Jeg har selv kommet til at klimaforskerne sansynligvis har rett, og at det ikke er grunn til å sjanse på at de tar feil. Klimaforskningen kan kanskje bomme, men det vil likevel ikke være noe problem om det i år 2100 skulle vise seg at Carl I. Hagen får rett. Det finnes faktisk andre grunner enn utslipp av klimagasser som gjør det fornuftig å redusere den fossile energibruken allerede nå. Det tar ikke mer enn 100 år før all olje, gass og uran på kloden er brukt opp. Utsiktene til å finne nye, store energikilder er små.
Når jeg med et slikt pragmatisk syn likevel har prøvd å bidra litt i media, er det fordi klimadebatten tåkelegger viktige sider av norsk energipolitikk. Det viser seg nemlig at alarmister og klimafornektere merkelig nok - i hovedsak - er enige om bruken av fornybar energi. Fra sine respektive skyttergraver, og med motsatte klimastandpunkter, slåss begge parter for de samme, dårlige løsningene for norsk fornybar energi, riktignok med ulik begrunnelse. Miljøbevegelsen tror tiltakene vil gagne klimaet, mens klimarealistene tror Norge kan tjene penger på en svindyr energipolitikk som - vel å merke - norske strømkunder skal finansiere, gjennom økt strømpris og økt nettleie: Bygging av nye eksportkabler for kraft vi trenger selv, nedbygging av norsk natur med skoger av subsidierte og ulønnsomme vindmøller, billigsalg av småkraft og vindkraft til utenlanske oppkjøpere, nye ”smarte” strømmålere til 20 milliarder (til ingen nytte), el-biler som skaper like store støv- og astmaproblemer som andre biler, elektrifisering av sokkelen, uten betydning for klimaet, bio-energi med mye CO2, underordning av norsk fornybar energi (”arvesølvet”) under EUs forvaltning, for å nevne noe.
Det er venstresida og miljøbevegelsen som taper på dette. Høyresida får i pose og sekk: Både en uavkortet oljeutvinning og vår fornybare energi til tvilsom økonomisk spekulasjon.