Regjeringen snakker ned det norske samfunnets historiske evne til omstilling og har ett overordnet svar på Norges viktigste utfordringer: skattekutt. Det leder til tapte muligheter.
I norsk politikk er vi ganske enige i beskrivelsen av utfordringene vi skal møte: Det drar seg til i europeisk økonomi, oljeprisen faller og deler av industrien mister oppdrag. I tillegg blir vi flere, flere vil bo i voksende byer, vi blir flere eldre og vi skal møte fremtiden innen rammer klimaet tåler. Vi skal også ruste opp både kunnskap og arbeid i møte med store teknologiske endringer. Kort sagt; vi skal motivere hverandre til omstilling.
Statsministeren og finansministeren har gjennom høsten omtalt utfordringene og utgangspunktet vårt på en måte som ikke akkurat motiverer. Statsministeren sier folk ikke forstår alvoret, mens finansministeren vil kutte og markedstilpasse raskest mulig. Den absolutte hovedsatsingen deres i budsjettet for 2015 er og blir skattekutt til dem som har mest fra før.
Regjeringens «auto reply» sier oss noe om retnings- og verdivalg. H og Frp tegner et bilde av et samfunn som er dårlig på omstilling. Det er en holdning som gjør at vi taper muligheter. Som Fafo-forskerne bak NordMod-studien om den nordiske modellen viser, har viktige kjennetegn ved våre samfunn nettopp bidratt til omstilling, i bedriften, i familien, i offentlig sektor. Vi har små forskjeller, høy tillit, trepartssamarbeid og en økonomisk politikk som sikrer konkurranseevnen, for å nevne noe.
Dette er kvalitetervi bør bygge på og løfte frem, ikke montere ned. Politisk ledelse handler om å motivere og legge til rette for omstilling, rettferdig fordeling av byrder og en visjon for hvordan vi satser og investerer sammen. Arbeiderpartiet mener oppgavene vi skal løse kaller på å mobilisere fellesskapet. Fremfor å øse penger ut i skattekutt som treffer usosialt og som i liten grad bidrar til ny aktivitet, kan vi få større effekt og større stimulans til bedrifter og samfunn ved å investere sammen – i infrastruktur, kunnskap og kompetanse, målrettet støtte til gründere, og gode og prøvde ordninger til å støtte omstillinger og nysatsinger i innovative bedrifter.
Hvis vi skal bygge landet sammen må vi sørge for inntekter til fellesskapet. Velferdsstaten er et spleiselag der skatteinntektene utgjør den viktigste finansieringskilden. Slik er det også i våre naboland. I Danmark ligger andelen inntekter fra skatter og avgifter nær 50 prosent av BNP, i Sverige rundt 45 pst. og i Norge i overkant av 40 pst. Høyresiden dyrker myten om at et høyt skattenivå ikke lar seg forene med næringsvennlig politikk, og Siv Jensens mantra var i fjor at «den norske modellen står i veien for det norske folk.» Hun snakker om landet som jevnlig kåres som verdens beste land å bo i, landet Verdensbanken rangerer blant de ti beste i å legge til rette for næringsvirksomhet.
Arbeiderpartiet har aldri ment at skattesystemet er perfekt, det skal være forutsigbart og enkelt og forstå, og det skal justeres i tråd med erfaringer og behov. I vår regjeringstid endret vi skattlegging av pensjonsinntekter slik at det ble mer lønnsomt å arbeide og å kombinere arbeid og pensjon.
Nå ligger Scheel-utvalgets omfattende rapport om det norske skattesystemet på bordet. Rapporten gir oss anledning til å vurdere hvordan vi kan gi bedriftene våre styrket konkurransekraft samtidig som vi sørger for rettferdig fordeling og inntekter til fellesskapet på en effektiv måte. Vi er åpne for å bidra til et bredt forlik, og vil gå til slike samtaler med et åpent sinn.
Små forskjeller er et gode i mange sammenhenger, også når det gjelder å motivere til omstillinger der alle skal bidra. Derfor mener vi det er så viktig å slå ring rundt at Norge er et land med små økonomiske forskjeller, og ta til oss de veldig klare budskapene fra for eksempel OECD og IMF om at voksende ulikheter hemmer omstillingsevnen.
Skal vi motivere til omstilling bør vi utnytte de sterke tradisjonene for samarbeid og samvirke vi har utviklet over tiår – i trepartssamarbeidet i arbeidslivet like til det godt forankrede samarbeidet mellom ledelse og ansatte på den enkelte arbeidsplass. Dette er noen av kvalitetene Fafo-forskerne bak studien av den nordiske modellen trekker frem som forklaring på at nordiske land har hatt høyere sysselsetting, lavere ledighet, større teknologisk omstilling og bedre statsfinanser enn andre land.
Statsminister Erna Solberg har i flere intervjuer gitt inntrykk av at nordmenn ikke har tatt inn over seg hvilke endringer som trengs for å bevare den norske velstanden. Jeg tror folk forstår at vi står overfor noen tøffe tak. Men jeg tror et økende antall er enige med oss i at regjeringens svar ikke er de rette. Regjeringen har valgt sin strategi, på mange områder i strid med ekspertenes råd og i økende strid med folkemeningen.
I Arbeiderpartiet vil vi bruke de store pengene på de største oppgavene. Det er gjennom sterke fellesskap at vi best møter utfordringene vi står overfor. Derfor sier vi nei til store skattekutt til dem som har mest fra før, og ja til satsing på klima, kollektivtrafikk, velferd i kommunene og en kraftig satsing på å bygge landet for framtiden, med støtte til landets skapende krefter – og da ikke minst de som rent faktisk skal bygge landet; fagarbeiderne.