Dronning Eufemias gate skulle bli Oslos paradegate for miljøvennlig transport. Det ble den – nesten.
Dronning Eufemias gate fungerer på mange måter. Den har egen trasé for trikk, kollektivfelt for buss, brede fortau, pent dekke og flotte trær. Men den svikter på ett punkt: Den fungerer ikke godt nok for syklister. Planleggingen av Dronning Eufemias gate startet tidlig på 2000-tallet. I reguleringsplanen fra 2003 står følgende: «Det legges til rette for sammenhengende sykkeltraseer fra øst til vest i Bispegata, Nyland allé [nå Dronning Eufemias gt] og Operagata, samt sydover i Lohavngata». Resultatet 12 år senere er at i en gate som er 43,7 meter bred er kun tre meter satt av til sykkelfelt. Trær og kantstein har fått mer plass enn syklister.
Sykkelfeltene i Dronning Eufemias gate er smale og føles utrygge. Det går 1.400 busser i døgnet gjennom den 700 meter lange gata, i tillegg til biltrafikk. Da holder det ikke med 1,5 meter brede sykkelfelt. Løsningene som ble valgt tidlig i planprosessen, er i tråd med datidens krav til sykkelveier, men harmonerer ikke med Oslos nye mål om at 16 prosent av reisene skal skje med sykkel innen 2025.
Selv om de statlige retningslinjene (Sykkelhåndboka) er revidert etter at Dronning Eufemias gate ble planlagt, henger staten fortsatt etter foregangsland som Danmark og Nederland. All erfaring viser at når man utvider veikapasiteten, så øker også trafikkmengden. Ved å bygge sykkelveier som føles trygge, med god kapasitet og høy fremkommelighet, vil sykkeltrafikken øke. Oslo kommune er derfor i gang med å lage våre egne, lokale retningslinjer, slik at fremtidens sykkelveier blir av en høyere standard. Dersom vi hadde planlagt Dronning Eufemias gate i dag, ville vi valgt en løsning der syklistene er atskilt fra busser og biler, i en såkalt sykkelbane ved siden av fortauet.
Erfaringen fra Dronning Eufemias gate viser at selv ikke byens bredeste gate er bred nok hvis det er feil rekkefølge på prioriteringen av trafikantgrupper. Målet om at fotgjengere, syklister og kollektivtransport skal prioriteres foran privatbil, må heretter ligge til grunn for all trafikkplanlegging, og sykkelhensyn må inn i planene fra start. Dersom planer ikke er gode nok, må de sendes i retur. Dette er grunnen til at jeg har bedt om at planen for Storokrysset skal tegnes opp på nytt med en bedre løsning for syklister og fotgjengere. Jeg vil også gjennomgå andre eldre planer slik at vi ikke får flere «Dronning Eufemias gater» i Oslo.