Annonse
Annonse

Snorre Valen

Mer sosialisme!

Publisert 30. mars

SV skal bli et bredt sosialistisk parti.

Vi har hatt en traurig vinter, og nå starter gjenreisinga. Hva er et sosialistisk parti i 2012, bør vi spørre oss. Jeg tror vi skal si mer «ja» og mindre «nei». Ta oppgjør med moralismen og sneversynet som preger norsk politisk debatt. Vi skal vise sammenhengene mellom vår tids store utfordringer, den økonomiske krisa og klimakrisa, og snakke mer om løsningene, de positive klimatiltakene, det mer rettferdige økonomiske systemet vi ønsker oss, og mindre om dommedag.

Og ikke minst: Jeg tror et sosialistisk parti i vår tid er et parti som i alt vi gjør søker å bekjempe urettferdighet og forskjeller. For forskjeller skaper utrygge samfunn, og utrygge mennesker.

Vi blir kjent med forskjeller lenge før vi er voksne. Forskjeller banker skam inn barn fra de er små, skam over å ikke ha merkeklær, ikke kunne være med på klassetur eller skam over å ha en mor eller far som drikker eller slår. Skam over inkassoregningene som tårner seg opp på kjøkkenet.

Og av omgivelsene får de ofte høre at slik er det bare. At forskjellene er noe man kan for selv. At man er sin egen lykkes smed, og at foreldrene dine ikke er gode nok om de ikke har penger nok.

Sosialisme er et politisk svar på hvorfor det er slik, og hva vi kan gjøre med det. Sosialisme er hvordan vi forteller disse menneskene at skammen er unødvendig. At vi har et felles ansvar for hverandre. At forskjeller er til fordi noen tjener på det, ikke fordi som havner nederst kan for det selv. Sosialist blir du den dagen hjertet ditt oppdager urettferdigheten i verden, den dagen hodet forstår hvorfor det er slik og den dagen hendene dine vil gjøre noe med det.

Høyresiden bruker ofte «sosialisme» som skjellsord - de tror det er noe man skremmer med. For meg er sosialisme en hedersbetegnelse. Sosialisme er vårt politiske prosjekt, summen av grepene vi vil gjøre for å skape en bedre hverdag og et mer rettferdig samfunn.

Retten til bolig. En boligpolitikk som kommer unge til gode. Retten til trygghet i arbeidslivet og fast arbeid. Solidariteten med vennene våre i andre land, som står overfor problemer langt større enn våre egne. Kvinners grunnleggende rettigheter, som fortsatt krenkes hver dag i store deler av verden. Sosialisme er å avvise veldedigheten og bygge samholdet.

Sosialisme er når hjerte, hender og hode jobber sammen for noe som er større enn deg selv.

Et sånt parti skal vi være.

Det er kanskje ikke så sexy å være opptatt av arbeidsmiljø.

Et traust, tålmodig arbeid gjort av hundretusenvis av fagorganiserte og tusenvis av tillitsvalgte over mange, mange år har sørget for ordentlige arbeidsforhold og ordentlig betaling. Nå kjemper de den samme kampen mot EUs vikarbyrådirektiv.

Høyresida er ofte flinke til å finne på flotte ord for den samfunnsutviklinga de ønsker. «Fleksibilitet». «Dynamikk». «Frihet for individet». Felles for høyresidas hurraord er at de tildekker virkeligheten som ligger bak. «Fleksibiliteten» er i bunn og grunn eiernes og sjefenes mulighet til å slippe å forholde seg til godt organiserte arbeidere som står sammen om en sak. For ikke å snakke om det «dynamiske» i å kunne hente folk inn og ut av jobber, bryte opp naturlige kollektiv og ha billigere arbeidskraft tilgjengelig når en trenger det.

Et argument jeg hører fra høyresida i debatten om vikarbyrådirektivet er at flere faste ansettelser og mindre bruk av vikarer vil være til hinder for unge som vil inn på arbeidsmarkedet. Hørt slikt tull! Det trygge arbeidslivet i Norge, det som har medvirket til at ungdomsledigheten i Norge er lavere enn de aller fleste andre steder, skal altså brytes opp og erstattes med mer usikkerhet for å gi de unge «større muligheter».

Et annet argument for vikarbyrådirektivet er at det skal sørge for bedre arbeidsvilkår for vikarer. Det er ingen som er mot det. Men 1,3 millioner organiserte arbeidstakere er bekymret for at døra skal settes på vidt gap for uthuling av både arbeidsmiljøloven og muligheten til å begrense bruk av vikarer, og dermed begrense muligheten for fast jobb. Fast jobb gir deg trygghet. Fast jobb gir ekte frihet - friheten til å oppfylle boligdrømmen, få lån, leve uten stadig bekymring for neste måned eller neste år.

En ting er at Høyre synes et mer oppstykka arbeidsliv er flott. De er kapitalistenes parti. Men at Arbeiderpartiet egentlig skal ønske seg dette, har jeg problemer med å forstå. I valget mellom lojalitet til den markedsliberalistiske eliten i Brussel, og til de organiserte arbeiderne som stemmer rødgrønt nettopp fordi vi kjemper deres sak, burde jo valget være enkelt.

SV har stått på hele veien for et anstendig arbeidsliv. Vi har slåss gjennom ei vikarpakke som kommer til å styrke norsk arbeidsliv - og vikarene. Men vikarbyrådirektivet slåss vi mot. Vi står last og brast med LO, YS og Unio. Den tid er forbi der beslutninger i norsk arbeiderbevegelse kan tas ovenfra og ned. Grasrotopprøret i LO viser vitaliteten i norsk arbeiderbevegelse. Det bør venstresida på Stortinget følge godt med på. Og venstresida på Stortinget bør stemme deretter. Vi får se hva Arbeiderpartiet ender med å gjøre. I SV vet vi hvor vi står: På fagbevegelsens side.

Et bedre liv

Publisert 3. februar

De som sutrer over klimatiltak bør heller tenke over hvor fett det blir med et bedre liv.

Bedre framkommelighet! Busser som går oftere, bybaner som holder tida og frakter deg komfortabelt fram. Tog med kapasitet til å frakte de stadig økende mengdene pendlere. Lyntog som omdefinerer sentrum og periferi, opprettholder bosetting i distriktene og blir et alternativ til flyets mas, køer, sikkerhetskontroller og forsinkelser. Reinere luft i byene, giftlokk som forsvinner, tusenvis av mennesker som slipper pusteproblemer.

Bedre liv! Bygg med bedre luft og lavere strømforbruk. Lavere strømregninger som følge av smarte styringssystemer for strøm, som reduserer forbruket ditt uten tap av komfort. Eller lavere strømforbruk fordi varmen din kommer fra det lokale fjernvarmeanlegget, som den fantastiske EnergiParken i Akershus der lokale biovarer gir klimanøytral varme, bidrar til lokale arbeidsplasser og skaper landemerker i store solfangeranlegg som ikke står trangere enn at sauene fortsatt kan beite der.

Skit blir til gull! Fra å være en kilde til lokal forurensning og overgjødsling kan kuskiten bli drivstoff til bussene våre. Råvaren som blir igjen, etter at gassen er hentet ut, er raffinert gjødsel som gir bedre forvaltning av jordsmonnet. Samme type gass kan hentes ut av de gamle søppeldeponiene våre og bli en kilde til energi – med arbeidsplasser på kjøpet.

Industriarbeidsplasser! Norge konkurrerer ikke på lønn. Vi konkurrerer  på å være best. Norsk industri er en suksesshistorie, vi har gått foran i å ta i bruk ny teknologi og kutte klimagassutslipp i industrien. Nå ønsker industrien nye tiltak, slik at de kan bli enda bedre. Slik sikrer vi industriarbeidsplassene våre.

Enkelte prøver å si at klimatiltak er dyrt. En svær utgift. «Sjølpining», sier noen. Bare vondt og fælt. Mer sur og defensiv går det ikke an å bli. Vi har muligheten til å bli et renere, enklere, mer komfortabelt og tryggere samfunn, og på kjøpet få mye lavere klimagassutslipp. Det er solidaritet og egeninteresse på samme tid. I min levetid risikerer vi å ødelegge menneskenes livsgrunnlag, på grunn av kortsiktig tankegang.

Her i Norge har vi den snevreste debatten av alle, der «klimatiltak» er blitt synonymt med lidelse og nød. Snakk om tullprat. Vi er de heldigste i verden. For vi har muligheten til å gå foran, vise at vi får til det hele verden må greie: Å kutte utslippene kraftig for å redde jordas livsgrunnlag, samtidig som vi lever gode liv. Det er nok av sure 50-åringer som bærer seg over hvor vondt og vanskelig dette er å få til. La dem holde på. De bør tenke mer på barnebarna sine. Og hvor fett det vil bli med bedre framkommelighet, nye og trygge arbeidsplasser, reinere luft og bedre liv.

Myten slår sprekker

Publisert 2. februar 2011

Sjøkabel står ikke i veien for fornybar energi, ifølge masterapportene. De er en seier for oss som hele tiden har ment at beslutningsgrunnlaget i fjor sommer var for tynt.

Debatten om kraftlinjer i Hardanger tar seg naturlig nok opp igjen etter at de grundige utredningene nå er lagt fram. Det er bra, og det er en seier for oss som hele tiden har ment at beslutningsgrunnlaget i fjor sommer var for tynt.

SV har alltid vært opptatt av at store naturinngrep som slike kraftlinjer ikke gjøres uten grundig utredning og lokal forankring. Derfor ba vi om at det skulle settes ned en uavhengig utredning av trasevalg og behov for nye kraftlinjer gjennom Hardanger. Og det ble gode rapporter: De er svært grundige, faglig solide, og byr på ny kunnskap og nye perspektiver i debatten.

Det er ingen overraskelse at kraftlinjer blir dyrere om man legger de på havbunnen. Men like interessant er det å se at myten om at sjøkabel står i veien for fornybar energi slår sprekker. Og ”utvalg 3” har nye og viktige analyser av forsyningssikkerheten i Bergensområdet.

Nå er det mange som løper om kapp om å konkludere i saken. Det mener jeg er galt. Er det en ting vi skylder både ekspertene som har gjort dette arbeidet, og ikke minst befolkninga i Hardanger og Hordaland, så er det å sette oss grundig inn i arbeidet som er gjort. Derfor skal regjeringen ha høring om saken 10. februar – og der må alle interesserte sørge for å bli hørt.

Det er viktig at utbyggingssaker av denne typer får bedre forankring framover. Personlig mener jeg vi på nytt må vurdere om ikke plan- og bygningsloven er et bedre egna instrument for å regulere kraftlinjeutbygging. Da vil lokaldemokratiet få mer å si, tidligere i prosessen.