Kultur

Tafatt klimaminister

Vidar Helgesen (H) hoppet ikke akkurat etter Wirkola da han overtok for Tine Sundtoft (H) som klimaminister før jul.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Det var ikke mye forgjengeren hadde fått til på to år. Hennes karrieremessige høydepunkt var i Paris. Hun fortjener ros for sin innsats der. Det er likevel for drøyt å påstå at Parisavtalen er et resultat av norsk klimapolitikk.

På den politiske hjemmebane var det lite Tine Sundtoft fikk til. Det vokser ikke mye grønt i hennes fotspor. Klimagassutslippene som har vært fallende siden 2010, økte igjen i fjor. Utslippene av CO2 er høyere enn for 25 år siden. Den sittende regjeringen skal ikke ha skylda for at et kvart århundre med klimatiltak ikke har ført fram til målet om reduserte utslipp. Men den blåblå regjeringen må ta sitt ansvar for at det går i gal retning.

I stedet for å fylle tomrommet etter forgjengeren med viktige klimapolitiske grep, virker det som om Vidar Helgesen vil tråkke videre i samme tomme spor. Helgesen sa til Aftenposten i går at han ikke kan love utslippsreduksjoner

de neste to årene. Statsråden vil «være varsom med å love noe som helst.» Det er kanskje behagelig å si noe slikt. En politiker som ikke lover noe, trenger heller ikke å holde ord.

Klimaminister Vidar Helgesen inntar en oppsiktsvekkende tafatt holdning. Politikk er å få noe til. Til det trengs vilje og handlekraft. Helgesen hevder at fjorårets utslippsøkning skyldes beslutninger som ligger tilbake i tid. Han legger dermed skylda for elendigheten på den tidligere rødgrønne regjeringen.

Den blåblå regjeringen har lagt seg til uvanen med å skylde på forgjengeren på stadig flere områder. Det holder ikke å skylde på den tidligere regjeringen når man er midtveis

i valgperioden. Klimaminister Vidar Helgesen må få opp farten i de to årene han har igjen av sin valgperiode. Han må komme med tiltak som får utslippene ned nå.

Mer fra: Kultur