet tydeligvis ingen andre heller. For det har ikke blitt sagt fra Øren skole, og det velger jeg å tolke som en god ting. Et uttrykk for skolefaglig profesjonalitet. For her ligger det kanskje helt individuelle hensyn til grunn som det ville være feil om lærere, ledelse eller foreldre ved skolen la fram offentlig. Det vi vet, er nemlig at dette ikke er en generell politikk fra skolens side – en av foreldrene som uttalte seg i mediene sa jo selv at hun skulle i nissefest i en 2.-klasse ved skolen.

Så kanskje er dette et grep ansvarsfulle, omsorgsfulle, profesjonelle og velmenende lærere har tatt for å kunne inkludere absolutt alle i klassen i en juleavslutning? Vi som har vært noen år i skolen, og som er opptatt av fellesskap, vet nemlig at man skal ikke miste flere enn én før fellesskapet taper. Man kan ikke være inkluderende ved å ta hensyn til nesten alle. Og hva vet vi – kanskje var det en elev i den nevnte klassen som bare hadde anledning til å delta på markeringen dersom det ble en «vintermarkering» uten nisseluer, i stedet for en «julefest». Her vil jeg understreke at jeg, som alle andre som har følt anledning til å mene mye om avgjørelsen lærere og elever i fellesskap tok, ikke vet noe om bakgrunnen for valget som ble gjort. Men jeg tilbyr en annen mulig forklaring.

Og hvis det skulle være slik at det var dette som skulle til for å få med alle elvene i klassen, synes jeg lærene ved Øren skole skal ha ros for sitt arbeid! Jeg synes i så fall de også skal ha ros for at de tar støyten fra et samlet harselerende og tankefattig Norge og på den måten beskytter og tar vare på barna som er elever ved skolen.

Og dersom det ikke var hensynet til en, eller flere, enkeltelev(er), men noe helt annet som lå bak, vil jeg si: Men kjære vene, kan det være så farlig? Det skal da vel i himmelens navn mer enn en «vintermarkering» uten nisseluer til for å fjerne jula fra norske skoler og klasserom! Det stormer som kjent sjelden så kraftig som i et vannglass.

Det er jammen ikke enkelt å gjøre noe godt i det enfoldige Norge. Men takk til lærerne ved Øren skole som prøver!

Du kødder ikke med nisselua til Ola Nordmann!

Det fikk noen stakkars lærere ved Øren skole smertelig erfare da de samlet elevene i klassen til det som sannsynligvis var en flott juleavslutning med forventningsfulle, stolte barn som framførte sanger de hadde brukt i løpet av året for foreldrene sine. Fordi lærerne og elevene hadde blitt enige om at dette skulle være en «vintermarkering» i stedet for for eksempel en «nissefest» har et samstemt medienorge kastet seg over skolen og fremstilt dem som om de ønsker å fjerne Selve Julen. Det jevnt over elendige journalistiske håndverket har støttet seg på unison fordømmelse fra et politisk spekter som representerer alle regnbuens farger (ispedd en anelse brunt). Videre har vi fått presentert juleromantikere fra Human Etisk Forbund så vel som framtredende muslimer som kappes i å forherlige de kristne, og mindre kristne, delene av norsk julefeiring.

Mens mediene elegant overser uttalelsen fra en av foreldrene i klassen som synes «avslutningen var fin» (referert i den opprinnelige artikkelen i Drammens Tidende), gis uttalelsen til en annen forelder i klassen om at skolen «fjerner de gode gamle juletradisjonene» ubestridt definisjonsmakt og saken utvikler seg til det rene hysteri der NRK, Aftenposten, Drammens Tidene, Nettavisen og mange flere overgår hverandre i ukritisk journalistikk, og politikere kappes i å framstille dette mest mulig håpløst.

Ordføreren i Drammen, Tore Opdal Hansen (H), rir den populistiske bølgen og spenner beinkrok på skolen i egen kommune ved å stille opp i nisselue i bystyret. Tidligere drammensordfører, nå stortingsrepresentant for Ap, Lise Christoffersen går hakket lenger i sin harselering når hun siteres med ««Mot dårskap kjemper selv gudene forgjeves». Denne saken er et typisk eksempel på ren dårskap». Frps Lavrans Kierulf har også dratt nisselua godt nedover øyne og ører i bystyresalen og slår politisk mynt på å spille forskrekket og indignert og stille ordføreren spørsmål om dette er «et feilskjær eller skal det bli gjeldende i drammensskolen?». 

En annen drammenser og stortingsrepresentant fra Ap, Torgeir Micaelsen, definerer hendelsen som «fullstendig vanvittig» og startet endatil gårsdagen med å twitre om saken  med kommentaren «God morgen. Vil dere se en fullstendig misforstått måte å bidra til det flerkulturelle Norge, kan dere titte på denne». Jeg vedder pensjonsordningen hans på at han ikke hadde sjekket saken ett eneste annet sted enn artikkelen på Drammens Tidenes nettsider og sannsynligvis visste like lite som meg om hva som egentlig ligger bak denne avgjørelsen.

Og endelig er jeg ved sakens kjerne – for min del. For hva er det som ligger bak avgjørelsen om å markere avslutningen som en vinterfest? Det er det ingen som har gitt (eller søkt?) svar på. Mange er de som har påstått at dette er gjort for å ta hensyn til muslimene. Akkurat dette har rektor ved Øren skole understreket at det ikke er, men det islamofobe Norge lar da ikke en slik anledning gå fra seg bare fordi det bygger på faktiske feil. Til det er anledningen til å spre litt fremmedfrykt islam-fordommer for god!

Drammens Tidenes samfunnsredaktør, Odd Myklebust, er av de få som har sagt noe klokt om denne saken, og han hevder: «Det skumle er hvem som får skylden for at det er slik. I går fyltes debattfeltet på dt.no og adressen debattdt.no med påstander om at skolens reaksjon skyldes hensynet til muslimer. For noe sprøyt! Jeg kjenner ikke en eneste muslim som ikke vil at nordmenn skal feire jul». Men jeg er ikke like imponert over Myklebust sin fortsettelse: «Her er det helt andre interesser som ligger bak, sannsynligvis de såkalte livssynsnøytrale kreftene, som fornekter alle typer religioner, og som derfor ønsker å avkle julen innhold».

Hvis du vet dette, Odd, så får du oppgi en kilde. Hvis dette derimot bare er noe du antar, så er det vel ikke noe bedre å gjøre syndebukk av «livssynsnøytrale krefter» enn av muslimer? (og i parentes bemerket: jeg er vel en typisk representant for en slik «livssynsnøytral kraft», skulle jeg tro, men jeg har ingenting imot nisseluer eller juleavslutninger!).

Så hvis det ikke er muslimene sin skyld, og det heller ikke er «de livssynsnøytrale» sin skyld, hvem er det vi skal ta da? Ikke vet jeg. Og det vet tydeligvis ingen andre heller. For det har ikke blitt sagt fra Øren skole, og det velger jeg å tolke som en god ting. Et uttrykk for skolefaglig profesjonalitet. For her ligger det kanskje helt individuelle hensyn til grunn som det ville være feil om lærere, ledelse eller foreldre ved skolen la fram offentlig. Det vi vet, er nemlig at dette ikke er en generell politikk fra skolens side – en av foreldrene som uttalte seg i mediene sa jo selv at hun skulle i nissefest i en 2.-klasse ved skolen.

Så kanskje er dette et grep ansvarsfulle, omsorgsfulle, profesjonelle og velmenende lærere har tatt for å kunne inkludere absolutt alle i klassen i en juleavslutning? Vi som har vært noen år i skolen, og som er opptatt av fellesskap, vet nemlig at man skal ikke miste flere enn én før fellesskapet taper. Man kan ikke være inkluderende ved å ta hensyn til nesten alle. Og hva vet vi – kanskje var det en elev i den nevnte klassen som bare hadde anledning til å delta på markeringen dersom det ble en «vintermarkering» uten nisseluer, i stedet for en «julefest». Her vil jeg understreke at jeg, som alle andre som har følt anledning til å mene mye om avgjørelsen lærere og elever i fellesskap tok, ikke vet noe om bakgrunnen for valget som ble gjort. Men jeg tilbyr en annen mulig forklaring.

Og hvis det skulle være slik at dette var dette som skulle til for å få med alle elvene i klassen, synes jeg lærene ved Øren skole skal ha ros for sitt arbeid! Jeg synes i så fall de også skal ha ros for at de tar støyten fra et samlent harselerende og tankefattig Norge og på den måten beskytter og tar vare på barna som er elever ved skolen.

Og dersom det ikke var hensynet til en, eller flere, enkeltelev(er), men noe helt annet som lå bak, vil jeg si: Men kjære vene, kan det være så farlig? Det skal da vel i himmelens navn mer enn er «vintermarkering» uten nisseluer til for å fjerne jula fra norske skoler og klasserom! Det stormer som kjent sjelden så kraftig som i et vannglass.

Det er jammen ikke enkelt å gjøre noe godt i det enfoldige Norge. Men takk til lærerne ved Øren skole som prøver!

I dag ble jeg sittende på trikken på vei til jobb og fundere over om jeg kanskje er en «fremmedkulturell».

Videre kunne jeg for meg selv konstatere at jeg lurer på om påtroppende kirkeverge i Oslo, Robert Wright, er bitt av joggebasillen og i så fall om han foretrekker litt posete joggebukser eller åletrange lycra-tights. Jeg håper på posebukser, for, som den fremmedkulturelle fyren jeg er, har jeg ingen interesse av å vite om Wright er en «PTH» eller en «PTV».

Du synes muligens dette var snodige tanker å ha på trikken en fredag morgen. Det er jeg for så vidt enig i, og rarere blir det kanskje når jeg sier at dette er direkte avledet av praksisen for klasseinndeling på Bjerke skole. Og hva i all verden har dette – som overskriften antyder – å gjøre med hvilken vei mannlige kjønnsorganer peker? Jeg skal forklare:

Det at jeg er enig med skolebyråd i Oslo, Torger Ødegaard, tilhører sjeldenhetene. Det inntreffer faktisk så sjelden at alle facebook-oppdateringene du har sett om for eksempel hvor uvanlig mange mandager med høyvann, fullmåne og primtallsfaktor derivert i forhold Pi som skal inntreffe i 2012 blekner fullstendig. Derfor er det ekstra gledelig de få gangene jeg synes Ødegaard gjør noe klokt, som for eksempel i går da han besluttet at den etniske segregeringen av elever som er innført på Bjerke skole er uakseptabel og må opphøre. Her er jeg helt på linje med Ødegaard, som igjen er enig med Kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Jusprofessor Henning Jakhelln slår enkelt og greit fast at dette minner om apartheid og er i direkte strid med diskrimineringsloven og rasediskrimineringskonvensjonen. «Sånn er det med den saken» tenkte jeg, og antok det hele ville falle på sin egen urimelighet og at det var bred enighet om at vi i Norge ikke deler elever i klasser etter prinsipper som gjaldt under apartheidstyret i Sør-Afrika eller i USA før borgerrettskampen.

Men så dukket Robert Wright opp. Krf-politikeren, den tidligere skolebyråden og påtroppende kirkevergen i Oslo er åpenbart av en annen oppfatning der han forfekter segregeringens påståtte fortreffelighet. Robert Wright mener inndelingen av elever etter etnisitet er bra fordi han påstår at gruppene etnisk norske, hvite ungdommer må være store slik at de føler deg «trygge» blant de «fremmedkulturelle» elevene på skolen (i parentes nevnes her at anførselstegnene er brukt for å understreke at dette er Wrights hårreisende ordvalg – ikke mine!)

!!! (i parentes nevnes her at de tre utropstegnene er nedtegnet for å understreke at jeg er høylytt målløs over Wright sine perspektiver)

Du snakker om gufs fra fortida! Om konfrontatorisk, diskriminerende og etnosentrisk tenking. Så det er med andre ord sånn på Bjerke, at alle de snille ungdommene er de hvite, blonde, blåøyde, etnisk norske som må klumpe seg sammen for å søke beskyttelse hos hverandre i møte med de farlige ikke-hvite utlendingene. Himmel! Jeg trodde virkelig vi hadde kommet lenger enn dette, Robert!

Og så begrepsbruken, da. «Fremmedkulturell» trodde jeg nå bare ble brukt av FrPere som bevisst søkte å skape distanse og nøre opp under fremmedfrykt og fordommer. Og hva er forresten en «fremmedkulturell», Robert? Er det sånne som meg? Jeg har nemlig bodd noen år i en kultur som har et langt mindre naturlig forhold til kropp, seksualitet og nakenhet enn den norske majoritetskulturen, og jeg har derfor tillagt meg vaner om å tildekke meg mer enn de fleste nordmenn gjør.

Ikke at jeg går i heldekkende burka, men jeg reagerer litt på hvor lite som overlates til fantasien i typisk norsk klesstil. Gjør dette meg til en «farlig fremmedkulturell» som hvite nordmenn må søke sammen i gruppe for å beskytte seg mot? Jeg har nemlig bodd noen år i USA – ja USA, Robert, det er nemlig flere enn enkelte muslimer som synes nakenhet er en privatsak – og ettersom jeg er bitt av joggebølgen har jeg anskaffet meg løpetights til dager hvor det er for kaldt til å ferdes utendørs i kortbukser. Men så er det slik at disse ettersittende buksene i lycra-materiale svært tydelig fremhever formene dine, for å si det på den måten, og det blir for eksempel helt tydelig om man er en «PTH» eller «PTV» («Pikk Til Høyre eller Pikk Til Venstre»). Denne informasjonen finner amerikanere flest – og undertegnede – grunn til å holde for seg selv og har derfor for vane å dekke seg til med kortbukser over lycra-tightsen. Kunne du sluppet meg inn i den hvite klassen på Bjerke med en slik klesstil, Robert?

Eller må jeg, for å være en god nordmann, spytte i votten, snu skyggelua bak-fram og dra av meg shortsen slik at alle fra Sognsvann til Nordmarkskappellet kan nikke gjenkjennende med de nisseluekledte hodene sine og tenke: «Der er Tarjei. Han er en typisk Pikk til høyre».