Innlegget er skrevet i samarbeid med Ika Kaminka, leder i Norsk Oversetterforening
Over halvparten av oss er selvstendig næringsdrivende, men ikke nødvendigvis fordi vi har valgt det, mange av oss skulle veldig gjerne heller vært arbeidstakere med fast, trygg inntekt og sykelønn og pensjonsordning!
Vi opplever stadig oftere at oppdragsgiverne forlanger at arbeidet må utføres i egen næring, det er enklere og billigere for dem. Vegrer vi oss, risikerer vi å miste oppdraget. Sier vi ja og blir næringsdrivende, mister vi trygderettigheter, står uten yrkesskadeforsikring og opplever at arbeidsmiljøloven og fremforhandlede tariff- og normalavtaler ikke gjelder.
Selvstendig næringsdrivende som rammes av sykdom eller ulykke, har vesentlig dårligere sykepengedekning enn arbeidstakere og frilansere, bare 65 prosent sykepengedekning fra 17. dag. Frilansere får 100 prosent dekning fra 17. dag og arbeidstakere får 100 prosent dekning fra første dag.
Blir du langtidssykemeldt, er 65 prosent av en lav kunstnerinntekt – på for eksempel 185.000 – nesten umulig å leve av. Og med den inntekten har vi rett og slett ikke råd til å tegne egen sykeforsikring.
Norge trenger kunst, kultur og mennesker som våger å satse. Men de som går i bresjen og tar risiko må ha et bedre sikkerhetsnett enn de har i dag! Vi trenger sosiale rettigheter som er tilpasset dagens ulike arbeidsroller og som gir trygghet og forutsigbarhet for alle. Hvor lenge skal vi straffes for at vi liker jobben vår?
Et lite, men viktig skritt for å trygge kunstnernes økonomi, er å øke sykepengedekningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) til 100 prosent fra 17. sykedag.