MDG lover ikke gull, men grønne skoger. Partiet som har landsmøte denne helgen, kommer til å vedta et program om å fase ut oljenæringen i løpet av 15–20 år. De Grønne vil omstille den oljedrevne forbrukerøkonomien til en mer bærekraftig utvikling. Partiet går radikalt til verks for å få til en grønn omstilling. Fossile biler skal fases ut innen 2025. I framtida skal vi kjøre kollektivt og med elbiler. Og vi skal spise «grønnere», blant annet mindre kjøtt.
Miljøpartiets politikk koster. Folk må endre litt på sin livsstil og godta økte avgifter. Partiet satser på at velgerne forstår at dette bare er blåbær når målet er å berge jordkloden fra et klimapolitisk ragnarok.
Partiets talspersoner, Une Bastholm og Rasmus Hansson, legger ikke skjul på at partiprogrammet ikke kan gjennomføres i løpet av en stortingsperiode på fire år. En grønn revolusjon lar seg ikke gjennomføre over natta. Det er nødvendig med en langsom revolusjonen over flere år. Men den må begynne nå.
Ingen av de to andre miljøpartiene – SV og Venstre – har levert et så radikalt klimaprogram som MDG. SV satser denne gangen mer tradisjonelt som for eksempel ved å si nei til privat profitt for drift av barnehager, bekjempelse av ulikhetssamfunnet og barnefattigdom. Venstre er det vanskeligere å få tak på. Partiet har gått seg vill i eget tåkelandskap.
De større partiene har ikke klima og miljø som sin viktigste sak. Her ligger MDGs sjanse. Hvis klimapolitikken blir en hovedsak i valgkampen, kan MDG surfe på en grønn bølge og nå sitt mål om en oppslutning på 5 prosent.
I øyeblikket ligger MDG langt under det resultatet. Gjennomsnittet av meningsmålingene i mai gir partiet 2,8 prosent. Det er likevel bedre enn det oppslutningen var på dette tidspunktet foran stortingsvalget for fire år siden (1,7 prosent). Partiet gikk fram da valgkampen startet i august. MDG nærmet seg sperregrensen for utjevningsmandater til Stortinget på 4 prosent. På enkelte målinger hadde partiet mer enn 4 prosent. Nykommeren og grønnskollingen Miljøpartiet De Grønne lå an til å skape valgsensasjon. Innspurten gikk ikke så bra. På valgdagen fikk MDG 2,8 prosent og Rasmus Hansson endte som enslig svale for partiet på Stortinget.
Kommunevalget for to år siden ble en suksess. Med 4,2 prosent fikk partiet et nasjonalt gjennombrudd. Det toppet seg med byrådsmakten i Oslo sammen med Ap og SV. I valgkampen nå kan Rasmus Hansson og hans grønne rebeller vise til at partiet har bidratt til å gjøre landets hovedstad mer miljøvennlig.
Motsatt det mange sikkert tror, var det ingen grønn bølge som fikk MDG inn på Stortinget for fire år siden. Det har i det hele tatt ikke vært noe grønt valg siden stortingsvalget i 1989. Den gangen var det SV som fikk miljøgevinsten. Ved valget i 2013 var det regjeringsspørsmålet og valgkampenes gjengangere «helse, eldre og skole» som dominerte debatten. Miljø kom langt ned på lista over saker velgerne var mest opptatt av. Det var i det hele tatt en kjedelig valgkamp som ikke engasjerte velgerne i særlig grad. Ifølge valgforskerne Bernt Aardal og Johannes Bergh var valgkampen i 2013 mindre viktig enn de vi har hatt i nyere tid.
De store partiene og de tonegivende mediene hoppet i fellesskap over klimasaken. Det kan endre seg ved dette valget. Etter Parisavtalen og nye alarmerende signaler om dramatiske klimaforandringer, vil en valgkamp uten klimasaken være meningsløs. Partier med klare standpunkter til aktuelle saker går som regel fram. Et godt eksempel er Sp som stadig vinner nytt terreng på grunn av sin kraftige motstand mot sentralisering.
I 2013 hadde den rødgrønne regjering tapt valget før valgkampen startet. Denne gangen ligger det an til jevn kamp mellom den rødgrønne og den borgerlige siden. Vi kan ikke se bort fra at Miljøpartiet kan havne i en vippeposisjon i Stortinget og dermed avgjøre om statsministeren skal hete Erna Solberg eller Jonas Gahr Støre. En drømmesituasjon for et lite grønt parti og et mareritt for de store vekstpartiene Ap og Høyre.